From Wikipedia, the free encyclopedia
Nagantrevolveren er en revolver som ble konstruert og produsert av belgiske Fabrique d'armes Émile et Léon Nagant. Revolveren kom i flere forskjellige varianter, M1893 modellen var standardpistol i norsk tjeneste frem til Colt M1914 kom i bruk. Den russiske varianten, M1895 så svært ubredt bruk frem til slutten av andre verdenskrig.
I Russland er revolveren i kaliber 7,62 x 38R. Denne utgaven er spesiell da den har en gasstetting ved at tønna beveger seg frem mot løpet, og hylsa stikker ut av tønna og forsegler overgangen ved spenning av hanen. Léon Nagant og hans bror, Emile, var allerede kjent i mektige kretser i Russland for den rollen de hadde spilt i konstruksjonen av den russiske militærriflen Mosin-Nagant M91/30. Nagantrevolveren ble så skiftet ut med den mer moderne halvautomatiske Tokarev-pistolen ifra 1930/33, men den ble fremdeles produsert og brukt i stort omfang under den andre verdenskrig, og helt frem til 1950. Nagantrevolveren er således den pistolen i den moderne militærhistorien som har vært lengst i tjeneste.
Norge innførte Lefaucheux-revolvere på 1860-tallet. Den største anskaffelsen skjedde i 1864. Ikke mange år etter startet prøver for å finne en bedre og mer moderne revolver, med enhetspatroner, og ikke stifttenning. To prøverevolvere i kal 9 mm ble mottatt fra Nagant sent i 1880, en enkeltspent («single action») og en med spennavtrekk («double action»). Trolig var disse revolverne identiske med belgiske revolvere M/1878.
Prøveskytinger med disse ble gjennomført i april 1881. På bakgrunn av prøvene ble det bestilt 40 prøverevolvere fra Nagant, 20 av hver type. Disse ble mottatt fra Nagant den 3. mars 1882. Nr 1 til 20 var med spennavtrekk, mens nr 21 til 40 var enkeltspent. Det ble samtidig levert ytterligere to revolvere, men det er ukjent hvorledes disse var nummerert. Revolverne var identiske med den belgiske M/1878.
De 40 Nagantrevolverne ble utprøvd under rekruttskolen ved «Akershusiske og Oplandske ridende Jægerkorpser» sommeren 1882. Hver av disse avdelingene mottok ti revolvere av hver type med tilhørende hylstre. Et par revolvere ble sendt til Kongsberg Våpenfabrikk for å få en uttalelse om «Revolvernes Konstruktion, Soliditet og Fabrikation». KVs direktør uttalte seg positivt, og hevdet at revolverne var både solide og velkonstruerte. Det ville også være mulig å fabrikkere dem i Norge om så var ønskelig.
På bakgrunn av prøveresultatene ble 9 mm revolverne approbert den 4. juni 1883 (begge typer). Revolverne hadde nr 8 ("selvspente", dvs "double action") og nr 22 (enkeltspent, dvs dvs "single action") ) som modelleksemplarer. Det var forutsatt at menige eventuelt kun skulle ha enkeltspente, mens offiserene selv skulle kunne velge hvilken type de ville anskaffe.
Det var imidlertid ikke mulig å finne midler til en større anskaffelse av revolvere, så først i 1884 ble en mindre bestilling gjort. Hovedarsenalets (HA) regnskaper viser at 150 stk 9 mm revolvere (selvspente) ble mottatt på HA den 15. mai 1885. Dette er den eneste leveransen som er kjent, men noen få ytterligere eksemplarer kan ha kommet noe senere. Etter alt å dømme var revolverne nummerert i fortsettelsen av revolverne fra prøveserien. Dette viser at minst 192 revolvere faktisk ble levert. Serienumre opp til litt over nr 200 er registrert, samt noen få revolvere med nummer som også har en bokstav i nummeret, eksempelvis nr 2a og 2b, 60a og 60b osv. Revolverne i partiet på 150 våpen hadde fått et noe forskjellig utseende fra de tidligere utprøvde. De hadde nå en sylinder med ovale utfresinger, hanens form var endret, utstøteren var endret, og det var også gjort enkelte andre mindre endringer. Pipene var åttekantet og ca. 14 cm lange. De hadde fire venstrevridde rifler, og hadde noe endret form i forhold til de tidligere revolverne. Samme endringer ble gjort fra Nagants side i leveranser av tilsvarende revolvere til belgiske myndigheter. Sammen med leveransen av 9 mm revolvere i 1885 kom det tre revolvere i kaliber 7,5 mm (7,5 mm Nagant). Disse revolverne ble utprøvd og la grunnlaget for den senere M/1893. De fleste revolverne i 9 mm ble solgt til offiserer. Mange ble så tilbakekjøpt av Forsvaret fra offiserene på 1890-tallet da det ble besluttet at de skulle få utlevert 7,5 mm Nagantrevolvere i stedet. Så sent som på 1920-tallet var 183 revolvere i bruk i Forsvaret (ved Tønsbergs befestninger). I 1931 var det 161 stk igjen i bruk samme sted, og det ble da bestemt å formelt utrangere dem. Deretter må revolverne ha blitt avhendet fra Forsvaret.
7,5mm Nagant revolver M/1893 ble approbert av Forsvarsdepartementet den 23. juni 1893 (modellbetegnelsen er følgelig M/1893 for Hærens revolver). Gjennom årene som fulgte ble et stort antall slike revolvere levert fra Nagant i Belgia (totalt 12 400 stk) og fra Husqvarna i Sverige (totalt 465 stk) til Hæren. Disse var alle utstyrt med et avrundet korn.
Leveransene fra Nagant i Belgia foregikk slik:
I tillegg til de norske kontrollmerkene under serienummeret på venstre side av rammen var revolverne merket fra belgisk trykkskyting på høyre side av pipen. Også sylindere var belgisk merket. I tillegg ble 465 revolvere med samme avrundede korn levert fra Husqvarna i Sverige til Hæren slik:
De siste 115 revolverne var ikke merket med «HUSQVARNA», kun serienummer og Cranners merke. Dette etterlater et hull i serienummerrekken mellom nr 4901 og 4999. Det er ingen som helst bevis på leveranser av revolvere i dette serienummerområdet. I Hærens papirer for Nagantrevolverne er det anført at revolvere med serienummer i dette området ikke er levert. Det har vært spekulert på om Kongsberg Våpenfabrikk (KV) leverte Nagantrevolvere. Det er klart at KV produserte en del reservedeler, men ingen hele (sammensatte) revolvere er noengang bekreftet levert fra KV.
I tillegg til revolverne nevnt over for Hæren anskaffet også Marinen mange Nagantrevolvere. Disse var forskjellig fra Hærens modeller idet de hadde firkantet korn (sett fra siden), helt identisk med de svenske revolverne M/1887. Anskaffelsene til Marinen begynte i 1891 og ble avsluttet omkring 1900 (små leveranser hvert år). Det er er bekreftet levert 2852 revolvere, men da er ikke tallene fra 1891-1893 tatt med (er ikke funnet detaljer om den perioden). Totalt er det trolig at om lag 3 200 revolvere ble levert totalt, alle fra Nagant i Belgia. Observasjoner av et stort antall slike revolvere, og oversikter over numre fra Marinens beholdning av revolvere, tyder på at revolverne hadde serienummer fra omtrent nr 2600 til ca. nr 5800. De aller fleste av Marinens revolvere ble IKKE kontrollmerket, dvs de har Nagant-fabrikkens merke og serienummeret på venstre siden av rammen foran sylinderen, men ikke noe kontrollmerke fra en norsk kontrollør. En del revolvere er kjent med kontrollmerket «N med krone» (Prlt Nandrup). Det er sannsynlig at han kontrollerte et mindre parti marinerevolvere samtidig med kontroll av revolvere for leveranser til Hæren i 1899. De marinerevolvere som har hans merke har serienummer fra omkring 4500 til ca. 5000. I tillegg finnes et lite antall norske marinerevolvere omkring nr 4000 som har en merking H.M. som foreløpig ikke er identifisert. Omtrent 16 000 Nagantrevolvere i kaliber 7,5 mm ble levert til Norge fra ca. 1891 til 1902, og var offisielt i bruk i Hæren og Marinen fram til 1940.[1] De aller siste revolverne som var i Hæren ble solgt så sent som på 1980-tallet. Mange revolvere er bevart hos samlere og skyttere.
Rivertonprisen «Den gyldne revolver» deles ut hvert år av Rivertonklubben for det beste arbeid innen norsk kriminallitteratur. Selve prisen er en Nagantrevolver.[2]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
