norsk psykolog, hjerneforsker og professor i nevrovitenskap From Wikipedia, the free encyclopedia
May-Britt Moser (født Andreassen 4. januar 1963 i Fosnavåg)[13] er en norsk psykolog, hjerneforsker, professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og nobelprisvinner i medisin.[14]
May-Britt Moser  | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | 4. jan. 1963[1][2][3] (61 år)Fosnavåg | ||
| Beskjeftigelse | Professor, hjerneforsker, psykolog, forsker | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Cand.psychol. | ||
| Utdannet ved | University of Edinburgh Universitetet i Oslo (–1995) (akademisk grad: ph.d.)[4] | ||
| Ektefelle | Edvard Moser (1985–2016) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Det Norske Videnskaps-Akademi
Norges Tekniske Vitenskapsakademi Academia Europaea (2011–) (tilknytning: AE section Physiology and Neurosciences)[5] National Academy of Sciences (2014–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[6] Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab American Philosophical Society Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2014) (sammen med: Edvard Moser, John O'Keefe)[7][8]
Louisa Gross Horwitz-prisen (2013)[9] Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (2013) (sammen med: Edvard Moser) Årets trønder (2014) (sammen med: Edvard Moser) Körber-Preis für die Europäische Wissenschaft (2014) Karl Spencer Lashley Award (2014)[10] Perl-UNC Prize (2012) W. Alden Spencer Award (2005) Eric K. Fernströms Nordiska Pris (2008)[11] Prix Liliane-Bettencourt pour les sciences du vivant (2006) Louis-Jeantet Prize for Medicine (2011)[12] Erna Hamburger Prize (2016) | ||
| Arbeidssted | NTNU Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Nevrovitenskap | ||
| Doktorgrads- studenter | Marianne Fyhn | ||
Sammen med sin tidligere ektemann Edvard Moser bygget hun opp Moser-miljøet ved NTNU fra 1996. Begge ble samme år førsteamanuenser i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og etablerte og ledet der et eget hjerneforskningslaboratorium. Hun ble professor i nevrovitenskap i 2000. I 2002 ble Moser-miljøet gitt status som senter for fremragende forskning og har siden vært organisert i flere selvstendige enheter. May-Britt Moser er fra 2012 leder for Senter for nevrale nettverk, et forskningsrådsfinansiert senter for fremragende forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.[15] Hun er også faglig instituttleder ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap.[16][17]
I 2014 mottok hun nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med Edvard Moser og John O'Keefe.[18] I 2018 ble hun tildelt storkors av St. Olavs Orden for sin forskning.
May-Britt Moser ble født i Fosnavåg i Møre og Romsdal, Norge i 1963, den yngste av fem barn. Selv om familien hennes eide en liten gård, jobbet faren som snekker. Dette betydde at moren hennes hadde hovedansvaret for å passe gården. May-Britt ble født inn i en familie uten overflødig med penger, noe som betyr at hun ikke hadde midler til å reise om sommeren. På fritiden valgte hun å studere dyr, hvor hun fant en stor lidenskap. Moren til May-Britt oppmuntret henne alltid til å jobbe hardt for å realisere drømmene sine. Som barn ønsket May-Britt å bli lege som reiste verden rundt for å redde mennesker, eller veterinær på grunn av sin kjærlighet til dyr. Hun var aldri en spesielt begavet elev på barneskolen, men det riktige nivået av oppmuntring fra lærerne hennes fikk talentene hennes til å blomstre. May-Britt var fast bestemt på ikke å bli husmor, som var vanlig på den tiden.[19]
May-Britt Moser gikk på Universitetet i Oslo hvor hun studerte psykologi, matematikk og nevrobiologi.[20] May-Britt valgte denne skolen fordi to av søstrene hennes bodde i Oslo-området og skaffet henne et midlertidig sted å bo. Hun nøt friheten ved universitetet, men var ikke helt sikker på hva hun ville gjøre med graden. Hun ble tatt opp på tannlegeskolen, men takket nei til tilbudet. May-Britt møtte snart Edvard Moser, som hun kjente fra videregående.[19] Paret giftet seg 27. juli 1985 og bestemte seg for å sammen studere forholdet mellom hjernen og atferd. [19][21][22] I juni 1991 fikk paret sitt første barn, Isabel. Ailin ble født i 1995.[19] Senere samme år oppnådde May-Britt Moser en doktorgrad i nevrofysiologi for sitt arbeid med å anerkjenne sammenhenger mellom strukturen til hippocampus og romlig gjenkjennelse hos rotter.[22] May-Britt Moser og hennes mann reiste til University of Edinburgh for å jobbe med nevrovitenskapsmannen, Richard Morris. De besøkte senere University College London, hvor de jobbet i John O' Keefes laboratorium.[22] Paret begynte etter hvert å jobbe ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, hvor May-Britt ble professor i nevrovitenskap og direktør for Universitetets senter for nevral beregning.[20] Paret kunngjorde deres skilsmisse i 2016, men har fortsatt sitt vitenskapelige arbeid sammen.[23][24]
May-Britt Moser er utdannet psykolog (cand.psychol.) ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun ble uteksaminert i 1990. Moser tok doktorgraden i nevrofysiologi ved Det medisinske fakultet ved samme universitet i 1995. Doktorgraden var veiledet av Per Andersen.[25] I 1996 ble hun førsteamanuensis i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim og i 2000 professor i nevrovitenskap ved samme institutt. Hennes og ektemannen Edvard Mosers forskergruppe ved instituttet ble gitt status som senter for fremragende forskning i 2002.[26]
Hun har særlig bidratt innen studiet av hippocampus, med særlig vekt på hukommelse og evne til romlig orientering. I 2005 fikk hun og hennes daværende ektemann, Edvard Moser, et gjennombrudd i forskingen, da de påviste en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt gittercelle.[27] Edvard Moser arbeidet da på Senter for hukommelsesbiologi (CBM). Gittercellene er viktige for stedsans og for evnen til å orientere seg i et landskap.[28] Forskningen kan bidra til å forklare hvordan hukommelse skapes i hjernen og hvorfor minner om hendelser ofte kan gi assosiasjoner til rom, gater eller landskap som minnet er forbundet med.[29]
I 2010 ble hun tildelt det prestisjetunge ERC Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) for perioden 2007-2009.[30] «ERC Advanced Grant tildeles etablerte forskere i verdensklasse. Forskeren må ha en fremragende «Ten-years track record», det vil si ti års dokumentert forskningsarbeid, og en veldokumentert lederprofil» (sitat: Forskningsrådet).[31] Hun er også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,[32] Det Norske Videnskaps-Akademi, American Philosophical Society,[33] og Det Norske Teknologiske Vitenskapsakademi.[34]
I 2013 tildelte Trondheim Handelskammer Moser Madame Beyer-prisen, som anerkjenner kvinnelige næringslivsledere. Den ble tildelt som en anerkjennelse for Mosers suverene lederskap, vitenskapelige prestasjoner og hennes høye etiske standarder, samt hennes konsekvente fokus på teamarbeid og fellesskapsånd. [35]
I 2014 delte May-Britt Moser og hennes daværende ektemann Edvard Moser halvparten av 2014 Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Den andre halvdelen av prisen ble tildelt John O'Keefe. Ekteparet Moser er ett av seks par som har fått tildelt en nobelpris.
Moser har vunnet internasjonale priser for sin forskning. I 2008 ble hun tildelt Fernströms nordiske pris. Hun ble i 2013 tildelt Louisa Gross Horwitz-prisen[36] og Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning med den tilhørende Nansenmedaljen for fremragende forskning.[37] I 2014 ble hun tildelt Karl Spencer Lashley-prisen[38] og Körberprisen.[39]
I 2014 ble Moser den første norske kvinnen til å bli valgt inn som foreign associate i det amerikanske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences.[40] Hun er også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[41]
I 2014 ble hun sammen med Edvard Moser og amerikaneren John O'Keefe tildelt nobelprisen i medisin for oppdagelse av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen.[42] I et intervju etter kunngjøringen av prisen benyttet hun anledningen til å takke sine kollegaer og NTNU for den hjelpen de har gitt henne og ektemannen siden de begynte å jobbe der i 1996.[43]
I 2014 ble hun også, sammen med sin daværende ektefelle, tildelt Karl Spencer Lashley-prisen,[44] Körber European Science Prize,[45] og Selskabet for Trondhjems Bys Vels pris.[46]. Hun ble også tildelt æresmedlemskap i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA)[47]
Hun har også fått pris for sitt lederskap. I 2013 mottok hun Madame Beyer-prisen som årets kvinnelige leder «for å ha oppnådd resultater som gagner næringslivet i regionen». Prisen deles ut årlig av Sparebank1 SMN og Næringsforeningen i Trondheimsregionen.[48]
I 2015 ble hun og Edvard Moser innvalgt som medlemmer i American Philosophical Society.[49] Samme år ble de Årets Peer Gynt.[50]
I 2017 ble hun valgt inn i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien, i «Klassen för medicinska vetenskaper».[51][52]
I mai 2017 ble hun også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen (UiB).[53]
Moser ble i 2018 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «særlig fremragende innsats innen nevrovitenskapelig forskning».[54]
I 2020 ble hun tildelt Gunnerusmedaljen, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høyeste hederstegn. Medaljen deles ut på DKNVS' høytidsdag 28. februar 2020.[55]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
