norsk folkeminnesamler og marinbiolog From Wikipedia, the free encyclopedia
Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) var en norsk folkeminnesamler, forstmann og naturviter. Gjennom sitt samarbeid med ungdomsvennen Jørgen Moe ble han den ene parten i forfatterparet Asbjørnsen og Moe, som hovedsakelig er kjent for sin innsamling og nedtegning av norske folkeeventyr. Asbjørnsens litterære verk øvde innflytelse på samtidig norsk skjønnlitteratur.[11][12] Asbjørnsen var også opptatt av mange praktiske og naturvitenskapelige spørsmål.
| Peter Christen Asbjørnsen | |||
|---|---|---|---|
_b_161.jpg) | |||
| Født | 15. jan. 1812[1][2][3][4] Christiania (Danmark-Norge) | ||
| Død | 6. jan. 1885[1][4][5][6] (72 år) Christiania (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[7][8] marinbiolog, barnebokforfatter, forstmann, eventyrsamler | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Det Kongelige Frederiks Universitet[9] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[2] | ||
| Språk | Norsk,[10] dansk | ||
| Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Pseudonym | Clemens Bonifacius | ||
| Periode | 1835-1884 | ||
| Debut | Norske eventyr og sagn i NOR (1838 - postdatert) | ||
| Påvirket av | Brødrene Grimm | ||
| Påvirket | Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Moltke Moe, m.fl. | ||
Under pseudonymet «Clemens Bonifacius» utga han i 1864 kokeboken Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog. Pseudonymet er latin for «den milde velgjører».[13] I andre utgave (1865) ble sopp for første gang i Norge omtalt som et bidrag til matauk.[14]
Asbjørnsen gjorde Charles Darwin kjent i Norge gjennom blant annet en bokanmeldelse i 1861 i bladet Budstikken. Asbjørnsen dokumenterte problemer med grantørke og barkebiller, et tema hans kollega Jacob Bøckmann Barth fulgte opp 20 år senere. Asbjørnsen og Barth ble æresmedlemmer i Den norske forstforening da denne ble stiftet i 1881.[15]
Peter Christen Asbjørnsen var sønn av Anders Asbjørnsen og Thorine Elisabeth født Bruun. Faren var glassmester og instrumentmaker og virket dessuten som inspektør for Kristianias vannverk. Han var dessuten en av stifterne av Det kgl. Selskab for Norges Vel. Videre var han den privatpersonen som donerte mest penger til å få etablert et universitet på norsk jord; Det kongelige Frederiks Universitet ble innviet i 1811 som resultat av Anders Asbjørnsens og andre meseners gavmildhet.[13]
Anders Asbjørnsen eide en bygård på adressen Dronningens gate 26, og der vokste Peter Christen Asbjørnsen opp.[13] Imidlertid mistet Anders Asbjørnsen store deler av sin formue i finanskrisen som fulgte i kjølvannet av Napoleonskrigene. Han måtte selge gården i Dronningens gate, og starte på nytt på adressen Grønland 28, der stiftelsen «Asylet» senere ble etablert.[13]
Ettersom Peter Christen tidlig interesserte seg for andre ting enn skolefagene, ble han tatt ut av borgerskolen og sendt på et privat artiumkurs på Norderhov, hvor han traff Jørgen Moe. De to ble venner for livet og inngikk på norrønt vis en pakt som gjorde dem til «blodsbrødre». Asbjørnsens syn på Darwins lære og 40 års samboerskap med Mathilde Andersson satte vennskapet med teologen Moe på prøve.[16]
Etter artium var Asbjørnsen huslærer i Gjerdrum på Romerike, og her var det han tok til å skrive opp sagn og eventyr. Han kom i kontakt med presten Andreas Faye som hadde utgitt en samling Norske Sagn i 1833. Mot slutten av året 1837 offentliggjorde Asbjørnsen en første prøve på eventyr og sagn i heftet Nor, En Billedbok for den norske Ungdom. Men stilen ble ansett for å være unorsk og famlende, siden han prøvde noe nytt med å bruke norske former. Nå begynte han også samarbeidet med Moe om innsamling og bearbeiding av eventyr.
Asbjørnsen var romantiker for så vidt som han var opptatt av folkeminner og mente at fortellingene var uttrykk for folkeånden. Hans fag var imidlertid zoologi og botanikk, slik at hans sakkunnskap gav naturskildringene en nøktern tone. Rammefortellingene til «huldreeventyrene» - som En Aftenstund i et Proprietærkjøkken - gir livsnære folkelivsskildringer. Til forskjell fra sitt forbilde Steen Steensen Blicher tegnet han helst typer, og ikke sjelden karikaturer.
Asbjørnsen fortsatte med å publisere sagn og eventyr inntil kort tid før sin død. Men store deler av hans livsverk ligger på andre områder. Han var en av de første havforskerne, studerte skogbruk i Tharandt i Tyskland, var en av Norges første forstmestere og en tid torvmester, og gjorde utredninger over skogsaken. Han ble sammen med Jacob Bøckmann Barth, Thorvald Mejdell, Jens Carl Hørbye og Johannes Museus Normann sendt av myndighetene for å studere skogbruk med sikte på å styrke forstkyndigheten i landet. Hans forfatterskap strekker seg fra folkeskrifter og populærvitenskapelige artikler, en reiseskildring fra Egypt og en kokebok. Kokeboka avfødte den såkalte «grautstriden» med Eilert Sundt, om hvorvidt norske bondekvinner hadde innsikt nok til å utnytte melet optimalt. Det var Asbjørnsen som introduserte Darwins utviklingslære for norske lesere gjennom en artikkel i Budstikken i 1861. I 1853 fant Asbjørnsen en sjøstjerne på 400 meters dyp i Hardangerfjorden; ingen hadde til da trodd at det fantes liv på denne dybden.[17][18]
Han gjorde bruk av et selvlaget redskap, og sjøstjernen kom opp i stumper og stykker, men lot seg sette sammen til en glinsende korallrød sjøstjerne med 11 armer, en ukjent art som minnet om fossilen Protaster, og nærmest et levende fossil.[19] Han ga arten navnet Brisinga endecacnemos; Brisinga etter Frøyas halssmykke[20] som Loke gjemte på havbunnen.
Sine nye utgaver av eventyr og sagn prøvde han stadig å gjøre norskere og mer muntlige i tonen, og det var hans ønske at de også i ettertiden skulle holde følge med språkutviklingen i landet. For senere diktning fikk hans naturskildringer og folkelivsbilder mye å si. Da studentene gikk for å hilse på ham ved 25-årsjubileet for førsteutgaven av huldreeventyrene, takket Bjørnstjerne Bjørnson ham med disse ord: «Gud skal vite det var blitt lite av meg, hadde ikke du vært her.»
Den danske litterat Carl Andersen ga i forbindelse med en biografisk skisse han skrev for danske Illustreret Tidende i 1865, følgende oversikt over Asbjørnsens mange utmerkelser: «...videnskabelige Foreninger have kappedes om at optage ham i deres Midte. Han er saaledes Medlem af det kongelige norske Videnskabernes Selskab i Throndhjem; det finske Literaturselskab i Helsingfors; det naturvidenskabelige Selskab Isis i Dresden; den kongelig sachsiske Forening til Undersøgelse og Vedligeholdelse af fædrelandske Oldsager; Foeningen for tydsk Kulturhistorie i Weimar; den naturvidenskabelige Forening i Hamburg; den k. k. Rigsforstforening og den k. k. Forening for Zoologi og Botanik i Wien, og han er Æresmedlem af Naturforskernes Selskab i Leipzig.»[21] Han ble også gjort til det første æresmedlem av Den Norske Turistforening.[22]
Peter Christen Asbjørnsen er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.
Asbjørnsenselskapet er en forening som ble stiftet på Asbjørnsens fødselsdag, tirsdag 15. januar 2008. Selskapet har primært til formål å fremme kunnskaper om Asbjørnsens mangfoldige liv og virke, blant annet ved utgivelse av årsskriftet Juletræet, og gjennom ekskursjoner langs Asbjørnsens vandringsruter.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
