1785-1808 From Wikipedia, the free encyclopedia
Minerva var et dansk tidsskrift som kom ut i perioden 1785–1808.
| Minerva | |||
|---|---|---|---|
 Tittelbladet for et nummer av Minerva fra september 1788 | |||
| Land | Danmark | ||
| Type | Avis | ||
| Grunnlagt | 1785; 238 år siden | ||
| Nedlagt | 1808 | ||
| Grunnlegger(e) | Christen Pram, Knud Lyne Rahbek | ||
Tidsskriftet ble opprettet av Christen Henriksen Pram og Knud Lyne Rahbek som begge var medlemmer av Drejers Klub, og tidsskriftet ble da også snart ansett for å være husorgan for klubben med sine borgerlige og opplysningsvennlige meninger. I perioden 1790–1793 ble det redigert av Pram alene, i 1794–1798 av Rahbek alene, i 1798-1799 av Rahbek og Peter Collet og fra 1799 til 1808 av Rahbek alene. Fra 1806 til 1808 (da utgivelsen opphørte) kom det ut under navnet Ny Minerva.
I 1815–1819 ga Rahbek ut bladet Dansk Minerva, og i 1828–1830 bladet Tritogenia. Et Maanedsskrift, som Fortsættelse af Minerva, som begge skulle prøve å gjenopplive det opprinnelige tidsskriftets suksess, men uten særlig hell.
Rahbeks tanke var at innholdet vesentlig skulle være skjønnlitterært, men Pram ville dra hele samfunnslivet inn under tidsskriftets behandling, så det kom til å omfatte både skjønnlitteraturen, de religiøse bevegelsene, den økonomiske utvikling, undervisningen, politikken m.m.
Pram fikk sin plan satt igjennom—heldigvis; for han kom dermed til å skape et tidsskrift, som vel nok er enestående i dansk litteratur. I det har, skriver Rasmus Nyerup «næsten alle Landets bogskrivende Mennesker taget Del, lige fra ham af, hvis Plads er ved Siden af Tronen, og indtil Bonden bag Ploven, og de have heri henlagt hver sit Kontingent til Massen af de Ideer, som i de sidste 16 Aar have sysselsat alle tænkende Hoveder i tvende Kongeriger».[1]
Fra 1785 til 1808 var det et forum for møtet mellom intellektuelle, embetsmenn og det lesende publikum. Månedsskriftet hadde stor innflytelse på opinionsdannelsen i borgerlige kretser også utenfor København.
Mest banebrytende i tidsskriftet ble den faste «historiske» artikkelen (under tittelen Historien), som i realiteten var en reportasje om utenrikspolitiske nyheter. Særlig etter utbruddet av den franske revolusjon i 1789, revolusjonskrigene som fulgte og endelig Napoleonskrigene, ble denne artikkel viktig for bladet. Ved hjelp av lesning av utenlandske tidsskrifter og korrespondanse med utlendinger og dansker i utlandet fremsto denne artikkelen som den grundigste danske reportasje om de viktigste begivenhetene i verden. I tillegg til selve den historiske artikkelen braktes også ofte vedlegg til den historiske artikkel, som var oversatte relevante dokumenter, slik som f.eks. referater av debattene i det franske parlamentet, som belyste temaene i selve artikkelen. Fra mars 1796 ble det skrevet utførlige referater av debatten om trykkefriheten i Frankrike, som var ment som innlegg i den danske trykkefrihetsdebatten som ble ført i denne perioden[2]
Artiklene ble i begynnelsen skrevet av Pram (fra januar 1793 og de neste 3 månedene av Jens Kragh Høst som måtte slutte fordi de 50 riksdalene årlig som han skulle motta for dette, ikke var tilstrekkelig)[3], men ble deretter overtatt av Rahbek. I 1798 mottok Rahbek en advarsel av det danske Kancelli i forbindelse med en uttalelse i den historiske artikkelen om Danmarks nøytralitetspolitikk og bruken av denne til personlig vinning. Som følge av dette valgte Rahbek å søke avskjed fra sitt professorembete.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
