norsk grafiker, jazzmusiker og professor emeritus ved NTNU, Kunstakademiet i Trondheim From Wikipedia, the free encyclopedia
Ove Rolf Colbjørn Stokstad (1939–2018) var en norsk grafiker og jazzmusiker (saksofon, klarinett), kjent fra flere innspillinger med ulike grupper.[3][4] Hans hovedvirke var som grafiker, med en omfattende produksjon og utstillingsvirksomhet, og han var tilknyttet Kunstakademiet i Trondheim fra 1971 til 2002, da han gikk av som professor.
| Ove Stokstad | |||
|---|---|---|---|
.JPG) Stokstad med et av sine kunstverk på Moldejazz i 2013. Foto: Beate Gjersvold. | |||
| Født | 9. aug. 1939[1][2] Trondheim | ||
| Død | 5. feb. 2018 (78 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Professor, grafisk designer, saksofonist, grafiker, jazzmusiker | ||
| Ektefelle | Gudrun Skeie Stokstad | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Trondheim kommunes kulturpris (1993) Ulrik Hendriksens Ærespris (1993) | ||
Han var gift med tekstilkunstneren Gudrun Skeie Stokstad, som døde i 2016. Sammen har de en datter og en sønn.
Stokstad fikk sin første kunstutdannelse ved Kunstskolen i Trondheim (fra 1987 Kunstakademiet i Trondheim (KIT)). Deretter var han teatermalerlærling ved Trøndelag Teater og ved eksperimentscener i Vest-Tyskland (1959–1961).[5] I 1961–1965 studerte han grafikk ved Bergen Kunsthåndverkskole under grafikeren Povl Christensen.[5]
Etter endt utdannelse reiste han tilbake til Trondheim, og startet, sammen med Tor Esaissen, Liv Elin Trygstad og Bjørn Løe, byens første atelierfellesskap for billedkunstnere på Bakke gård.[6]
I perioden 1968 til 1970 var han ansatt som vitenskapelig assistent ved Institutt for form og farge på NTH. I 1970 ble han bedt om å etablere – og lede – en grafikklinje ved Kunstskolen i Trondheim. Han utviklet grafikkutdannelsen ved KIT, var hovedlærer i grafikk, og ansatt i flere pedagogiske og administrative stillinger der, frem til han gikk av som professor i 2002.[6]
Ove Stokstads egen produksjon var, og forblir, en særegen, distinkt og øyeblikkelig gjenkjennelig affære. En nesten introvert, forunderlig strikt og nøktern form for abstraksjon, basert i en kolorisme man oftere finner i maleri enn i grafikk, der linjer og nøyaktige former passerer fargeflater. Et billedunivers det er enklest å orientere seg i hvis man tar med i beregningen at han i like høy grad som han var grafiker, var en distinkt jazzmusiker med saksofonen som fremste våpen. Selv om jeg ikke visste dette, ville det vært nærliggende å gripe etter musikaliteten i verkene som en hovedsak, og det åpne rom for improvisasjon der disse tingene sammenfaller.
Tommy Olsson, kunstkritiker.[7]
Han fikk flere stipender i løpet av karrieren,[8] hadde diverse illustrasjonsoppdrag, både i aviser og tidsskrifter, på LP-cover og plakater, og han illustrerte Albert Camus bok Hverken offer eller bødler, som ble utgitt på norsk i 1964.[5]
Ove Stokstad hadde et sterkt politisk engasjement og var samfunnsengasjert, han mente at det var en selvfølge at når man skaper kultur og henvender seg til et publikum, skal man også engasjere seg i omgivelsene.[9] Han laget flere figurative bilder med svart motiv på hvitt papir. Flere av disse bildene viser hans engasjement for menneskerettigheter, ofte med historier om overgrep og undertrykkelse både i motiv og tittel.[5] Han er likevel mest kjent for sine fargesterke, abstrakte, nesten geometriske bilder, som kan minne om Lars Tillers grafikk.[9]
Han hadde flere verv i Trøndelag Bildende Kunstnere, og var kunstnerisk rådgiver og medlem av innkjøpskomiteer for grafikk i Trondheim kunstmuseum. Han mottok flere priser for sin kunst, blant annet Ulrik Hendriksens minnestipend i 1973 og Trondheim kommunes kulturpris i 1993.[10] Han var æresmedlem i Norske grafikere.[6]
Han hadde mer enn 30 separatutstillinger ved museer og gallerier i inn- og utland:[8]
I 2017 var han en av de norske grafikerne som ble invitert til å være representert på åpningsutstillingen i Dronning Sonja KunstStall. Hans verk der er linoleumssnittet Hvem martret?[11]
Stokstad spilte jazz fra 1950-tallet og utover, og var i hjembyen med i Bjørn Alterhaugs grupper, Asmund Bjørken septett, Bodega Band ved NTNU, i storbandet Søyr, samt ledet sitt eget Ove Stokstad & Zoo (1977–80) og Open Door (1986–). Han spilte med en rekke andre kjente jazzmusikere, som Karin Krog og Ben Webster.[9]
Han skrev også om jazz, blant annet om jazz i Trondheim i boken Jazz i Norge, som ble publisert i 1975.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
