Mayhem er en norsk black metal-gruppe som siden starten i 1984 har vært inspirasjon for mange band innen sjangeren. Bandet består av Attila Csihar som vokalist, Necrobutcher på bassgitar, Hellhammer på slagverk, Teloch på gitar og fra 2012, Charles Hedger på live-gitar. Bandet har i løpet av tiden gjennomgått en rekke endringer som har påvirket det i stor grad. Bandet ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i september 2021 og fikk hedersprisen under Spellemannprisen 2020.[3][4]
| Mayhem | |||
|---|---|---|---|
 Mayhem, 2024 | |||
| Utmerkelser | Spellemannprisen i metall (2007) (for verk: Ordo Ad Chao)[1] Rockheim Hall of Fame (2021)[2] Juryens hederspris i Spellemannprisen (2020) (tema for: Spellemannprisen 2020)[1] | ||
| Opphav |  Langhus i Norge | ||
| Periode | 1984–1993 1994– | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Black metal | ||
| Aktive år | 1984– | ||
| Plateselskap | Posercorpse Music (1987) Deathlike Silence (1993–1994) Misanthropy Records (1997) Century Media (1994–1996) Season of Mist Necropolis Records (2000–) | ||
| Nettsted | http://www.thetruemayhem.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Necrobutcher Hellhammer Attila Csihar Teloch Charles Hedger | |||
| Tidligere medlemmer | |||
| Blasphemer Maniac Nordgaren Euronymous Blackthorn Count Grishnackh Occultus Dead Torben Grue Kittil Kittilsen Manheim Messiah | |||
Historie
Inspirert av grupper som Venom, Slayer og Hellhammer ble Mayhem dannet i 1984 av Euronymous (Øystein Aarseth), Necrobutcher (Jørn Stubberud) og Manheim (Kjetil Manheim) på henholdsvis gitar/vokal, bass og trommer. Denne besetningen ga senere ut demoen Pure Fucking Armageddon i 1986. Demoen ble utgitt på kassett og inneholder ni spor, hvorav de første fem er fra den originale demoen Voice of a Tortured Skull, mens spor 6 til 9 er nyinnspillinger.[5]
Senere ble Maniac (Sven Erik Kristiansen) og Messiah (Eirik Norheim) rekruttert, begge på vokal, og bandets første fullengder studioalbum, Deathcrush ble gitt ut i 1987. (De første tusen eksemplarene ble raskt utsolgt, og den ble trykket opp på ny i 1993 av labelen Deathlike Silence Productions (tidligere Posercorpse).
.jpg)
Både Maniac og Manheim forlot bandet sent i 1987. Etter et mellomspill med Kittil Kittilsen og Torben Grue fra bandet Vomit ble besetningen stabilisert med Per Yngve «Dead» Ohlin og Hellhammer (Jan Axel Blomberg) på henholdsvis vokal og trommer. Konsertene med Dead blir i dag sett på som legendariske på grunn av hans fremtoning og nerve på scenen.
Den 8. april 1991 begikk Dead selvmord ved å skjære opp pulsårene før han skjøt seg selv i hodet med en hagle. Han etterlot seg et avskjedsbrev hvor han beklaget alt blodet samt en unnskyldning for å ha avfyrt våpen innendørs. Euronymous fant liket, men i stedet for å kontakte politiet umiddelbart gikk han til nærmeste butikk hvor han kjøpte et engangskamera for å fotografere liket. Et av disse bildene ble senere brukt på plateomslaget til det colombianske bootleg-albumet Dawn of the Black Hearts fra 1995. Albumomslaget er i senere tid blitt kåret til tidenes mest kontroversielle. Ubekreftede rykter skulle siden ha det til at Euronymous tok deler av Deads hjerne som han så skulle ha spist, og laget smykker av deler av Deads skalle. Bandet har senere gått ut og avkreftet det første ryktet og bekreftet det andre. Euronymous delte ut disse smykkene til norske og svenske musikere han mente var spesielt verdige.
Deres andre utgivelse kom i 1993, med Live in Leipzig, et album med konsertopptak fra deres første album og låter som senere skulle bli utgitt på De Mysteriis Dom Sathanas, som i dag regnes som en av de store black metal-klassikerne.
Samme år drepte bassisten Varg «Count Grishnackh» Vikernes gitaristen Euronymous. Blackthorn (Snorre Ruch) fra bandet Thorns, som var andre-gitarist i Mayhem i denne perioden, ble dømt som medskyldig.
Senere fulgte albumet Wolf's Lair Abyss i 1997 og konsertalbumet Mediolanum Capta Est i 1999. I 2000 kom Grand Declaration of War, et ganske eksperimentelt album, der Mayhem tok et sidesprang fra det man kaller oldschool-black metal, altså klassisk black metal, som senere Venom, Bathory, Darkthrone, og følgelig tidligere Mayhem. Elementer av albumet inneholder også industriell metal. Viktige temaer er apokalypse og krig, og låtene er delt inn i ulike stadier av krig.
I 2001 fulgte konsertalbumene Live in Marseille 2000 og U.S Legions og European Legions. I 2004 ga Mayhem ut albumet Chimera som gikk tilbake til de «gode gamle» dager, hvor temaene igjen går over til det morbide og evige. Albumet Ordo Ad Chao kom i 2007 og fikk svært gode kritikker. For albumet fikk bandet Spellemannprisen 2007 i klassen metal.[6]
Sju år senere kommer det niende albumet, Esoteric Warfare, der [Teloch] har gjort mye av skrivingen.
I 2017 blir det sluppet ut et konsertalbum av De Mysteriis Dom Sathanas, De Mysteriis Dom Sathanas Alive.
Diskografi
- Studioalbum
- Deathcrush – (1987)
- De Mysteriis Dom Sathanas – (1994)
- Wolf's Lair Abyss – (1997)
- Grand Declaration of War – (2000)
- Chimera – (2004)
- Ordo Ad Chao – (2007)
- Esoteric Warfare – (2014)
- Daemon – (2019)
- Atavistic Black Disorder / Kommando EP – (2021)
- Konsertalbum
- Live in Leipzig – (1993)
- Mediolanum Capta Est – (1999)
- Live in Marseille 2000 – (2001)
- De Mysteriis Dom Sathanas Alive – (2017)
- Daemonic Rites – (2023)
- Demoer
- Voice of a Tortured Skull – (1986)
- Pure Fucking Armageddon – (1986)
- Samlealbum
- Out from the Dark – (1996)
- Ancient Skin / Necrolust – (1997)
- European Legions – (2001)
- U.S. Legions – (2001)
- The Studio Experience – (2002)
- Legions of War – (2003)
- Bootlegs (utvalg)
- From the Darkest Past – (1992)
- A Tribute to the Black Emperors – (1994)
- Dawn of the Black Hearts – (1995)
- In Memorium – (1995)
- Vomit from Helvete – (2008)
Medlemmer
Dagens medlemmer
- Attila Csihar – Vokal (1993, 2004–)
- Jørn Stubberud (Necrobutcher) – Bass (1984–1991, 1994–)
- Jan Axel Blomberg (Hellhammer) – Trommer (1988–1993, 1994–)
- Morten Bergeton Iversen (Teloch) – Gitar (2011–)
- Charles Hedger (Ghul) – Gitar (live) (2012–)
Tidligere medlemmer
- Vokalister
- Nils Brekke Svensson (1984)
- Ståle Redalen (1984)
- Eirik Norheim (Messiah) (1985–1987)
- Sven Erik Kristiansen (Maniac) (1987, 1994–2004)
- Kittil Kittilsen (1987–1988)
- Per Yngve Ohlin (Dead) (1988–1991)
- Stian Johansen (Occultus) (også bassist) (1991–1992)
- Gitarister
- Rune Eriksen (Blasphemer) (også studio-bassist) (1994–2008)
- Øystein Aarseth (Euronymous, artistnavnet Destructor ble benyttet helt i starten) (1984–1993)
- Snorre Ruch (Blackthorn) (1992–1993)
- Bassister
- Varg Vikernes (Count Grishnackh) (1992–1993)
- Trommeslagere
- Kjetil Manheim (Manheim, artistnavnet Morbid Manheim ble benyttet helt i starten) (1984–1987)
- Torben Grue (1987–1988)
Tidslinje
Priser og nominasjoner
- Nominert til Alarmprisen 2001 i klassen metal for Grand Declaration of War[7]
- Nominert til Spellemannprisen 2004 i klassen metal/tungrock for Chimera[8]
- Nominert til Alarmprisen 2005 i klassen metal for Chimera[9]
- Vinnere av Spellemannprisen 2007 i klassen metal for Ordo Ad Chao[6]
- Nominert til Alarmprisen 2007 i klassen metal for Ordo Ad Chao[10]
- Nominert til Statoil-stipendet 2012[11]
- Innlemmet i Rockheim Hall of Fame 2021[3]
- Årets hederpris under Spellemannprisen 2020[4]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
