Lyn Gordon (originaltittel: Flash Gordon) er en britisk-amerikansk science fiction- og eventyrfilm fra 1980 basert på Alex Raymonds tegneseriefigur Lyn Gordon. Regi er ved Mike Hodges. Filmen handler om den atletiske fotballspilleren Flash Gordon som må forsøke å redde jorden fra undergang når den onde keiser Ming på planeten Mongo forsøker å utslette den. Sammen med to andre reiser Flash ut i rommet med en romrakett for å undersøke hva som er årsaken bak ødeleggelsene. Underveis ender de opp som Mings fanger. Hovedrollen som Lyn Gordon spilles av Sam J. Jones, mens andre sentrale biroller spilles av Melody Anderson, Max von Sydow, Chaim Topol, Timothy Dalton, Brian Blessed og Ornella Muti. Filmen har en "campy" stil[1][2] og har hentet inspirasjon fra den humoristiske Batman-serien fra 1960-tallet.[3]
| Lyn Gordon | |||
|---|---|---|---|
| orig. Flash Gordon | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Science fiction / Eventyr | ||
| Utgivelsesår | 1980 | ||
| Prod.land | Storbritannia / USA | ||
| Lengde | 1 t. 51 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Aldersgrense | 16 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Mike Hodges | ||
| Produsent | Bernard Williams Dino De Laurentiis | ||
| Manusforfatter | Michael Allin Lorenzo Semple Jr. | ||
| Musikk | Queen | ||
| Sjeffotograf | Gilbert Taylor | ||
| Klipp | Malcolm Cooke | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Sam J. Jones | ||
| Biroller | Melody Anderson Ornella Muti Max von Sydow Chaim Topol Timothy Dalton Mariangela Melato Brian Blessed Peter Wyngarde | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | USD 20-35 millioner | ||
| Prod.selskap | Starling Films Dino De Laurentiis Famous Films | ||
| Premiere | 5. des. 1980 (USA) 11. des. 1980 (Storbritannia) 31. juli 1981 (Norge) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Lyn Gordon ble populær i Storbritannia, men klarte ikke oppnå samme suksess i USA og andre land.
Musikken er ved Queen – som også er å finne på deres album Flash Gordon.
Filmen har i ettertid oppnådd en viss kultstatus.[4]
Jordkloden rystes av jordskjelv, vulkanutbrudd, ufattelig uvær – og omsider kommer månen ute av kurs og truer med å kollidere med jorden. Det er den onde keiseren Ming på planeten Mongo som står bak. Han er i besittelse av et mektig våpen som er i stand til å tilintetgjøre planeter. Den atletiske fotballspilleren Flash Gordon blir helt tilfeldig viklet i det hele. Sammen med den kvinnelige reiseagenten Dale og professor Zarkov drar Flash ut i verdensrommet i et romskip for å finne ut hva som er årsaken til alle katastrofene. I verdensrommet blir romraketten fanget inn i en merkelig kosmisk virvel og transportert til den merkelige planeten Mongo hvor keiser Ming tar dem alle til fange. Ming er den mektigste av herskerne på planeten og underkuer andre folkegrupper der ved å stadig sette dem opp mot hverandre. Men gjennom sitt heltemot klarer Lyn å skape en allianse som er villig til å ta et oppgjør med Mings tyranniske styre. Den bakenforliggende målet til Flash er å stanse Ming slik at han kan stanse den endelige tilintetgjørelsen av jordkloden.
Popularitet og økonomi
Lyn Gordon ble en stor publikumssuksess i Storbritannia, hvor den innbrakte £8,4 millioner og ble den nest mest innbringende filmen i 1980.[5] I tillegg innbrakte den £5,6 millioner i 1981, noe som bragte den til en fjerdeplass over de mest innbringende filmene i Storbritannia i 1981.[6] Den ble ikke så populær i USA[7] hvor den innbrakte $27,1 millioner[8] og havnet på 21. plass over de mest innbringende filmene i 1980.[9]
Det hefter en del usikkerhet hvor store produksjonskostnadene var. Laveste estimat er $20 millioner,[10] mens nettsiden The Numbers hevder de var på hele $35 millioner.[11] Et annet estimat som er blitt satt frem er på $27 millioner.[12]
Anmelderne
Den ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 80 % på Rotten Tomatoes.[13] Både Roger Ebert og Leonard Maltin gav den 3 av 4 stjerner.[14][15]
This campy extravaganza has it all - heroes, villains, beautiful women and high stakes. Laughably bad and fantastically good all at once, this is a guilty pleasure that everyone can enjoy.
|
Priser
Den vant ingen priser, men ble nominert til to Saturn Awards (blant annet beste sci-fi film) og tre BAFTA-priser (kostyme, scenografi og musikk).[17]
Annet
Filmen er i ettertid blitt anklaget for å være rasistisk i måten andre folkeslag blir fremstilt på. Det går spesielt på skurkekarakteren Ming som har mange likhetstrekk gamle kinesiske keisere.[18][19] Bakgrunnen for dette var at tegneserien som filmen var basert på ble laget på 1930-tallet, en periode da mange i den vestlige verden fryktet en potensiell kinesisk verdensdominans. Dette ble i sin tid uttrykt som Den gule fare.[18]
- Sam J. Jones: Flash Gordon
- Max von Sydow: Keiser Ming
- Ornella Muti: Prinsesse Aura
- Melody Anderson: Dale Arden
- Chaim Topol: Dr. Hans Zarkov
- Peter Wyngarde: Klytus
- Timothy Dalton: Prinz Barin
- Brian Blessed: Prinz Vultan
- Richard O’Brien: Fico
- John Osborne: Arborian Prest
- Philip Stone: Zogi, yppersteprest
- John Hallam: General Luro
- Suzanne Danielle: Tjenestejente
- John Morton: Pilot på fly
- William Hootkins: Munson, Dr. Zarkovs assistent
- Robbie Coltrane: Mann ved Airfield
- Peter Duncan: Ung "tremann"
- John Hollis: Klytus observatør nr. 2
- Leon Greene: Oberst ved kontrolrommet
- Tony Scannell: Mings offiser
- Bogdan Kominowski: løytnant ved Mings luftstyrke
- George Harris as Prins Thun
- Deep Roy: Fellini, prinsesse Auras kjæledyr
- Bob Goody: Azuriansk mann
- Kenny Baker: dverg
- Malcolm Dixon: dverg
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
