Pays de Caux er et område i Normandie i Frankrike som består av den større delen av departementet Seine-Maritime i Normandie. Geologisk består av et krittplatå nord for elvemunningen til elven Seine og strekker seg til klippene ved kysten av Den engelske kanal. I øst grenser det mot Pays de Bray hvor strata i berget skinner gjennom.
Pays de Caux er et av de gjenværende steder hvor normannisk (bortsett fra Cotentinhalvøya) fortsatt snakkes og hvor Cauchois er en iøynefallende dialekt.
De største urbane områdene er Le Havre, Dieppe, Fécamp, Yvetot og Étretat.
Etymologi
På normannisk betyr caux kalk, eller i kjemisk forstand, kalsiumkarbonat. Til sammenligning er ordet på fransk chaux (det franske 'ch' blir uttalt som en engelsk 'sh'. Eksempel: Caux-dialektordet candelle er på engelsk candle og chandelle på fransk). Navnet på nabolaget Pays de Bray kommer fra et gallisk ord for mud eller slam. De synes å være navngitt etter den jord som skiller disse områdene; den ene med klebrig leire og den andre med tørr kalk, men det er kun en legende. I henhold til noe som vanlige i det tidligere Gallia er navnet avledet fra den galliske stammen som bodde her i oldtiden, caletene (eller Caleti). Det betyr «de harde folkene» eller «de djerve folkene», bretonsk kaled hard, walisisk caled hard. Dette folket er stundom betraktet som belgiere eller som armorikanere.
Geografi
Pays de Caux er et platå av kritt fra Øvre Cretaceous, som også former de nordlige og sørlige Downs i sørlige England. Overflaten er et bølgende platå, men sjøsiden har blitt erodert av havet slik at kysten er dannet av høye hvite klipper hvor de små dalstrøkene i innlandet danner bølgene i landskapet og blir beskåret og etterlater hva som er kjent lokalt som valleuses, skår med bratte sider mot klippene. De er mer eller mindre dype og noen danner steder for små byer som Étretat. Formasjonene etterlatt i de eroderte klippene har lenge tiltrukket seg billedkunstnere.
De viktigste byene i nord ligger ved kysten, Fécamp og Étretat. Dieppe ligger som den gjør på den samme geografiske forkastningen som dannet Pays de Bray. Denne forkastningen formet også en dyp havn som nordboere og vikinger fant da de først kom til området. Byene på platået er generelt små, og av disse ligger de større, som Yvetot, Bolbec og Lillebonne, mot sør på Rouen-Le Havre-aksen.
Befolkningstettheten i Pays de Caux ligger noe over det franske gjennomsnittet. De to mest tradisjonelle industriene er fiskerier ved kysten og utvikling av lin for veving på platået. Havnene i sør utviklet handel oppover elvene mot Rouen og etter at fiendskapet mellom Frankrike og Normandie hadde lagt seg, også med Paris. I nyere tid har urbaniseringen spredd seg fra Le Havre og fra de nye industrialiserte polder-områdene ved munningen av Seine.
Eksponeringen fra sjøvinden har satt sitt preg på den landlige arkitekturen i regionen; enkle bondegårder uten utsmykning, vanligvis inngjerdet av høye jordvoller, murer og trær.
Historie
Gallia
Julius Cæsar fortalte om sine militære kampanjer i sin bok Gallerkrigen (Bellum Gallicum) og ga der detaljer om caletene, forgjengerne til Cauchois, den stedlige befolkningen.[1]
Romersk Gallia
Arkeologi som er utført i nyere tid langs motorvegen A29 har avdekket flere gallo-romerske villaer. En av de mer betydningsfulle ligger ved Sainte-Marguerite-sur-Mer på kysten på veg mot Dieppe. Arkeologene fant et kompleks med flere rom, organisert rundt en kvadratisk plass. Flere av rommene hadde blitt utsmykket med mosaikker. I nord lå bad og andre rom som var blitt oppvarmet av hypokaustum. Materialene som ble benyttet var pisé (en blanding av leire og murstein som var presset ned til å danne en mur), leire bestående av en blanding av jord, mergel, strå og kanskje singel, foruten innramming med tømmer, noe som også er typiske materialer som ble benyttet i den senere bygningstradisjonen i området.
Selv om navnet virker delvis dansk var Lillebonne den viktigste byen til caletene, og bakgrunnen for navnet har sin årsak i den romerske byen som ble etablert med navnet Juliobonna. Den ble etablert under keiser Augustus og var kjent for sitt romerske teater.
Middelalderen
I tiden under merovingere ble Pays de Caux atskilt fra Talou, caletenes oldtidsby ble delt i enheter i betydningen latinske pagus. Fra dannelsen av grevskapet Rouen og av hertugdømmet Normandie i 911 bosatte det seg folk fra nord, hovedsakelig dansker, men kanskje en del nordmenn, i et relativt stort antall i området og etterlot et varig preg på den stedlige dialekten, men også på den etniske sammensetningen av normannerne i Pays de Caux.
Manoir og châteaux på 1400- og 1500-tallet
Et manoir (herskapshus) er i prinsippet boligen til en lensherre, men var vanligvis ikke befestet. Siden hundreårskrigen hadde disse landsens herskapsboligene ikke tårn og festningsvoller. Artilleri hadde gjort dem foreldet. Fred og framgang som fulgte tiden etter 1450 førte til byggingen av landlige herregods med lokale materialer som flintstein og kalkstein i en renessansestil.
De fleste normanniske manoir har et dueslag (dovecote) i gårdsplassen. En undersøkelser av historikere avslørte 635 dueslag i tre arrondissementer i Dieppe, Le Havre og Rouen. De fleste er runde og permanente strukturer. Noen sjeldne er mangekantet og bindingsverk i tømmer. Noen eksempler er:
- Château d'Etelan, Saint-Maurice-d'Etelan, 1494
- Manoir de la Bouteillerie, Rouelles, Le Havre, 1531, dueslag fra 1631
- Manoir Dubocage de Bléville, Dollemard, Le Havre, 1516
- Manoir d'Harquebosc, Harfleur-Beaulieu
- Manoir de Reauté, mellom Octeville og Montivilliers, tar sitt navn fra en familie på 1500-tallet. Samtidig med Frans I av Frankrike.
- Château d'Epremesnil, Epremesnil, 1596, dueslag (merk at lenet til Epremenil opptrer i en liste fra 1503, men huset, som ble bombet i 1944, er datert fra 1800-tallet. Det må derfor ha vært et tidligere hus i nærheten av møllen i Tauvais).
- Manoir du Grand Clos, 1500-tallet.
- Manoir de Séntitot, Bévilliers, 1528: manoir i murstein og stein med renessanseskulptur. Lenet Bevilliers ble holdt av Louis de Richebourg og Jehanne Viennens. I 1624, et protestantisk kapell (i Frankrike kalt for et ”tempel”) ble bygget bak huset.
- Manoir du Petit col Moulins, 1500-tallet, dueslag.
- Manoir de Vitanval, Sainte-Adresse, tidlig 1400-tall med et dueslag fra 1500-tallet. Det er et manoir med bindingsverk i tømmer med en trapp i et eksternt tårn. I 1563 bodde de Montmorency her.
- Manoir d'Estouteville, med loggiaer, bygget på 1400-tallet av Guillaume d'Estouteville, erkebiskop av Rouen i 1453.
Kunstneriske forbindelser
De kuperte terrenget til Pays de Caux så lå i relativ kort avstand fra Paris fikk flere kunstnere, blant annet Claude Monet og Gustave Courbet, til å reise hit for å male.
Monet
Monet
Courbet
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
