From Wikipedia, the free encyclopedia
Max von Sydow (1929–2020) var en svensk skuespiller og regissør.
| Max von Sydow | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Carl Adolf von Sydow 10. apr. 1929[1][2][3][4]  Lund[5] | ||
| Død | 8. mars 2020[6][7][8][3] (90 år) Seillans (Var, Provence-Alpes-Côte d'Azur, Frankrike)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Fjernsynsskuespiller, filmregissør, regissør, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller | ||
| Utdannet ved | Katedralskolan (–1947) Dramatens elevskola (–1951) | ||
| Ektefelle | Catherine Brelet (1997–2020)[9] Christina Olin (1951–1979) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Far | Carl Wilhelm von Sydow | ||
| Mor | Maria Margareta, Friherrinna Rappe[10] | ||
| Barn | Cedric Brelet von Sydow (familierelasjon: adoptivbarn) | ||
| Nasjonalitet | Sverige (1929–2002) Frankrike (2002–2020) | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (2012) (deles ut av: Thierry Frémaux)
Donostia-prisen (2006) Litteris et Artibus (1978) Svenska Akademiens teaterpris (1968) Den europeiske filmprisen for beste skuespiller (1988) (for verk: Pelle Erobreren, tema for: 1st European Film Awards)[11] Sitges Grand Honorary Award (2016) Ordre des Arts et des Lettres Guldbaggen for beste regi (1988) (for verk: Katinka)[12] | ||
| Aktive år | 1948–2018 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Han ble fransk statsborger i 2002.[13]
Max von Sydow ble født Carl Adolf von Sydow var sønn av professor Carl Wilhelm von Sydow og friherrinnen Greta Rappe.
Etter artium (1947) gikk von Sydow på Dramatens elevskola (sammen med blant andre Jan-Olof Strandberg, Allan Edwall, Margaretha Krook, Ingrid Thulin, Yvonne Lombard og Jan Malmsjö) 1948–1951.
Han ble så ansatt ved byteateret i Norrköping-Linköping 1951–1953. von Sydow er spesielt kjent for sitt samarbeid med den svenske filmskaperen Ingmar Bergman. På slutten av 1950-tallet dro han stor nytte av Bergmans dramatiske evner,[trenger referanse] for eksempel i teateroppsetninger som Peer Gynt, Misantropen, Värmlänningarna, Sagan og Faust. De to sistnevnte gjestspilte med stor suksess i Paris og London.[trenger referanse] I 1958 ble han tildelt utmerkelsen Thaliapriset. I årene 1960–1972 var han igjen ved Dramaten og kom igjen tilbake dit en periode i årene 1988–1994.
I de filmene som fulgte ble han Bergmans særlige tolker av eksistensiell kamp og grubling,[trenger referanse] som i Vargtimmen, Nattvardsgästerna, Jungfrukällan, Såsom i en spegel, Skammen, En passion, Nära livet, Ansiktet og Beröringen. Rollen som korsfareren som spiller sjakk med døden i Det sjunde inseglet vakte internasjonal oppmerksomhet.[trenger referanse]
Han er kjent fra en rekke amerikanske filmer, blant annet Exorcisten (1973), superskurken Ernst Stavro Blofeld i James Bond-filmen Aldri si aldri (1983), Hannah og hennes søstre (1985), Judge Dredd (1995), Minority Report (2002) og Robin Hood (2010) og i nordisk sammenheng fra filmer som Utvandrerne, Nybyggerne, Pelle Erobreren og Hamsun, den svenske tv-serien Utvandrerne og Game of Thrones.
Han fremstilte Jesus i filmen The Greatest Story Ever Told, og dessuten Satan i skrekkfilmen Needful Things, og er dermed den eneste skuespiller som har fremstilt begge disse skikkelsene på film.[trenger referanse]
Han var gift med Christina «Kerstin» Olin (1926–1998) fra 1951 til 1979, og fra 1997 og til sin død gift med den franske dokumentarfilmmakeren Catherine Brelet.[14]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
