Matvaretrygghet (kalles også mattrygghet) er en vitenskapelig disiplin som omhandler håndtering, tilberedning og lagring av mat på et slikt vis at det man unngår matbårne sykdommer. Matvaretrygghet omfatter et antall rutiner som må bli fulgt for unngå mulig helserisiko. Mat kan overføre sykdom fra person til person og fungere som vekstmedium for bakterier som fører til matforgiftning.
Det er mulig å unngå matforgiftning. Til alle tider har mat og vann vært viktige kilder til sykdom eller helseskade hos mennesker. Ny kunnskap og økt velstand gjør oss nå i stand til å iverksette effektive forebyggende tiltak for å hindre at maten blir kilde til sykdom eller helseskade. I Norge har Mattilsynet et hovedansvar for å overvåke mat og matvaretrygghet.[1] I en del mindre utviklede land er tilgang på trygt vann vannkvalitet den mest kritiske faktoren.[2]
Forekomster
En rapport fra 2003 konkluderte WHO at rundt 40 prosent av alle rapporterte matforgiftninger i Europa skjedde i private hjem.[3] I henhold til WHO og Centers for Disease Control and Prevention var det årlig i USA alene 76 millioner tilfeller av matbåren sykdom som igjen førte til 325 000 sykehusinnleggelser og 5 000 døde.[4]
ISO 22000
Den Internasjonale Organisasjonen for Standardisering har utviklet ISO 22000 standarden med hensyn på matvaretrygghet. Den brukes av organisasjoner som jobber med næringsmidler som kan vise til at organisasjonen tar hensyn til farer slik at maten skal være trygg[5].
Matvaretrygghet i Norge
I Norge er det Mattilsynet som har ansvaret for matvaretryggheten, ut ifra de gjeldende lover og regler. Mattilsynet har som oppgave og sikre at all mat og drikke er trygg. De har tilsyn med alt fra produksjon av dyr og grønnsaker, foredling av råvarer, til mat i butikker og restauranter. Mattilsynet har også ansvaret for alt som kommer inn og ut av landet av næringsmidler[6]. I Norge har vi Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som gjør uavhengige vitenskapelige risikovurderinger. VKM har som oppgave og komme med innspill til Mattilsynet og Miljødirektoratet, i tillegg til at de er norsk kontaktpunkt opp mot Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet EFSA[7]. Matloven regulerer og sikrer at næringsmidler i Norge er trygge og sikre. Denne loven berører kvalitet, forbrukerhensyn, produksjon, dyre- og plantehelse og miljøet i forbindelse med næringsmidler[8]. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen å implementere EU- reglene som omhandler mattrygghet og matproduksjon[9]. Krav om sporbarhet i matproduksjonen er et viktig punkt i norsk matlov. Kravet om sporbarhet sørger for at myndigheten raskt kan trekke tilbake mat om den skulle vise seg og ikke være trygg, den gir ekstra informasjon til forbruker og hjelper myndigheten til å håndtere risiko[10].
Matvaretryggheten i Norge er god sammenlignet med andre land det er naturlig å sammenligne seg med[11]. Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika til dyr viser rapport fra EU[12]. Til sammenligning bruker Sverige tre ganger så mye antibiotika, Danmark ti ganger, Tyskland 50 ganger og flere middelhavsland bruker 100 ganger så mye antibiotika som Norge[13]. Et stort antibiotika forbruk øker sannsynligheten for antibiotika resistente bakterier, som igjen skaper store utfordringer på sykehusene. Norge, sammen med Sverige og Finland er i en særstilling blant andre land i verden, med egg fri for salmonella[14]. Det betyr at man trygt kan spise rå egg i Norge.
Se også
Referanser
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
