Ole Fladager
norsk billedhugger From Wikipedia, the free encyclopedia
Ole Henriksen Fladager (født 24. august 1832 i Nord-Aurdal, Valdres, død 17. februar 1871 i Roma) var en norsk billedhugger.[5]
Ole Fladager | |||
---|---|---|---|
![]() Ole Fladager fotografert av Carl Christian Wischmann. Tilhører Oslo Museum. | |||
Født | 24. aug. 1832[1][2][3][4] Nord-Aurdal kommune | ||
Død | 17. feb. 1871[1][2][3][4] (38 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Han kom fra gården Flatåker. Broren Mons Fladager ble handelsmann i Spring Grove, Minnesota.[6]
Ole Fladager studerte ved Tegneskolen i Kristiania, og ved Kunstakademiet i København i årene 1853-58. Etter å ha laget nasjonalromantiske ting reiste han til Roma og gikk over til religiøse emner.
Han laget mangt kirkelig, deriblant dåpsenglene i Oslo domkirke og Skien kirke,[7] samt en dåpsfontene i Ulnes kirke, hvor han selv vokste opp.
Ole Fladager var delaktig i debatten om Karl Johan-monumentet. Han utførte dessuten bysten av statsminister Jørgen Herman Vogt.
Romerliv

I Roma, hvor han bodde sine siste 13 år, ble han en nær venn av Henrik Ibsen. De to var ofte å se vandrende sammen omkring i Den evige stad. Her laget han også gravmonumentet til kameraten P. A. Munch som i likhet med Fladager selv, ble begravet der, på Cimitero acattolico di Roma. Den som holdt talen ved avdukningen i 1865 var Henrik Ibsen. Fladager og Vilhelm Bissen moret seg med å konkurrere om å utføre den beste portrettbysten av Henrik Ibsen, men de fleste mente at Bissen var heldigere med sin.
I Oslo finner man Ole Fladagers gate, og i hjembygda finnes Ivarshaugen med byste av Fladager.
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.