Maria Teresia (tysk Maria Theresia, ungarsk Mária Terézia, tsjekkisk Marie Teresie; født 13. mai 1717 i Wien, død 29. november 1780 samme sted) var regjerende erkehertuginne av Østerrike, dronning av Ungarn, dronning av Böhmen, og statsoverhode av en rekke andre områder. Gjennom sitt ekteskap med den tysk-romerske keiser Frans I Stefan ble hun dessuten tiltalt som keiserinne. Hun var en av de mektigste herskere i Europa i sin levetid.[trenger referanse] Hos sin egen befolkning var hun veldig populær, blant annet på grunn av den liberale innenrikspolitikken hun førte.
| Maria Teresia | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 13. mai 1717[1][2][3][4] Wien[5][6][7][8] Hofburg (Erkehertugdømmet Østerrike, Det tysk-romerske rike) | ||
| Død | 29. nov. 1780[1][2][3][4] (63 år) Wien (Erkehertugdømmet Østerrike, Det tysk-romerske rike)[9][6][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat, monark, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Frans I Stefan | ||
| Far | Karl VI av Det tysk-romerske rike | ||
| Mor | Elisabeth Christine von Braunschweig-Wolfenbüttel | ||
| Søsken | Archduchess Maria Anna of Austria Archduchess Maria Amalia of Austria | ||
| Barn | se egen liste | ||
| Nasjonalitet | Habsburgmonarkiet | ||
| Gravlagt | Kapusinerkrypten | ||
| Annet navn | Maria Theresia | ||
| Regjeringstid | 20. oktober 1740–29. november 1780 | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv
Hun var den eldste dattera av keiser Karl VI og keiserinne Elisabeth Christine (født prinsesse av Braunschweig-Wolfenbüttel). Hennes eneste bror døde som spedbarn. Siden Karl VI aldri sluttet å håpe på en mannlig arving, fikk ikke Maria Teresia den utdannelse som forberedte henne på de utfordringene hun ville møte som monark, men utviklet seg til en bestemt ung dame.[trenger referanse]
Den 12. februar 1736 giftet hun seg, 18 år gammel, med sin tremenning, hertug Frans av Lothringen. Gjennom giftermålet ble herskerhuset Habsburg-Lothringen grunnlagt, fordi Maria Teresia var huset Habsburgs arving. Frans sørget for at hans kone fikk en like god utdanning som en mannlig arving.[trenger referanse]
I 1740 døde Karl VI uten sønner. Dermed arvet Maria Teresia i tråd med den pragmatiske sanksjonen hele habsburgriket. Ettersom hun var kvinne, var det likevel sterk opposisjon mot forslaget om å gjøre henne til arving. Bayern, Spania, Sachsen og Preussen forsøkte å utnytte Østerrikes antatte svakhet ved å gjøre krav på deler av habsburgriket, noe som var begynnelsen på den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748). Maria Teresia klarte imidlertid å forsvare mesteparten av besittelsene. I og med at Karl Albrecht av Bayern ble valgt til tysk-romersk keiser, ble også den 300 år gamle tradisjonen avbrutt at den tysk-romerske keiseren ble stilt av huset Habsburg. Karl Albrechts regjeringstid varte bare tre år, og Frans ble som Frans I Stefan valgt til ny keiser i 1745. Selv om han dermed innehadde den høyeste tittelen i riket, var det uten tvil hans kone Maria Teresia som, i egenskap som statsoverhode over en rekke store europeiske land, hadde mest reell politisk makt.[trenger referanse] Hun innsatte sin mann (og senere sin eldste sønn) som medregent, men disse blandet seg sjelden i hennes politiske beslutninger.[trenger referanse]
Ekteskapet mellom Maria Teresia og Frans Stefan var hjertelig og paret fikk 16 barn. Frans Stefan døde i 1765, og Maria Teresia gikk fra denne dag og resten av livet kun kledd i svart.
Barn
Maria Teresia og Frans I Stefan hadde 16 barn:
- Maria Elisabeth (1737–1740)
- Maria Anna (1738–1789)
- Maria Karolina (1740–1741)
- keiser Josef II av Det tysk-romerske rike (1741–1790) ∞ Isabella av Parma (1760–1763), ∞ Maria Josefa av Bayern (1765–1767)
- hertuginne Marie Christine av Teschen (1742–1798) ∞ Albert
- abbedisse Maria Elisabeth (1743–1808)
- Karl Josef (1745–1761)
- hertuginne Maria Amalia av Parma (1746–1804) ∞ Ferdinand
- keiser Leopold II av Det tysk-romerske rike (1747–1792) ∞ Maria Ludovica av Spania
- Karolina (*/† 1748)
- Johanna Gabriele (1750–1762)
- Maria Josefa (1751–1767)
- dronning Maria Karolina av De to Sicilier (1752–1814) ∞ Ferdinand I Antonio
- Ferdinand Karl Anton (1754–1806) ∞ Maria Beatrice d'Este
- dronning Marie Antoinette av Frankrike (1755–1793) ∞ Ludwig XVI
- erkebiskop og kurfyrste Maximilian Frans av Köln (1756–1801)
«Giftemålspolitikken»
Maria Teresia prøvde å bygge allianser gjennom å inngå strategiske ekteskap for sine barn. Barna ble stort sett ikke spurt, men måtte føye seg i planene som moren deres hadde smidd for dem. Samtlige barn gjennomgikk en streng utdanning som skulle forberede dem på et liv ved fremmede hoff. Hun satset hovedsakelig på å styrke forbindelsene til huset Bourbon, som var den dominerende herskerslekt i Frankrike, Spania og Italia på denne tiden. Således måtte sønnene gifte seg med prinsesser av Parma, Spania og Modena. Flere av døtrene døde eller ble vansiret av kopper, slik at deres planlagte ekteskap måtte skrinlegges. Mens Marie Christine som eneste barn fikk velge ektefelle selv (en saksisk prins), ble Maria Amalia hertuginne av Parma, Maria Karolina (i sine to eldre søstres plass) dronning av De to Sicilier, og Maria Antonia (som Marie Antoinette) dronning av Frankrike.
Utenrikspolitikk
Utenrikspolitikken var ellers dominert av motsetningsforholdet til Preussen, som i denne tiden styrket sin rolle i den europeiske og tyske politikken. Prøysserkongen Fredrik II ble på en måte Maria Teresias hovedfiende. Maria Teresias forsøk på å isolere Preussen gjennom traktater med Russland og Frankrike var bare delvis vellykket.
I den østerrikske arvefølgekrig lyktes Maria Teresia med å forsvare de habsburgske besittelsene mot kravene fra Bayern, Spania og Sachsen. De eneste tapene var Schlesien, som ble erobret av Fredrik II, og hertugdømmet Parma, som falt til huset Bourbon. Schlesiens tap ble endelig beseglet i syvårskrigen (1756–1763). Østerrike beholdt bare den sørligste fliken av provinsen (se Østerriksk Schlesien). Maria Teresias viktigste utenrikspolitiske rådgiver i disse krigene var greve Wenzel von Kaunitz.
På den andre siden utvidet Maria Teresia riket ytterligere i øst: 1772 ervervet hun Galicia og 1775 Bukovina. I den bayerske arvefølgekrig tilfalt dessuten Innviertel Østerrike, slik at grensen mellom Østerrike og Bayern ble skjøvet vestover frem til Inn og dermed fikk sin nåværende beliggenhet.
Innenrikspolitikk
I 1749 begynte Maria Teresia med innføringen av en rekke innenrikspolitiske reformer i den opplyste absolutismens ånd. Hennes viktigste innenrikspolitiske rådgiver var greve Friedrich von Haugwitz.
Reformene innebar:
- Forvaltningen ble sentralisert, dvs. delstatenes autonomi ble innskrenket.
- I tråd med maktfordelingsprinsippet ble den lovgivende makt skilt fra den utøvende makt.
- Rettsvesenet ble regulert gjennom bl.a. innføringen av strafferettslover.
- Tortur ble avskaffet.
- Betingelsene for livegne ble bedret.
- Utdanningssituasjonen ble forbedret gjennom innføringen av den obligatoriske folkeskolen for alle barn.
- Kirkens makt fikk satt statlige grenser.
- Skattefritaket for adelen og presteskapet ble opphevet.
- Handel og industri ble støttet.
Det var ikke minst mange av disse reformene, kombinert med hennes mange barn og fromhet, som gjorde henne til en umåtelig populær monark hos sitt folk.[trenger referanse]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
