Massakren i Wyoming Valley

Massakren i Wyoming Valley var en trefning under den amerikanske uavhengighetskrigen mellom patrioter og lojalister støttet av irokesere som fant sted i Wyoming Valley i Pennsylvania den 3. juli 1778. Mer enn tre hundre patrioter ble drept eller tatt til fange i et slag som ble fulgt av en massakre hvor irokesere forfulgte og drepte flyktende patrioter før de mellom tretti og førti som overgav seg ble torturert ihjel.

Massakren i Wyoming Valley
Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato 3. juli 1778 Sted Pennsylvania 41°19'14"N 75°49'8"V Resultat Britisk seier
Stridende parter
USA	Storbritannia
Kommandanter og ledere
Oberst Zebulon Butler	Oberst John Butler
Styrker
360 militsmenn	900 regulære soldater og indianere
Tap
over 300 døde og tatt til fange	3 døde 8 sårede

Den amerikanske uavhengighetskrigen
Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine

Nordfronten 1778–1781
Rhode Island – Wyoming Valley – Carletons raid – Cherry Valley – Stony Point - Penobscot - Sullivan-ekspedisjonen - Newton - Springfield - Groton Heights

Bakgrunn

Etter at en britisk hær overgav seg i slaget ved Saratoga i 1777 nord i New York, startet lojalister og deres irokesiske allierte en hit-and-run-taktikk ved å plyndre patriotiske bosetninger i tillegg til landsbyene til de amerikanskallierte irokeserne. Fra sin base i Fort Niagara ble disse raidene ledet av kommandanter som den britiske obersten John Butler, mohawkenes kaptein Joseph Brant og senecaenes høvding Cornplanter.

Trefningen

Slaget i Wyoming Valley skjedde da oberst Butler som ledet sine rangere støttet av en styrke av cayugaere og senecaere ledet av Cornplanter, gjorde et overraskelsesangrep på de 360 bevæpnede patriotforsvarerne ved Forty Fort ved siden av Susquehanna River (nær dagens Wilkes-Barre). Patriotene ble nesten tilintetgjort og rundt 1000 hjem i området ble brent til grunnen.

Etter slaget begynte noen av de seirende lojalistene og indianerne å trakassere fangene og flyktende bosettere og drepte og torturerte et ukjent antall. Alle patriotene som ble tatt til fange under kampene ble henrettet. Butler rapporterte at 227 amerikanske skalper ble tatt . Han insisterte også på å ingen ikke-stridende hadde blitt drept, til tross for utstrakte beretninger om det motsatte.

Overlevendes beretninger indikerer at kontaktsøyeblikket ble fulgt av et slag som varte i rundt 45 minutter. En ordre om å regruppere petriotenes linje førte til en kaotisk flukt da de uerfarne patriotene fikk panikk. Dette gjorde slutt på slaget og utløste irokesernes jakt på overlevende.

Etterspill

Rapportene om massakren på fangene gjorde den amerikanske offentligheten rasende, og de krevde oppreisning. I 1779 ødela Sullivan-ekspedisjonen systematisk minst førti irokeserlandsbyer i det nordlige New York.

Litteratur

• Altsheler, Joseph A, The Scouts of the Valley: A Story of Wyoming and the Chemung, 1911, New York: D. Appleton.
• Boatner, Mark M, Encyclopedia of the American Revolution, 1966, New York: D. McKay Co.
• Graymont, Barbara, The Iroquois in the American Revolution, 1972, Syracuse, N.Y.: Syracuse University Press. ISBN 0-8156-0083-6.
• Williams, Glenn F, Year of the Hangman: George Washington's Campaign Against the Iroquois, 2005, Yardley, Pa.: Westholme. ISBN 1-59416-013-9.