Alderspensjon

Alderspensjon er et sosialt gode som mange land gir innbyggere som har oppnådd en viss alder. Alderspensjon må vurderes å utgjøre et viktig sosialt og velferdsmessig gode. De land som ikke har slike ordninger, eller har ordninger med svært lav kompensasjonsgrad, opplever ofte stor sosial nød blant sine eldre innbyggere. Ettersom det fødes færre barn og levealderen stadig øker, er det blitt innført ny fleksibel alderspensjon i Norge fra 2010. Alderpensjonen i Norge kan tas ut fra fylte 62 år, men det er mange som velger å jobbe lenger og gå av med pensjon når de er 67, som er pensjonsalderen.

Pensjonsalderen varierer mye i de land som faktisk har en slik ordning.

Offisiell pensjonsalder og faktisk, gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet i Europa i 2005^[1]

Land	Pensjonsalder	Gj.sn avgangsalder
Island	67	66,3
Norge	67*	63,1
Irland	66	64,1
Sverige	65	63,7
Portugal	65	63,1
Storbritannia	65	62,6
Sveits	65	62,5
Spania	65	62,4
Finland	65	61,7
Nederland	65	61,5
Belgia	65	60,6
Østerrike	65	59,8
Italia	65	59,7
Luxembourg	65	59,4
Hellas	58	61,7
Danmark	65	60,9
Tyskland	65	61,3
Frankrike	60	58,8

* (fleksibel fra 2011, tabellen gjelder 2005)

Alderspensjon i Norge

I Norge ytes alderspensjon etter lov om folketrygd til personer over 67 år. Pensjonsordningen er en viktig del av det norske velferdssystemet. Med en pensjonsalder på 67 år har Norge høyere pensjonsalder enn mange andre land, men det norske pensjonssystemet regnes i alt vesentlig for å være et godt system. Dette både i forhold til sosial utjevning og fordeling mellom generasjonene.

Pensjonen beregnes etter hva man tidligere har opptjent av pensjonspoeng fra man fylte 16 år til 67 år. Beregningen foretas av NAV.

Pensjonen er delt i tre ulike deler, grunnpensjon (som alle som har vært medlem av folketrygden i 40 år får), tilleggspensjon (som beregnes etter opptjente pensjonspoeng) og forsørgingstillegg (for den som forsørger barn under 18 år eller ektefelle uten inntekter). Tilsammen utgjør dette alderspensjon.

Alle er sikret en minstepensjon selv om de aldri har opparbeidet pensjonspoeng, eller antallet pensjonspoeng er lavt. De får da et særtillegg i tillegg til ovennevnte deler av pensjonen.

Personer mellom 67 og 70 år kan ikke ha en pensjonsgivende inntekt som er større en 2 ganger folketrygdens grunnbeløp, pr. mai 2009 utgjør dette om lag kr 145 000, ved siden av 100% pensjon. Er inntekten høyere blir pensjonen redusert. Etter fylte 70 år kan man tjene ubegrenset samtidig som man mottar full alderspensjon.

Pensjonen oppreguleres årlig ved endringer i grunnbeløpet. Pensjonen er skattepliktig som annen inntekt, men trygdeavgiften er laveste sats. Utbetaling skjer månedlig den 20.

Finansieringen av pensjonen er basert på et «pay-as-you-go»-system. Det vil si at det er dagens yrkesaktive som dekker utbetalingene til dagens pensjonister. Den demografiske strukturen i Norge tilsier at det blir færre og færre yrkesaktive bak hver alderspensjonist.

Den enkelte kan selv finne ut hva alderspensjonen vil komme til å utgjøre. NAV tilbyr et beregningsprogram på sine nettsider.

Per september 2017 var det 912 000 alderspensjonister i Norge.^[2]

Ny alderspensjon

Pensjonskommisjonen har lagt frem forslag til endringer i reglene, og Stortinget vedtok våren 2009 endringer til det som ofte går under betegnelsen pensjonsreformen. Dette berører først og fremst yngre personer som vil få sin alderspensjon beregnet utelukkende etter nye regler. Lov om ny fleksibel alderspensjon innføres gradvis fra 2010.

Referanser

1. regjeringen.no – Notat fra Statistisk sentralbyrå: Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv
2. NTB, (NTB) (10. november 2017). «Økte satser gir flere minstepensjonister». smp.no. Besøkt 11. november 2017.