Maurice Feltin

Maurice Feltin (1883–1975) var en fransk katolsk kardinal og erkebiskop av Paris 1949–1966.

Maurice Feltin
Født		15. mai 1883[1][2][3][4] Delle[2]
Død		27. sep. 1975[1][5][3][4] (92 år) 7. arrondissement[5]
Beskjeftigelse		Teolog, katolsk prest (1909–), katolsk biskop (1928–)
Embete		Erkebiskop av Paris (1949–1966) kardinal (1953–) Roman Catholic Bishop of Troyes (1927–) biskop (1954–1966) Roman Catholic Archbishop of Sens et Auxerre (1932–) Roman Catholic Archbishop of Bordeaux (1935–) Erkebiskop av Paris (1949–1966) apostolisk vikar (1949–)
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Notre-Dame de Paris[6]
Utmerkelser		Storkorset av Isabella den katolskes orden[7]
Signatur
Våpenskjold
Maurice Feltin på Commons

]Frankrikes katolske kirkeprovinser og bispedømmer slik de var i 2002.

Liv og virke

Prest

Maurice Feltin studerte ved St. Sulpice-seminaret i Paris og ble ordinert til prest den 3. juli 1909. Deretter virket han som sjelesørger i bispedømmet Besançon til 1927.

Under første verdenskrig tjenestegjorde han som offiser i den franske hær og mottok en rekke militære utmerkelser.

Biskop av Troyes

Den 19. desember 1927 utnevnte pave Pius XI ham til biskop av Troyes. Han ble ordinert til biskop den 11. mars 1928 av erkebiskopen av Besançon, kardinal Charles Binet. Medkonsekrerende var hjelpebiskop Paul-Jules-Narcisse Rémond, og biskop Jean-Marcel Rodié av Ajaccio.

Erkebiskop av Sens

Den 16. august 1932 ble han utnevnt til erkebiskop av Sens.

Erkebiskop av Bordeaux

Den 16. desember 1935 ble han utnevnt til erkebiskop av Bordeaux. Under Andre verdenskrig og det franske nederlaget sommeren 1940 støttet Feltin til å begynne med opp om marskalk Philippe Pétain. Men i ly av dette hjalp han også jøder som flyktet fra tyskokkupert fransk område, og hjalp Frankrikes storrabbiner til å unnslippe Gestapo.^[8]

Han ble etter en tid motstander av Vichy-regimet, hvis politikk han og andre franske biskoper fordømte i februar 1944.

Erkebiskop av Paris

Den 15. oktober 1949 utnevnte pave Pius XII ham til erkebiskop av Paris. Der engasjerte han seg i særdeleshet for arbeiderne i byens forsteder, og han forsvarte i 1950-årene den såkalte arbeiderprestbevegelsen.

Kardinal

Han ble kreert til kardinal i 1953 av pave Pius XI, med Santa Maria della Pace som tittelkirke.

Under Algeriekrigen som brøt ut i 1954 støttet kardinal Maurice Feltin sterkt den franske hær og avfeide påstander om utbredt tortur som overdrivelser. Han anklaget folk som spredte slik informasjon for å undergrave den nasjonale enhet og fornærme hærens ære. Høsten 1959 møtte han general Jacques Massu, en ledende talsmann for bruk av tortur, og forsikret ham om at kirken støttet hæren.

Kardinal Feltin fordømte bruken av tortur i 1960, men fortsatte sin motstand mot legalisering av fritak fra militærtjeneste på samvittighetsgrunnlag i Frankrike, og avviste innvendinger mot krigen fra visse franske katolikker. I katolske antikrigskretser ble Feltins holdninger møtt med misbehag.^[9]

Han deltok på konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og konklavet 1963 som valgte pave Paul VI. Han var også med på Annet Vatikankonsil.

I 1963 vegret han seg mot å gi tillatelse til kirkelig requiemmesse for Édith Piaf, ettersom hun hadde levd «i offentlig synd».

Kardinal Maurice Feltin trådte tilbake den 1. desember 1966, og overlot erkebispedømmet Paris til som koadjutorerkebiskop, Pierre Veuillot. Felitin var da 83 år gammel. Dette var før den tid da Pavestolen forordnet at biskoper bved sin 75-årsdag skulle tilby paven sin fratreden av aldersgrunner, og det var rett så vanlig at biskoper ble i embedet til sin død. Erkebiskop Veuillot rakk å bli utnevnt og kreert til kardinal, men fikk leukemi og døde tidlig i 1968.

Han døde den 27. september 1975 i Thiais sør for Paris i en alder av 92 år, og ble gravlagt i Notre Dame de Paris.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
• Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
• Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
• Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
• Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
• Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
• Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
• Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
• Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
• Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
• Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928^[10]

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
2. fødselsattest, archives.territoiredebelfort.fr, besøkt 4. mai 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Munzinger Personen, oppført som Maurice Kardinal Feltin, Munzinger IBA 00000002862, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. dødsattest, side(r) 24, archives.paris.fr, besøkt 4. mai 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
6. www.cairn.info, «(...) inhumé dans le caveau des archevêques avant qu’il n’accueille également le cardinal Feltin en 1975.»^{[Hentet fra Wikidata]}
7. BOE ID BOE-A-1956-13857^{[Hentet fra Wikidata]}
8. «Cardinal Feltin of France Dead; Archbishop Led Worker‐Priests».
9. Johnston-White, Rachel (2019). «A New Primacy of Conscience? Conscientious Objection, French Catholicism and the State during the Algerian War». Journal of Contemporary History. 54 (1): 112-138.
10. http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bfeltin.html, lest 14. november 2020

Eksterne lenker

• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Forgjenger  Emmanuel-Célestin Suhard	Erkebiskop av Paris 1949–1966	Etterfølger Pierre Veuillot