From Wikipedia, the free encyclopedia
Maurice Feltin (1883–1975) var en fransk katolsk kardinal og erkebiskop av Paris 1949–1966.
| Maurice Feltin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mai 1883[1][2][3][4] Delle[2] | ||
| Død | 27. sep. 1975[1][5][3][4] (92 år) 7. arrondissement[5] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1909–), katolsk biskop (1928–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Notre-Dame de Paris[6] | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
.svg)
Maurice Feltin studerte ved St. Sulpice-seminaret i Paris og ble ordinert til prest den 3. juli 1909. Deretter virket han som sjelesørger i bispedømmet Besançon til 1927.
Under første verdenskrig tjenestegjorde han som offiser i den franske hær og mottok en rekke militære utmerkelser.
Den 19. desember 1927 utnevnte pave Pius XI ham til biskop av Troyes. Han ble ordinert til biskop den 11. mars 1928 av erkebiskopen av Besançon, kardinal Charles Binet. Medkonsekrerende var hjelpebiskop Paul-Jules-Narcisse Rémond, og biskop Jean-Marcel Rodié av Ajaccio.
Den 16. august 1932 ble han utnevnt til erkebiskop av Sens.
Den 16. desember 1935 ble han utnevnt til erkebiskop av Bordeaux. Under Andre verdenskrig og det franske nederlaget sommeren 1940 støttet Feltin til å begynne med opp om marskalk Philippe Pétain. Men i ly av dette hjalp han også jøder som flyktet fra tyskokkupert fransk område, og hjalp Frankrikes storrabbiner til å unnslippe Gestapo.[7]
Han ble etter en tid motstander av Vichy-regimet, hvis politikk han og andre franske biskoper fordømte i februar 1944.
Den 15. oktober 1949 utnevnte pave Pius XII ham til erkebiskop av Paris. Der engasjerte han seg i særdeleshet for arbeiderne i byens forsteder, og han forsvarte i 1950-årene den såkalte arbeiderprestbevegelsen.
Han ble kreert til kardinal i 1953 av pave Pius XI, med Santa Maria della Pace som tittelkirke.
Under Algeriekrigen som brøt ut i 1954 støttet kardinal Maurice Feltin sterkt den franske hær og avfeide påstander om utbredt tortur som overdrivelser. Han anklaget folk som spredte slik informasjon for å undergrave den nasjonale enhet og fornærme hærens ære. Høsten 1959 møtte han general Jacques Massu, en ledende talsmann for bruk av tortur, og forsikret ham om at kirken støttet hæren.
Kardinal Feltin fordømte bruken av tortur i 1960, men fortsatte sin motstand mot legalisering av fritak fra militærtjeneste på samvittighetsgrunnlag i Frankrike, og avviste innvendinger mot krigen fra visse franske katolikker. I katolske antikrigskretser ble Feltins holdninger møtt med misbehag.[8]
Han deltok på konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og konklavet 1963 som valgte pave Paul VI. Han var også med på Annet Vatikankonsil.
I 1963 vegret han seg mot å gi tillatelse til kirkelig requiemmesse for Édith Piaf, ettersom hun hadde levd «i offentlig synd».
Kardinal Maurice Feltin trådte tilbake den 1. desember 1966, og overlot erkebispedømmet Paris til som koadjutorerkebiskop, Pierre Veuillot. Felitin var da 83 år gammel. Dette var før den tid da Pavestolen forordnet at biskoper bved sin 75-årsdag skulle tilby paven sin fratreden av aldersgrunner, og det var rett så vanlig at biskoper ble i embedet til sin død. Erkebiskop Veuillot rakk å bli utnevnt og kreert til kardinal, men fikk leukemi og døde tidlig i 1968.
Han døde den 27. september 1975 i Thiais sør for Paris i en alder av 92 år, og ble gravlagt i Notre Dame de Paris.
Hans episkopalgenealogi er:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
