osmansk sultan From Wikipedia, the free encyclopedia
Mehmet III, født 26. mai 1566 i Manisapalasset i Manisa i Det osmanske rike, død 22. desember 1603 i Topkapı-palasset i Istanbul, var sultan i Det osmanske rike fra 1595 til sin død.
| Mehmet III | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mai 1566 Manisa | ||
| Død | 22. des. 1603[1][2] (37 år) Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Partner(e) | Handan Sultan Halime Sultan | ||
| Far | Murad III | ||
| Mor | Safiye | ||
| Søsken | Ayshe Sultan Fahriye Sultan Fatma Sultan Hümaşah Sultan Mihrimah Sultan | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Tomb of Mehmed III | ||
| Signatur | |||
 | |||
Mehmed III var sønn av sultan Murad III som døde i 1595 og hans albanske kone Safiye Sultan. For å forhindre fremtidig strid om arveretten og tronen lot han sine nitten yngre søsken og halvsøsken drepe da han kom til makten. De fleste var fortsatt mindreårige.[3] Han tok også livet av en av farens elskerinner som var gravid.
Denne praksis ble ikke fulgt av hans etterfølgere på tronen. I stedet for å myrde søsken som kunne tenkes å ville gripe makten ble de senere holdt i streng husarrest resten av livet.[4] På denne måten ble Ahmed Is potensielle tronfølgere holdt i et «prinsefengsel» i Seraglio (seraljet), og senere ble de forvist til de såkalte Prinseøyene (Demonesøyene, tyrkisk Adalar), en øygruppe i Marmarahavet som fikk navn etter denne funksjonen.
Mehmed III levde et rolig og avslappet liv, og overlot regjeringsforretningene til andre, sannsynligvis sin mor Safiye eller vekslende storvesirer som var administrasjonens ledere («statsminister») i riket.
I hans regjeringstid pågikk «den lange tyrkerkrig» fra 1593 til 1606, der Mehmed som første sultan siden Suleiman Is tid personlig overtok den militære kommandoen. I 1596 erobret den osmanske hær det nordungarske Eger og beseiret habsburgerne i slaget ved Mezőkeresztes nær ved Mezőkeresztes (nå i komitat Borsod-Abaúj-Zemplén i Ungarn), hvor Mehmed i det pågående slaget måtte overtales til ikke å rømme fra slagfeltet.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
