Mahmud Nedim Pasja

Mahmud Nedim Pasja (tyrkisk: Mahmut Nedim Paşa, født ca 1818, død 14. mai 1883 i Istanbul) var en osmansk statsmann av georgisk bakgrunn.^[1]

Mahmud Nedim Pasja
Født		1818 Bagdad
Død		14. mai 1883 Istanbul
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Storvesir av Det osmanske rike (1875–1876) storvesir av Det osmanske rike (1871–1872) Beylerbey of Sidon Beylerbey of Damascus
Nasjonalitet		Det osmanske rike
Mahmud Nedim Pasja på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av Mehmed Necib Pasja, som var generalguvernør for Bagdad-eyaletet.

Karriere

Etter å ha innehatt en rekke underordnede stillinger ved Høyporten (det osmanske utenriksministerium), ble han statsundersekretær fot utenrikssaker, generalguvernør for eyaletene Damaskus og İzmir (Smyrna), handelsminister og så generalguvernør for Tripoli-eyaletet.^[2] Han var også etter suksessivt justisminister og marineminister i 1869.

Storvesir

Til slutt ble storvesir av Det osmanske rike (tilsvarende statsminister på denne tid i rikets historie) to ganger, fra 1871 til 1872 og fra 1875 til 1876.

Han var høyt skattet av sultan Abdülaziz, og rettet seg etter sultanens lynne, og slik ble sultanens gamle reformplaner lagt på hyllen ettersom sultanen hadde resignert på dette punkt.

Han kom sterkt under innflytelse av general Nikolaj Pavlovitsj Ignatiev, den kraftfulle russiske ambassadør i Istanbul forut for den russisk-tyrkiske krig. Hans antatte servilitet overfor russerne gav ham økenavnet «Nedimoff».

Hans regjeringsadministrasjon var for det meste uten fremgang fra enhver synsvinkel. Egypts selvstendighetsbestrebelser ble kronet med hell i 1873, da kediven utnyttet sultanens pengeforlegenhet og vant en på det nærmeste suveren herskermakt. En voksende forvirring i rikets sosiale og finansielle forhold, statsbankerotten i 1875 (Mahmus var den hovedansvarlige for dekretet som suspenderte utbetalingene fra de tyrkiske fondsinvesteringer), og de samme år ved russiske agitasjoner fremkalte folkereisninger i Bosnia, Hercegovina og Bulgaria gav omsider blant folket opphav til en misnøye, som førte til «softaopprøret» i Konstantinopel den 11. mai 1876, da sultanen måtte la Mahmud fratre.

Han var senere osmansk innenriksminister fra 1879 til 1882.

Mahmud Nedim Pasja døde den 14. mai 1883 i Istanbul.

Referanser

1. Buṭrus Abū Mannah (2001), Studies on Islam and the Ottoman Empire in the 19th century, 1826-1876, s. 163. Isis Press, ISBN 975-428-187-4
2. Sinan Kuneralp (1999). Son Dönem Osmanlı Erkân ve Ricali, 1839-1922: Prosopografik Rehber. İsis. s. 89.

Litteratur

• Buz, Ayhan (2009). Osmanlı Sadrazamları, İstanbul: Neden Kitap, ISBN 978-975-254-278-5
• Danișmend, İsmail Hâmi (1971),Osmanlı Devlet Erkâni, İstanbul: Türkiye Yayınevi
• Kuneralp, Sinan (1999) Son Dönem Osmanlı Erkan ve Ricali (1839 - 1922) Prosopografik Rehber, İstanbul:ISİS Press,, ISBN 9784281181.
• İnal, İbnülemin Mehmet Kemal, (1964) Son Sadrazamlar 4 cilt, Ankara: Millî Eğitim Başımevi, (Dergah Yayınevi 2002) (Google books ,
• Tektaş, Nazım (2002), Sadrâzamlar Osmanlı'da İkinci Adam Saltanatı, İstanbul:Çatı Yayınevi (Google books:
• Yılmaz, Recep, «Mahmut Nedim Paşa», (1999), i Yaşamları ve Yapıtlarıyla Osmanlılar Ansiklopedisi, İstanbul:Yapı Kredi Kültür Sanat Yayıncılık A.Ş. C.2 s.69-70 ISBN 975-08-0072-9
• Mehmed Süreyya (haz. Nuri Akbayar) (1996), Sicill-i Osmani, İstanbul:Tarih Vakfı Yurt Yayınları ISBN 975-333-0383 C.İV s.336-337