Mankesau
art i gruppen sauer og geiter From Wikipedia, the free encyclopedia
art i gruppen sauer og geiter From Wikipedia, the free encyclopedia
Mankesau (Ammotragus lervia) er en art i den monotypiske slekten Ammotragus, som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Arten er naturlig utbredt i montane områder i Nord-Afrika. Ifølge IUCNs rødliste er arten sårbar, men den har ikke blitt revidert siden 2008.[4] Hannen kalles vær, hunnen søye og avkommet lam. Seks underarter er beskrevet, men det er i varierende grad knyttet usikkerhet til alle seks.[2][5]
| Mankesau | |||
|---|---|---|---|
 Voksen vær
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ammotragus lervia (Pallas, 1777) | |||
| Synonymi | |||
| Ammotragus Blyth, 1840 | |||
| Populærnavn | |||
| mankesau[1] (berbersau, aoudad, arrui) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | pattedyr | ||
| Orden | klovdyr | ||
| Familie | kvegfamilien | ||
| Tribus | sauer og geiter | ||
| Slekt | Ammotragus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  | |||
| Fremmedartslista:[3] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, montane områder | ||
| Utbredelse: | Nord-Afrika | ||
 | |||
Forskning viser at mankesau er nærmest beslektet med tahrgeit (Arabitragus jayakari).[5] Man antar imidlertid at de to linjene splittet fra en felles forfar alt for omkring 4–7 millioner år siden.[4]
Det ble lenge antatt at underarten egyptmankesau (A. l. ornata) var utdødd, men en feltstudie fra perioden 1997–2000, publisert i 2002, viste at det fortsatt overlevde to populasjoner i den ekstremt sørøstre (Gebel Elba, erklært som nasjonalpark) og sørvestre (Gebel Uweinat og/eller Gilf El Kebir) ørkenen i Egypt.[6][7]
Mankesau er kompakt bygget og har betydelig kjønnspreg, i det værene kan bli mer enn dobbelt så store som søyene. Arten blir 130–190 cm lang og 75–110 cm i skulderhøyde, avhengig av kjønn og underart. Halen måler i tillegg 15–20 cm og bæres som geiter gjør. Arten veier 30–145 kg, avhengig av kjønn og underart. Værene veier typisk 100–140 kg, mens søyene typisk veier 30–55 kg. De tre underartene blainei, sahariensis og fassini er i snitt noe større enn nominatformen og de to andre underartene.[5]
Begge kjønn bærer horn, som kan bli inntil 88 cm lange. Værens horn blir betydelig kraftigere og lengre enn søyas, og horna vokser bakover fra skalletaket i ei sterkt utover- og nedovervendt bue.[5]
Mankesauer har blakk brunlig pels, som kan variere i nyanser fra nærmest sandfarget til rødlig. Værene har en tendens til å ha noe dypere eller mer rødlig pelsfarge, men forskjellene er små. Det som mest karakteriserer arten er værenes kinnskjegg og mer eller mindre prektige hals- og brystmanke. Hos tre av underartene (blainei, sahariensis og fassini) er denne manken betydelig. Værene har også kraftig, lang duskbehåring som vokser over knærne på de fremre ekstremitetene og gir dem preg av å ha «pyntet seg». Også søyene har tendens til hals- og brystmanke, og for et par av underartene (blainei og fassini) er den til og med ganske betydelig. Søyer mangler imidlertid helt kinnskjegg.[5]
Mankesauer kan reprodusere året rundt, men de fleste paringene finner sted i tidsrommet september–november. Værene konkurrerer om retten til å pare seg. Søyene går drektige i omkring 150–165 dager og lammingen finner normalt sted i tidsrommet mars–mai. Det vanlige er å få ett lam, og bare sjelden opp til tre. Avkommet avvennes omkring 3–4 måneder gamle. To årlige kull er ikke uvanlig om forholdene ligger tilrette.[5]
Mankesau har en tendens til å ta tilhold i steinete og ofte bratte områder, fra nær havnivået opp til snøfrie områder rundt 4 100 moh. (for eksempel i Atlasfjellene i Marokko). Sauene trenger også store steiner og trær for skygge, men de kan vandre langt fra vannkildene, i lange perioder av gangen. Denne arten er en generalist herbivor som kombinerer beiting av gress med løv og kvister, og de kan også spise saftige urter. Mankesau gjør sannsynligvis også korte trekk i forhold til tilgjengeligheten av mat.[2]
Inndelingen følger i hovedsak Faysal Bibi (2013)[8] og Castelló (2016)[5].
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
