hurtigruteskip From Wikipedia, the free encyclopedia
MS «Vesterålen» (kallesignal LHUQ) var et hurtigruteskip bygd i 1950 med byggnummer 231 ved det italienske verftet Cantieri Naval Riuniti i Ancona. Skipet ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab i mars 1950, og ble som tredje nybygde hurtigruteskip etter krigen satt inn i trafikk 11. april 1950. MS «Vesterålen» seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1950 til 1983, bare avbrutt av verkstedopphold. I 1995 ble skipet solgt til Spania for opphugging.
_i_Trondheim_Havn.jpg) MS «Vesterålen» ved kai i Trondheim havn | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Andre navn | 1983–1983: «Vesterålen II» 1983–1984: «Ralen» 1984–1990: «Annexet» 1990–1991: «Nordstjernan af Sundsvall» | ||
| Skipstype | Hurtigruteskip | ||
| Bygget | 1950 | ||
| Flaggstat |  Stokmarknes | ||
| Rederi | 1950–1983: VDS 1983–1984: Northern Shipping AS 1984–1990: Fekete & Co | ||
| Status | Hugget i 1995 | ||
| Jomfrutur | 1950 | ||
| Kallesignal | LHUQ | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 81,9 m (268 fot) | ||
| Bredde | 12,5 m (41 fot) | ||
| Dypgående | 4,3 m (14,2 fot) | ||
| Toppfart | 17 knop | ||
| Hovedmaskin | Åttesylindret Fiat Dieselmotor | ||
| Ytelse | 2 500 bhk | ||
| Tonnasje | 2 095 brt | ||
| Lasteevne | 585 dødvekttonn | ||
| Passasjerer | 470 passasjerer (185 køyeplasser) | ||
| Kjøretøy | 4 | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet, og MS «Vesterålen» med prislapp på omkring 9,66 millioner kroner var det tredje nybygde hurtigruteskipet etter krigen. Det var utseendemessig svært likt de 3 andre hurtigrutene som ble bygget i Italia, ofte kalt «Italiaskipene» eller «klippfiskskipene». Kallenavnet «klippfiskskipene» fikk de fordi en del av kjøpesummene ble betalt med klippfisk. De andre «Italiaskipene» var MS «Erling Jarl», MS «Midnatsol» og MS «Sanct Svithun».
_(34900708275).jpg)
27. mars 1950 var skipet ferdigbygget i Italia. Etter sjøsetting ble skipet seilt til Bergen for klargjøring. 11. april 1950 ble MS «Vesterålen» satt inn i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen, og erstattet MS «Hadsel». MS «Vesterålen» var det andre hurtigruteskipet som bar dette navnet. Forgjengeren var det aller første hurtigruteskipet DS «Vesteraalen» som ble bygget i 1891.
Som et resultat av den tragiske brannen om bord i MS «Erling Jarl» i 1958, ble MS «Vesterålen» sendt til Trondhjems Mekaniske Værksted i 1962 for å bedre brannsikkerheten om bord. Ombyggingene dreide seg i hovedsak om 2. plass (2. klasse) og nødutganger. I november 1963 grunnstøtte hun sør for Folda og måtte i dokk. Ved Trondhjems Mekaniske Værksted ble bunnskadene og reparasjoner av maskinfundamentet utført, og MS «Vesterålen» var i trafikk igjen etter 4 uker.
MS «Vesterålen» hadde gjennom sin hurtigrutekarriere flere mindre kollisjoner og sammenstøt med kaier og andre skip. Den 26. mars 1970 på Valderhaugfjorden kolliderte hun med MS «Venlo», og sammenstøtet var så kraftig at «Venlo» sank. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt. Verre gikk det i Hjeltefjord 19. januar 1972 da «Vesterålen» kolliderte med fraktefartøy «Hystein» i tett snøkave. «Hystein» som var lastet med cellulose, ble nestet kuttet i to i sammenstøtet og sank svært raskt. To av besetningen omkom, mens «Vesterålen» tok opp fem.
På morgenkvisten 16. november 1978 på nordgående gikk skipet på grunn på Hornelflua sør for Måløy. Skipet kom seg av grunnen, men tok inn så mye vann at kapteinen besluttet å sette henne på grunn i Skatestraumen for å unngå forlis. Vannet steg helt opp til C-dekket, men skipet ble berget og slept til Bergen mekaniske verksted i Laksevåg og satt i dokk. Vannskadene var omfattende, og kondemnering ble vurdert, men etter en kostbar reparasjon i millionklassen der blant annet det elektriske anlegget ble skiftet ut, var MS «Vesterålen» tilbake i rute 20. januar 1979.
14. januar 1983 ble et nytt hurtigruteskip levert. Dette ble døpt MS «Vesterålen», og «gamle» MS «Vesterålen» ble omdøpt MS «Vesterålen II». Sine siste turer som hurtigrute gjorde hun som vikar for MS «Finnmarken» i april 1983.
I juni 1983 ble skipet solgt til Northern Shipping AS og omdøpt til MS «Ralen». I april 1984 fikk hun nye eiere da Fekete & Co. i Tønsberg kjøpte henne og ga henne navnet MS «Annexet». I mars 1990 ble skipet solgt til Cafe Arken i Sundsvall, Sverige for over 3 millioner kroner og omdøpt til MS «Nordstjernan af Sundsvall». I november 1991 skiftet skipet eier nok en gang. Denne gangen var kjøperen Etoile Marine Ltd i Limassol/Nicosia, Kypros. Planen var å slepe henne til Middelhavet for bruk som hotellskip. Hun ble samtidig slettet fra Lloyd's Register. I oktober 1995 ble skipet solgt til Spania for opphugging.
Ved levering var MS «Vesterålen»s tonnasje 2 095 bruttoregistertonn, 1 099 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 585 dødvekttonn. Skipet hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene. Hovedmotoren var en åttesylindret Fiat totakts EV dieselmotor med ytelse 2 500 hestekrefter ved 150 omdreininger. På prøveturen oppnådde skipet 17,75 knop. MS «Vesterålen» var utstyrt med en Ka-Me-Wa vribar propell, noe som ga bedre manøvreringsevne. Skipet var sertifisert for 450 passasjerer i liten kystfart, og hun hadde 185 køyeplasser fordelt på 77 på 1. plass (1. klasse) midtskips og 108 på 2. plass akter. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
