Pelusium

Pelusium (gresk Pelousion, Πηλούσιον; oldtidsegyptisk Senu; moderne arabisk Tell el-Farama) var en by i den østligste delen av Nildeltaet i østlige Egypt, rundt 30 km sørøst for den moderne havnebyen Port Said.

Av de betydelige byene i oldtidens Egypt var Pelusium den byen som lå lengst øst i Nedre Egypt, beliggende på østlige bredden av Nilen, Ostium Pelusiacum, som også ga dens navn. Pelusium var hovedstad i 14. Nomet i Nedre Egypt. Den ligger langs Via Maris («Havvegen»), den gamle handelsvegen som også er nevnt i Bibelen. Den egyptiske festningen Tjaru ved «Horus' veg» lå ikke langt unna, vest for Pelusium.

Pelusium lå på sjøsiden og sumpene i deltaet, omtrent fire km fra havet. Ostium Pelusiacum ble kvalt av sand så tidlig som 100-tallet f.Kr. og kystlinja er i dag strukket seg bortenfor dens omfang og grenser i oldtiden slik at byen, selv på 200-tallet e.Kr., lå minst 6-7 km fra Middelhavet.

Dagens ruiner, som har ingen særskilt interesse er funnet ved Tineh, i nærheten av Damietta.^[1]

I 2022 fant man et tempel bygget for Zeus-Kaios. Inskripsjoner tyder på at den romerske keiseren Hadrian, som styrte fra år 117 til 138, sørget for å få templet renovert.^[2]

Oldtidsbyens navn

Pelusium er det latinske navnet på byen, og alternative navn for oldtidsbyen, foruten de allerede nevnte, er blant annet egyptiske og koptiske Paramoun (som betyr «Amuns hus eller tempel»), Sena og Per-Amun, kaldeariske og hebraiske Sin, og arameiske Seyân. Byen nevnes som Sin (eller Synd) i Esekiels bok i Det gamle testamente,^[3] og dette ordet, foruten dets egyptiske benevnelse Peremoun eller Peromi, og dets greske Pelousion konnoterer en by av gjørme eller leire (sammenlign med koptiske omi, «leire»).

Handelsby og grensefestning

Det viktigste produktet som byen forhandlet til nabolandene var lin, linum Pelusiacum^[4] som både var produsert i store mengder og i meget god kvalitet. Byens navn har gitt opphav til det norske ordet bluse via franske blouse (overdel av kvinne- eller mannsdrakt), avledet fra middelalderlatin pelusia som hadde betydningen «plagg fra Pelusium».^[5] Det var imidlertid som grensefestning langs fronten, og som nøkkelen til Egypt at Pelusium ble vurdert av Syria og krefter til sjøs, og som et sted med stor styrke var Pelusium mest bemerkelsesverdig. Fra dets lokalisering var byen direkte utsatt for angrep fra Egypts fiender. Flere betydelig slag ble utkjempet ved dens bymurer, og den ble ofte beleiret og erobret.

Historiske hendelser

Sankerib, konge i Assyria, 720-715 f.Kr., kom fra Midtøsten mot Pelusium, men trakk seg tilbake uten kamp i møte med byens murer. Hendelsen er nevnt i Jesajaboken i Det gamle testemente og av Herodot^[6] og Strabo.^[7]

I år 369 f.Kr. ble Pelusium angrepet og erobret av perserne. Byen hadde da en garnison på 5000 gresk leiesoldater under ledelse av Philophron.^[8]

I år 55 f.Kr. beseiret Marcus Antonius, den gang som general over kavaleriet til den romerske prokonsul Gabinius, den egyptiske hæren og gjorde seg selv som herre over byen.^[9]

I år 48 f.Kr. ble Pompeius myrdet i Pelusium.

I 1117 herjet Baldwin I av Jerusalem, en av lederne i det første korstog og den første som ble titulert konge av Jerusalem, byen og raserte den fullstendig. Han døde derimot kort tid etterpå av matforgiftning etter å ha spist en rett av lokal fisk.

Kalifene som hersket over Pelusium etter korsfarerne neglisjerte havnen, og fra muslimenes periode forsvant Pelusium fra historien, men hadde da lenge vært i nedgang og forfall.

Referanser

1. Champollion, Jean-François: l'Egypte, vol. ii. s. 82; Dénon, Vivant: Description de l'Egypte, vol. i. s. 208, iii. p. 306.
2. «Ancient temple dedicated to Zeus unearthed in Egypt», Live Science, 27. april 2022
3. Nettbibelen: Esekiels bok 30:15 Arkivert 3. mai 2011 hos Wayback Machine.: «Jeg lar harmen gå ut over Sin, den sterke festningsby i Egypt, og utrydder folkemengden i No. Når jeg setter ild på Egypt, må Sin vri seg og skjelve.»
4. Plinius den eldre: Naturalis Historia xix. 1. s. 3
5. «bluse», Bokmålsordboka
6. Herodot ii. 141
7. Strabo xiii. s. 604
8. Diodorus Siculus xvi. 43.
9. Plutark: Anton. c. 3; Valerius Max. ix. 1.