Remove ads
Piggsvinfamilien (Erinaceidae) eller piggsvindyr (Erinaceomorpha) er familie med pattedyr (Mammalia) som grupperes som insektetere (Eulipotyphla) og omfatter flere arter i både Eurasia og Afrika. Omkring to tredjedeler av artene har karakteristiske pigger i stedet for vanlig pelsbehåring. En art finnes i Norge.
| Piggsvinfamilien | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Piggsvin, Erinaceus europaeus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Erinaceidae Fischer, 1814 | |||
| Synonymi | |||
| Erinaceomorpha | |||
| Populærnavn | |||
| piggsvinfamilien[1], piggsvindyr | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Insektetere | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 24[2] | ||
| Habitat: | terrestrisk, fossorial | ||
| Utbredelse: | Eurasia og Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Piggsvindyr har lang og spiss snute og er terrestriske sålegjengere, som både kan klatre og svømme. De har moderat store øyne og ører. Alle artene har fem tær på hver fot, unntatt Atelerix albiventris som kun har fire tær på hver fot. Derfor kalles denne arten ofte firetåpiggsvin.
Som andre insektetere er artene stort sett nattaktive og har fossorial adapsjon, men noen rottepiggsvin (Galericinae) kan også være aktive på dagtid. Noen arter har dessuten vinterdvale. Hos noen arter er fortennene forstørret, men ikke i samme grad som spissmusene.
Kroppsformen er rund og pelshårene hos egentlige piggsvin (Erinaceinae) består på oversiden og hodet av spisse pigger av keratin. Piggene er omdannede hårstrå som er hule. På undersiden har de vanlig pels. Piggene er ikke giftige, men utgjør et effektivt ytre forsvarsverk for artene, som typisk ruller seg sammen til en «ball» (med piggene ut) når de føler seg truet. Hodet og lemmene trekkes inn i «ballen». Som andre pelsdyr røyter også piggsvin, men ikke sesongvis. Derimot røyter de gjennom hele året, og mister en og en pigg. Rottepiggsvinene han normal pels over hele kroppen. Når de føler seg truet avgir de vond lukt som et forsvar.
Piggsvindyr er insektetere, men spiser også mye annet, for eksempel virvelløse dyr, reptiler, åtsler, røtter og frukt. De fleste artene kan derfor hevdes å være altetere.
Remove ads
.jpg)
Slektskap mellom insektetere
Inndelingen av Eulipotyphla følger Brace et al. (2016) og inkluderer den utdødde familien Nesophontidae.[3] En studie fra 2002 bekrefter at spissmus og piggsvin er søstergrupper.[4] Slektstreet under inkluderer de fire eksisterende familiene og følger Roca et al., 2004.[5] Brandt et al. (2016) bekrefter gjennom sin forskning med mitokondrielt DNA at Solenodontidae har en basal posisjon i treet.[6]
| Eulipotyphla |
| ||||||||||||||||||||||||
Systematisk inndeling
Inndelingen av piggsvinfamilien følger Wilson & Reeder (2005),[7] men den regnes ikke som avklart.[8] Familien er inndelt i to underfamilier og 10 slekter, med til sammen 24 arter. Norske navn på artene er ikke offisielle navn, men kun en midlertidig beskrivelse.
Treliste
- Eulipotyphla, insektetere
- Erinaceidae, piggsvinfamilien (2 underfamilier, 10 slekter, 24 arter)
- Erinaceinae, egentlige piggsvin (5 slekter, 16 arter)
- Atelerix, afrikanske piggsvin (4 arter)
- A. algirus, algerpiggsvin
- A. albiventris, firetåepiggsvin
- A. frontalis, sørafrikapiggsvin
- A. sclateri, østafrikapiggsvin
- Erinaceus, eurasiske piggsvin (4 arter)
- E. amurensis, amurpiggsvin
- E. concolor, østpiggsvin
- E. europaeus, piggsvin eller vestpiggsvin
- E. roumanicus, hvitbrystpiggsvin
- Hemiechinus, (2 arter)
- H. auritus, langørepiggsvin
- H. collari, indisk langørepiggsvin eller halsbåndpiggsvin
- Mesechinus, (2 arter)
- M. dauuricus, daurianpiggsvin
- M. hughi, shaanxipiggsvin
- Paraechinus, (4 arter)
- P. aethiopicus, ørkenpiggsvin
- P. hypomelas, brandtspiggsvin
- P. micropus, indiapiggsvin
- P. nudiventris, barbukpiggsvin
- Atelerix, afrikanske piggsvin (4 arter)
- Galericinae, rottepiggsvin (5 slekter, 8 arter)
- Echinosorex
- E. gymnura, månerotte eller gymnur
- Hylomys, (3 arter)
- H. megalotis, langøregymnur
- H. parvus, dverggymnur
- H. suillus, korthalegymnur
- Neohylomys
- N. hainansensis, hainangymnur
- Neotetracus
- N. sinensis, spissmusgymnur
- Podogymnura, (2 arter)
- P. aureospinula, dinagatgymnur
- P. truei, mindanaogymnur
- Echinosorex
- Erinaceinae, egentlige piggsvin (5 slekter, 16 arter)
- Erinaceidae, piggsvinfamilien (2 underfamilier, 10 slekter, 24 arter)
Internt slektskap
De interne slektskapsforholdene mellom slektene i piggsvinfamilien må ifølge He et al.(2012) regnes som uavklarte, selv om Erinaceinae og Galericinae har støtte som distinkte underfamilier.[8] Likeledes støttes at kladen med slekten Hylomys også inkluderer de to artene Neohylomys hainansensis og Neotetracus sinensis, samt at slektene Atelerix og Erinaceus er søstergrupper.[8]
| Erinaceidae |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Remove ads
Beskrivelsen piggsvin brukes også om dyr som ikke tilhører piggsvinfamilien, men har lignende hårpigger. Dette gjelder blant annet hulepiggsvin og trepiggsvin, som er to ulike familier med gnagere, og maurpiggsvin, som er kloakkdyr.
Innenfor zoroastrismen har piggsvinet en fremskutt plass, da det tilbringer mye av sin tid med å fortære insekter, som denne religionen anser som mørkets myldrende yngel. Ett av djevelens tilnavn, Belsebub, er egentlig Baal Zebul (= herre over fluene, fluenes herre).[9]
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads