amerikansk plateartist; musiker, sanger, låtskriver From Wikipedia, the free encyclopedia
Michael Joseph Jackson (1958–2009) var en amerikansk artist, danser, låtskriver og filantrop. Jackson er anerkjent som den mest suksessrike artisten gjennom tidene av Guinness World Records og er blitt betegnet som «kongen av pop». Hans bidrag til musikk, dans og mote, sammen med et mye omtalt privatliv, gjorde ham til en global figur i populærkulturen i over fire tiår. Som det åttende barnet i Jackson-familien, debuterte han på den profesjonelle musikkfronten sammen med sine brødre som medlem av The Jackson 5 i midten av 1960-årene, og han begynte sin solokarriere i 1971.
| Michael Jackson The King of Pop | |||
|---|---|---|---|
 Fra konserten med Jackson i Wien, Østerrike i juni 1988 | |||
| Født | Michael Joseph Jackson 29. aug. 1958[1][2][3][4]  Gary (USA, Indiana) | ||
| Død | 25. juni 2009[5][6][7][8] (50 år) Los Angeles (USA, California)[9][7] | ||
| Beskjeftigelse | Danser, sanger og låtskriver, forretningsdrivende, filantrop, filmregissør, manusforfatter, selvbiograf, plateprodusent, filmskuespiller, skuespiller, gründer, plateartist, sanger, stemmeskuespiller, kunstsamler, låtskriver, modell, lyriker, komponist, arrangør, koreograf | ||
| Utdannet ved | Montclair College Preparatory School | ||
| Ektefelle | Lisa Marie Presley (1994–1996) (avslutningsårsak: skilsmisse) Debbie Rowe (1996–2000) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Far | Joseph Jackson | ||
| Mor | Katherine Jackson | ||
| Søsken | 9 oppføringer
Rebbie Jackson
Janet Jackson La Toya Jackson Jermaine Jackson Marlon Jackson Randy Jackson Jackie Jackson Tito Jackson Brandon Jackson | ||
| Barn | Prince Michael Jackson I (mor: Debbie Rowe) Paris Jackson (mor: Debbie Rowe) Prince Michael Jackson II | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park[10] | ||
| Medlem av | The Jackson 5 | ||
| Utmerkelser | 23 oppføringer
Grammy Lifetime Achievement Award (2010)
Grammy Legend Award (1993) International Artist Award of Excellence Genesis Award Grammy Award for Best Male R&B Vocal Performance (1980) (for verk: Don't Stop 'Til You Get Enough) Grammy Award for Album of the Year (1984) (for verk: Thriller) Grammy Award for Best Male Pop Vocal Performance (1984) (for verk: Thriller) Grammy Award for årets innspilling (1984) (for verk: Beat It, sammen med: Quincy Jones, tema for: 1984 Grammy Awards)[11] Grammy Award for Best Male Rock Vocal Performance (1984) (for verk: Beat It, tema for: 1984 Grammy Awards)[11] Grammy Award for Best Album for Children (1984) (for verk: E.T. the Extra-Terrestrial, sammen med: Quincy Jones) Grammy Award for Producer of the Year, Non-Classical (1984) (for verk: Thriller, sammen med: Quincy Jones) Grammy Award for Best Music Film (1985) (for verk: Michael Jackson's Thriller) Grammy Award for årets sang (1986) (for verk: We Are the World, sammen med: Lionel Richie) Grammy Award for Best Music Video (1990) (for verk: Leave Me Alone) Grammy Award for Best Music Video (1996) (for verk: Scream / Childhood, sammen med: Janet Jackson) Johnny Mercer Award (2002) Grammy Award for Best R&B Song (1984) (for verk: Billie Jean, tema for: 1984 Grammy Awards)[11] Grammy Award for Best Male R&B Vocal Performance (1984) (for verk: Billie Jean, tema for: 1984 Grammy Awards)[11] Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (1992) Médaille de la Ville de Paris (1988) (deles ut av: Jacques Chirac)[12] Stjerne på Hollywood Walk of Fame American Choreography Awards Rock and Roll Hall of Fame (2001)[13] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Popmusikk, soulmusikk, dansemusikk, disco, rock, blues, rhythm and blues, funk, new jack swing, hiphop, hardrock, urban contemporary, samba,[14] dansepop | ||
| Instrument | Vokal, piano,[15][16][17] trommesett,[18][17] slagverk | ||
| Stemmetype | Tenor | ||
| Aktive år | 1964–2009 | ||
| Plateselskap | Epic Records, Sony Music, Motown Records, Universal Music Group, Sony BMG Music Entertainment, Legacy, Steeltown Records | ||
| Innflytelse | Sammy Davis jr., James Brown, Charlie Chaplin, Fred Astaire, Diana Ross, Sam Cooke, Sly Stone, Jackie Wilson, Marcel Marceau, The Beatles | ||
| Nettsted | https://www.michaeljackson.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Off the Wall, Thriller, Bad, Dangerous, HIStory – Past, Present and Future, Book I | |||
| Signatur | |||
 | |||
I begynnelsen av 1980-årene ble Jackson en dominerende skikkelse i populærmusikken. Musikkvideoene for hans sanger, inkludert «Beat It», «Billie Jean» og «Thriller», ble kreditert med å ha forvandlet mediet til en kunstform og et salgsfremmende verktøy, og populariteten til disse videoene bidro til å bringe den relativt nye tv-kanalen MTV til berømmelse. Videoer som «Black or White» og «Scream» gjorde ham til en «magnet» på MTV i 1990-årene. Gjennom liveopptredener og musikkvideoer populariserte han en rekke danseteknikker, slik som robotdans og moonwalk. Hans særegne musikalske lyd- og vokalstil har påvirket mange hiphop-, pop-, moderne R&B- og rockartister.
Jacksons Thriller-album fra 1982 er verdens mest solgte album gjennom tidene. Hans andre plater, blant annet Off the Wall (1979), Bad (1987), Dangerous (1991) og HIStory (1995), er også rangert blant verdens mest solgte album. Jackson er en av få artister som har blitt innsatt i Rock and Roll Hall of Fame to ganger. Noen av hans andre utmerkelser inkluderer flere Guinness World Records, 13 Grammy Awards (i tillegg til Grammy Legend Award og Grammy Lifetime Achievement Award), 26 American Music Awards (mer enn noen annen artist, inkludert «Århundrets artist»), 13 nummer én-singler i USA i sin solokarriere (mer enn noen annen mannlig artist på Hot 100-hitlisten) og et beregnet salg på over 750 millioner plater verden over. Jackson vant hundrevis av priser, noe som har gjort ham til plateartisten med flest pristildelinger i musikkens historie. Han var også en fremstående humanitær og filantrop og donerte og samlet sammen hundrevis av millioner dollar for veldedighet samtidig som han støttet mer enn 39 veldedighetsorganisasjoner.
Aspekter ved Jacksons personlige liv, inkludert hans endrede utseende, personlige relasjoner og adferd, har skapt kontrovers. I 1993 ble han anklaget for overgrep mot barn, men saken ble henlagt, og samtlige formelle anklager ble avvist. I 2005 ble han stilt for retten og frikjent for ytterligere anklager om seksuell mishandling av barn og flere andre anklager etter at juryen fant ham ikke skyldig på alle punkter. Jackson døde etter å ha fått hjertestans 25. juni 2009 under forberedelsene til sin konsertserie This Is It. Han hadde før sin død angivelig blitt gitt stoffer som propofol og lorazepam. Los Angeles County Coroner forklarte hans død som et drap, men hans personlige lege erklærte seg ikke skyldig i anklagene om uaktsomt drap. Jacksons død satte fans verden over i dyp sorg, og så mange som en milliard mennesker verden rundt fulgte angivelig med på hans offentlige minnestund på direktesendt fjernsyn. I mars 2010 inngikk Sony Music Entertainment en avtale med Jacksons bo verdt 250 millioner amerikanske dollar for å beholde distribusjonsrettigheter for hans musikk frem til 2017 og for å utgi syv posthume album over tiåret etter hans død. Hans første posthume album med nytt materiale, simpelthen kalt Michael, ble utgitt 10. desember 2010.
Michael Joseph Jackson ble født den 29. august 1958 i Gary i Indiana i USA.
Det hevdes at Jackson hadde en veldig tøff oppvekst med en far som ofte var hard mot ham. Det har også blitt sagt at faren til Michael Jackson var medlem av Jehovas vitner, men det var gjennom moren han hadde tilknytning til denne religionen da han var barn. Han ble intervjuet av Oprah Winfrey i 1993, der han fortalte at han og brødrene ble tvunget av faren til å øve. Gjorde de et feil dansetrinn ble de straffet med belter og andre verktøy. De fikk ikke lov til å være ute med andre barn og leke.
Faren, Joseph Jackson, ville at barna skulle bli popstjerner og startet The Jackson 5. Bandet besto av Michael og fire av hans åtte søsken. Michael var bare fem år da bandet ble startet. Joseph kjørte dem hardt i årevis, og etter mye slit og hardt arbeid ble de til slutt stjerner som han ønsket. Etter å ha vunnet flere lokale talentkonkurranser fikk de kontrakt med Motown, og de fire første singlene ble alle nummer en på Billboard. I 1974 signerte de en ny kontrakt med Epic Records, men de kunne ikke beholde navnet The Jackson 5 ettersom Motown eide rettighetene til det navnet. De skiftet derfor navn til The Jacksons.
Mange var kritiske til at Michael var mye med barn på fritiden sin. Han selv begrunnet det med at han ikke hadde noen barndom hvor han kunne leke og være sammen med andre barn. Michael og brødrene hadde enten opptredener, intervjuer, foto-sessions osv og fikk ikke lov til å leke. Så da Michael var voksen sa han at når han var med barn og så hvordan de lekte, så følte han at han opplevde det han ikke fikk oppleve i sin egen barndom.[19]
Tidlig i 1970-årene startet Michael sin solokarriere. Plateselskapet ønsket at han skulle spille inn eget materiale, og i 1972 kom hans første solosingel ut: «Got to be There». Michael fortsatte allikevel i The Jacksons. I 1977 spilte Michael i filmen The Wiz sammen med Diana Ross. I forbindelse med innspillingen kom Michael i kontakt med plateprodusenten Quincy Jones, som skulle få stor betydning for hans videre karriere. I 1979 lagde de albumet Off the Wall, som solgte hele 20 millioner (8. mai 2006) eksemplarer og hadde fire topp 10-hits. Dette ble hans store gjennombrudd.
Michael fikk en Grammy for låten «Don't Stop 'Til You Get Enough», men han syntes platen fortjente mer honnør og var ikke fornøyd med responsen.[20] Derfor bestemte han seg for å gjøre en oppfølger som var mye bedre, og det var selvsagt at Quincy Jones skulle produsere den også. De fleste trodde nok det var vanskelig å gjøre en etterfølger til Off the Wall, men da Michael Jackson ga ut platen Thriller i 1982 tok det helt av. Thriller slo alle rekorder og solgte et sted mellom 51-65 millioner på verdensbasis. Platen lå på listen i hele 37 uker i strekk.[trenger referanse] Jackson mottok imponerende åtte Grammyer for platen. Thriller er den eneste platen som har ligget på førsteplass både ved inngangen og utgangen av samme år. Sju av de ni låtene nådde topp 10 på Billboard listene, noe som slo nok en rekord (som ble holdt av ham selv med fire).
.jpg)
I så måte var trolig Michael Jackson også verdens nest mestselgende soloartist. Han solgte over 750 millioner plater,[21] Michael Jacksons «Moonwalk» ble hans signatur etter at han avslørte sine nyskapende dansetrinn på NBC-TV foran 50 millioner seere under låten «Billie Jean» 12. mai 1983. Med sorte bukser til anklene, sølvglitrende sokker, fedorahatt og én hanske, laget av rhinstein, skapte han både ny mote og en ny dansetrend.
I 1985 skrev Michael «We Are The World» sammen med Lionel Richie. Platen ble belønnet med fire Grammypriser. Jacksons følgende album fikk navnet «Bad» (1987). Michael fikk nok en rekord med å være den første artisten med hele seks #1 singler fra ett og samme album. I tillegg fikk han fem Grammy-nominasjoner, men vant bare en. Bad var det siste albumet som ble produsert av Quincy Jones. I 1991 slapp han albumet Dangerous, som toppet Billboard-listen. På Dangerous fikk Michael Jackson Guns N' Roses-gitaristen Slash til å spille gitar på to av sporene; («Black or White» og «Give in to Me»). Albumene solgte henholdsvis 35 og 30 millioner eksemplarer. I 1992 la Michael ut på en omfattende verdensturne; The Dangerous Tour, hvor Norge sto på listen med konsert på Valle Hovin stadion for 35 000 tilskuere. Kritikerne var enige om at konserten ikke bydde på noen musikalske overraskelser, men showet hadde utrolige effekter og illusjoner. Konserten hadde et strømforbruk på 250 000 watt og varte i 2,4 timer.[trenger referanse] Michaels Dangerous tour var den største turneen noen artist har gjort i historien,[22] og han slo dermed sin egen rekord fra Bad Tour. Den utrolige scenen tok nesten tre dager å sette opp. 20 lastebiler med utstyr ble fraktet med lastefly. Dangerous tour inkluderte 69 konserter, som brakte sammenlagt et publikum på 3,5 millioner mennesker. 1. oktober ble konserten Live in Bucharest vist på TV og radio i over 60 land og senere utgitt på DVD.
Uansett hvor Jackson befant seg, så var det som om en kongelig skulle komme. Det var politisperringer i gatene og en hel haug med mennesker. Dette gjorde at Michael ikke kunne oppleve hvordan normaliteten er. Det var grunnen til at han bygde Neverland.[23] Ettersom han sjelden gjorde intervjuer og lignende, så folk på ham som rar. Han ble da et offer for mediarykter. Uansett hvor han gikk ble han fulgt av paparazzi, og det ble skrevet en del falske rykter om han, for eksempel at han hadde operert inn elefantmannens ben i kroppen.[24]
I 1990-årene skrev Michael Jackson under ny platekontrakt med Sony. Kontrakten var verdt hele 890 millioner USD (6,7 milliarder norske kroner). Men i 1993 ble Michael Jackson anklaget for å ha antastet den 13 år gamle gutten Jordy Chandler. Dette førte til at Pepsi, som han hadde sponsoravtale med, sa opp kontrakten.[25] Men Jackson hevdet hele tiden sin uskyld og ble aldri dømt for utuktig omgang med barn. Juryen trodde ikke på Jordy Chandler på grunn av hans forskjellige versjoner som ikke stemte. Ifølge en dokumentar der et lydklipp ble lekket ut av faren til Chandler, ble det avslørt at Jordy Chandler aldri ble misbrukt av Michael Jackson.[26][27]
Forfatteren Geraldine Hughes skrev en bok med tittelen Redemption: The Truth Behind the Michael Jackson Child Molestation Allegations. Hughes avslørte i boken fakta som aldri har vært kjent for offentligheten, og konkluderer med at Jackson må ha vært uskyldig i anklagene som ble rettet mot ham i 1993. I 1994 stilte han til intervju hos Oprah Winfrey, hvor han snakket om sin karriere som musikkartist. Ifølge nettstedet Mjoai.com ble programmet sett av over 100 millioner mennesker over hele verden. Samme år ble det bekreftet at Michael hadde giftet seg med Lisa Marie Presley, rockelegenden Elvis Presleys eneste barn. Ekteskapet varte bare i 18 måneder. Lisa Marie dukket også opp i Michael Jackson-videoen «You Are Not Alone».
Uansett hvor Michael Jackson gikk, så ble han omringet med masse folk. Hans popularitet gjorde at det var mye rykter om ham. Fra 1980-årene ble det hevdet og alminnelig antatt at Jackson bleket huden sin hvit.[28] I 1993 hevdet Michael Jackson at han hadde hudsykdommen Vitiligo, noe som ble bekreftet av hudlegen hans i et intervju med Larry King i 2009. Legen sa dessuten at han også led av Lupus.[29][30] Vitiligo er en hudsykdom som 1–2 % av verdens befolkning lider av. Den gjør at pigmentene i huden flekkevis forsvinner og at huden der får en lys farge. Jackson sa i et intervju med Oprah Winfrey i 1993 at han fikk denne sykdommen litt før innspillingen av Thriller, men at han dekket til den lyse fargen med brun sminke. Med årene ble sykdommen verre, ifølge Jackson, og 85 % av kroppen hans skal angivelig ha vært dekket av lys hud. Han sa at han sminket seg heller hvit enn å bruke tid på å sminke seg brun.[31][32][33]
I boken Moonwalk innrømmet Michael å ha operert nesen to ganger og ha laget en liten grop på haken. Men han nektet for at alt det andre som var skrevet om hans utseende. Det er imidlertid kjent at Jackson hadde minst fire neseoperasjoner innen 1990. Ansiktsstrukturen hans har blitt betydelig endret, og plastiske kirurger har antatt at Jackson har gjennomgått et stort antall plastiske operasjoner.[34]
Jackson og noen av hans søsken sa de hadde blitt fysisk og emosjonelt misbrukt av faren, og i 2003 innrømmet faren å ha pisket Michael Jackson som barn.[35] Jackson snakket sjelden om barndommen, men når han gjorde det ble han svært preget av det og sa han kastet opp før han skulle møtte faren sin. Eksperter på mental helse sa at Jackson mentalt var som et ti år gammelt barn og led av regresjon.[trenger referanse] Andre leger har ment at Jackson hadde dysmorfofobi. Dr. Deepak Chopra, en venn av Jackson gjennom tyve år, sa: «Det som utviklet seg til hans sykelige opptatthet av kosmetisk kirurgi, var et uttrykk for selv-lemlestelse, en total mangel på respekt for seg selv»[36] [trenger referanse]
Som andre pionerer, ble Jackson et offer for metoder og teknologi som var på et tidlig utviklingsstadium, og mange spekulerte på om nesen hans holdt på å falle av på grunn av den omfattende kosmetiske kirurgien. Jacksons hudlege Arnold Klein uttalte at han hadde bygget opp Jacksons nese helt på nytt etter at andre leger hadde skrapt den helt bort.
I løpet av 1990-årene skal Jackson ha blitt avhengig av reseptbelagte medisiner, hovedsakelig smertestillende og sterke sedativer, og hans helse ble stadig dårligere.
Andre personlige plager, som smerter i rygg, ben o.l, og stort press på grunn av anklagene mot ham i 1993, skal også være grunner til avhengigheten av reseptbelagte medikamenter.
I 1995 kom Michael Jackson med albumet HIStory - Past, Present and Future, Book I, et dobbeltalbum som inneholdt 15 nye sanger og en greatest hits-CD. Den første singelen, «Scream», var en duett med søsteren Janet Jackson. Han fikk sin 13. #1 hit i 1995 med «You Are Not Alone», skrevet og produsert av R&B-stjernen R. Kelly. Albumet startet helt øverst på hitlistene og solgte 20 millioner på verdensbasis. Samme år la han ut på en omfattende turne, The History Tour. I 1996 skapte han overskrifter ved å skille seg fra Lise Marie Presley. I 1997 skapte han nye overskrifter, ettersom han angivelig fikk barn med sykepleieren Debbie Rowe, og det ble mange spekulasjoner om hvorvidt Michael var faren, hvor mye han hadde betalt Debbie for å føde, og om hun ville se barnet sitt igjen. Det har siden blitt klart at barna er hvite og at Jackson derfor er helt usannsynlig som far. Kritikerne kalte Michael for en «Pudret Frelser» på grunn av hans humanitære arbeid for å redde verden. Temaet dukket opp mange ganger i løpet av konsertene.
The History Tour gikk for fulle hus. De tre scenene som ble brukt, veide hver 750 tonn. Etter at han var ferdig med konserten i København, stod scenen klar i Göteborg. Samtidig ble scenen som sto i Tyskland, demonterte for så å bli sendt til Norge, hvor han skulle opptre på Valle Hovin stadion for 32 000 fans. I løpet av konserten i København ble han overrasket med en 2 meter høy kake, ettersom det var hans 39-årsdag. The History Tour ble avsluttet på Valladolid i Spania. Etter denne turnéen hadde fem millioner mennesker sett ham opptre.
I oktober 2001 utkom et nytt album fra Michael Jackson – Invincible. Det nye albumet inneholdt 16 sanger, deriblant singlen «You Rock My World» og radiohiten «Butterflies». I produksjonen av albumet hadde Michael Jackson jobbet med navn som Rodney Jerkins, Teddy Riley, Dr Freeze og R. Kelly. Carlos Santana bidro også på albumet. «Speechless» er en av mange sanger som Jackson ikke fikk gitt ut på single fordi Sony satte foten ned.[trenger referanse] Kritikerne var ikke sene med å si at albumet ikke holdt mål, selv om det solgte bra. Invincible har siden 2001 solgt tolv millioner eksemplarer på verdensbasis (desember 2006).
Michael ble offisielt erklært legende og har betydd mye for dagens musikk.[37]
Michael var den første som fikk to stjerner på Hollywood Walk of Fame; først i 1979 som medlem av The Jackson Five, så i 1984 som soloartist. Siden en filmpremiere på samme tid som Michaels dødsfall hadde lagt beslag på fortauet med stjernen hans, samlet fans seg isteden ved stjernen til hans navnebror, radioverten Michael Jackson.[38]
13. juni 2005 ble Michael Jackson frikjent i en straffesak anlagt i Santa Barbara, hvor han var anklaget for seksuelle overgrep mot barn og servering av alkohol til mindreårige. Han var anklaget for å ha misbrukt en gutt. Moren til gutten hadde gjeldsbrev og fortalte forskjellige versjoner i retten. Det samme gjorde gutten.[trenger referanse] De hadde ingen beviser på at Michael Jackson hadde misbrukt gutten, og han ble frikjent. Ifølge VG ble det avslørt en telefonsamtale mellom faren til offeret og offerets advokat der det sies at moren kun ville ha pengene til Michael Jackson. I november 2003 utgav Michael Jackson og Sony en samleplate med hans nummer 1 hits på CD og DVD med tittelen Number Ones. Albumet inneholdt en ny sang av Michael, «One More Chance». Samme dag som platen ble lansert ble det utlevert en ordre om arrestasjon av Jackson. Michael var da i gang med innspillingen av musikkvideoen til «One More Chance», som til dags dato ikke er utgitt på grunn av rettssaken. Jackson hevdet alltid sin uskyld. Han uttalte etter arrestasjonen at han ikke kunne tenke seg å bo i Neverland lenger. På grunn av politirazziaen var det ikke lenger et hjem for ham, og fra da av ville han bare besøke Neverland. 13. juni 2005 ble han frifunnet på alle ti tiltalepunkter.
I 2009, rett etter hans død, kom dokumentarfilmen The Untold Story of Neverland. Filmen inneholder intervjuer av familien som anklaget Jackson, politiets film av ransakelsen av Neverland og opptak fra politiets avhør av gutten.[39]
I dokumentarfilmnen Leaving Neverland fra mars 2019 fremsetter flere av Jacksons tidligere omgangsvenner beskyldninger om at de i ung alder var blitt seksuelt misbrukt av musikeren. Filmen vakten betydelig oppsikt, og førte blant annet til at Jacksons musikk og andre innslag ble fjernet fra en lang rekke radiospillelister.[40]
Chris Brown, Beyonce, Ne-Yo, Lil Wayne, P. Diddy, The Game, 50 Cent, Snoop Dogg, R. Kelly, Chris Tucker, Michael Jordan, Akon, Justin Timberlake, Slash, Evan Ross og flere andre artister er fans av Michael Jackson.[41][42][43] Han påvirket også moderne dansemiljøer med blant annet «Jackson-trinn» som «moonwalk».
Michael Jackson har i tillegg inspirert mange av dagens moteprodusenter.[44]
Etter hans død kom USAs president Barack Obama med en uttalelse der han beskriver Jackson som det største mennesket innen musikkbransjen, og at han har vært til inspirasjon for andre innen bransjen.[45]
5. mars 2009 kunngjorde Sony Music og Michael Jackson at han skulle avholde 50 farvel-konserter i Londons The O2 fra juli 2009 til mars 2010. Konsert-serien fikk tittelen «This is it!».[46] Men disse konsertene rakk han ikke, da han døde 18 dager før han skulle avholde den første konserten. AEG Live (Anschutz Entertainment Group Live) opplyste tidlig i september samme år at Michael Jackson's This Is It skulle komme på kino. Det er en us-amerikansk dokumentar- og konsert-film regissert av Kenny Ortega, og den dokumenterer Michael Jacksons forberedelser og repetisjoner før den planlagte serien med konserter.[trenger referanse] Filmen hadde verdenspremiere i 99 land den 28. oktober 2009 og gikk også i Norge. Adressa rapporterte om rekordsalg av kinobilletter og utsolgte forestillinger over hele verden en måned før filmen hadde premiere.[47]
Filmen viste klipp der Jackson gjorde dansetrinn, sang, lærte, fortalte og lo med de andre. Han stod bak mesteparten av ideene og styrte alt fra kommandoer til gitaristene til andre tekniske ting.
Michael Jackson og hans team hadde et prosjekt kalt «The Dome Project». Scener ble filmet foran «green screen», og skulle vises under konsertene, og Jacksons musikkvideo Thriller ble spilt inn på nytt, mens de laget en kortfilm der han spilte en spion som skulle være introen til «Smooth Criminal».
Filmen fikk blandet kritikk fra terningkast 3 til 5, og generelt ble det sagt at filmen var mest for fans, dansere og musikkinteresserte. Helt i begynnelsen av filmen introduseres den da også som en film «For the fans...».
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
