Fot (måleenhet)

Fot (av latin pes og norrønt fótr) er en urgammel lengdeenhet som har vært brukt over store deler av verden, også i Skandinavia. Enheten er ikke en SI-enhet. I Norge ble foten avviklet da metersystemet ble innført. I dag regnes en fot som 30,48 cm eller lik 12 internasjonale tommer (inch).

I Jakob Köbels Geometrei, utgitt c. 1536, er én fot definert som venstrefotens gjennomsnittlige lengde blant 16 tilfeldige menn. Tresnittet viser 16 menn som ble plukket ut tilfeldig blant kirkegjengere en søndag i Frankfurt am Main på 1500-tallet, og oppstilt med venstrefoten etter hverandre. Den totale lengden ble målt og delt på 16.

Historie

Man må anta at fot har blitt brukt som måleenhet siden oldtidens Egypt, og kanskje før den tid. Som et lengdemål har den sin opprinnelse i lengden på en voksen manns fot. Noe eksakt mål finnes ikke for denne verdien, men det er rimelig å anta at dette var omkring 22–24 cm, basert på hva vi vet om voksne menns fotlengder i nåtid.

Det første kjente standardmålet for fot stammer fra Sumer, hvor definisjonen er gitt i en statue av den sumeriske herskeren Gudea av Lagasj, som hersket omkring år 2150–2100 f.Kr. Den skal ha vært omkring 30 cm lang og passet godt inn med andre gamle lengdeenheter. Senere kjenner man til at en gresk fot (pous) utgjorde ca. 31–32 cm, fordi det gikk 600 slike på et gresk stadion (som var omkring 177,5–198 meter). Likeledes kjenner man til at romerske fot (pes) utgjorde ca. 29,6 cm, fordi et romersk stadion var omkring 185 meter. Det romerske målesystemet har siden influert fot^(I) og tomme^(II), i mindre grad også linje^(III) og skruppel^(IV), med sine romertall (i parentes). Dette er enheter som var tolvtedeler av hverandre, med akt som utgangsenhet. I dag skrives helst disse enhetene med apostrofer (15 fot = 15'), men opprinnelsen er altså romertall.

Tabell over gamle norske enheter for lengde

Gamle norske enheter for lengde

Forholdet mellom enhetene (fra 1541)									Omregning til SI-systemet - fra år
navn	tegn B	favn	alen	fot	kvart	tomme	linje	skruppel	1274 C	1274 D	1541 E	1683 F	1824 G	1875 H	1959 J
1 favn		1 A	3	6	12	72	864	10368	1,422 m	1,659 m	1,8978 m	1,8882 m	1,8825 m	1,8822 m	1,8288 m
1 alen		1⁄3	1	2	4	24	288	3456	47,400 cm	55,300 cm	63,260 cm	62,940 cm	62,750 cm	62,740 cm	60,960 cm
1 fot	I	1⁄6	1⁄2	1	2	12	144	1728	-	-	31,630 cm	31,470 cm	31,375 cm	31,370 cm	30,480 cm
1 kvart		1⁄12	1⁄4	1⁄2	1	6	72	864	11,850 cm	13,825 cm	15,815 cm	15,735 cm	15,688 cm	15,685 cm	15,240 cm
1 tomme	II	1⁄72	1⁄24	1⁄12	1⁄6	1	12	144	2,633 cm	2,633 cm	2,636 cm	2,623 cm	2,615 cm	2,614 cm	2,540 cm
1 linje	III	1⁄864	1⁄288	1⁄144	1⁄72	1⁄12	1	12	2,194 mm	2,194 mm	2,197 mm	2,185 mm	2,179 mm	2,178 mm	2,117 mmL
1 skruppel	IIII	1⁄10368	1⁄3456	1⁄1728	1⁄864	1⁄144	1⁄12	1	0,183 mm	0,183 mm	0,183 mm	0,182 mm	0,182 mm	0,182 mm	0,176 mmL

^A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. ^B Skrives: 5^I 11^II 7^III 10^IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). ^C Magnus Lagabøtes landslov definerte en ^Ckort alen og en ^Dlang alen. Avsatte man den korteste^C tommelalen (=18^II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3^II). Den lengste^D, stikke, bla da 21^II (også kalt båtalen). ^ESjællandsk alen blir tatt i bruk. ^FOle Rømers system innført ved lov. ^GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. ^HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. ^JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. ^L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen.

Skandinavia

Fra Skandinavia kjenner vi til at det gikk 20 tommer på en alen til å begynne med. Vi vet også at det senere gikk 12 tommer på en fot og 2 fot på en alen, den gang tommen utgjorde 2,37 cm, så i fordums tid har altså foten en gang utgjort 28,44 cm i Norge (trolig også i Danmark). På denne tiden ble imidlertid målesystemet regulert av alnets lengde, som har variert mye gjennom historien. Både fra land til land og sted til sted. Det betydde i praksis at også fot og tommer varierte tilsvarende.

I 1541 ble sjællandsk alen innført i Danmark-Norge. Det utgjorde 63,26 cm da det innført og gjorde foten til 31,63 cm. I 1683 ble det innført et nytt mål- og vektsystem basert på rhinsk fot. Samtidig ble det dansk-norske alensystemet avløst av et nytt fotsystem. En fot ble satt til å utgjøre 31,402 cm. Imidlertid viste det seg at den danske astronomen Ole Christensen Rømer (1644–1710), som hadde hatt ansvaret for det nye systemet, hadde gjort en feilanalyse den rhinske foten. Den dansk-norske foten ble derfor justert til 31,38535 cm fra den 10. januar 1698. Denne lengden holdt seg slik til i 1820 i Danmark, da foten med forordning ble satt til 31,375 cm. På denne tiden var Norge kommet i union med Sverige, så den norske foten var fortsatt 31,38535 cm. I lov av 28. juli 1824 ble imidlertid også den norske foten konvertert til 31,375 cm. Dette målet gjaldt fram til fotsystemet ble avviklet til fordel for metersystemet i Norge. I Danmark ble imidlertid forordningen opphevet i 1835 og foten justert til 31, 385 cm. Denne holdt seg slik til danskene gikk over til metersystemet (i praksis fra 1907). Både Danmark og Norge undertegnet meterkonvensjonen i 1875, men landene tok altså ikke i bruk metersystemt før mange år senere. Gamle alen, fot og tommer ble imidlertid etter dette satt i sammenheng med det nye målesystemet.

I Sverige gikk man over til fotsystem fra den 31. januar 1855. En svensk fot utgjorde da 29,6904 cm. Fram til dette var den svenske foten preget av det svenske alensystemet. I hovedsak har en svensk fot utgjort 0,94607 av den dansk-norske, prøyssiske og rhinske foten. Sverige undertegnet også meterkonvensjonen i 1875, men som i Danmark og Norge tok det mange år før svenskene tok i bruk metersystmet i praksis.

Norske barn bruker ofte måleenheten "museskritt", som er en ustandardisert, ofte litt kort fot. ^[1] Museskritt egner seg bedre for horisontal enn for vertikal oppmåling.

Internasjonal fot

I tillegg til den nåværende standarden imperial foot, som tilsvarer 30,48 cm, finnes den såkalte U.S. survey foot, der 1 survey foot tilsvarer 1200⁄3937 meter. U.S. survey foot brukes av den amerikanske etaten U.S. Coast and Geodetic Survey, og er definert som nøyaktig 12 U.S. survey inches, som er omtrent 30,48006 cm.

Annet

Størrelsen på mindre båter, nærmere bestemt lengde og bredde, har siden midten av 1800-tallet vært oppgitt i fot. Tidligere var båtalen mest vanlig. I senere år har fabrikanter og forhandlere i større grad innført metriske enheter for båtstørrelser og for marsjhøyden på fly.

Referanser

1. «Skritt og fot». Matematikksenteret. Arkivert fra originalen 2. mars 2021. Besøkt 26. desember 2020. «Læreren setter en fot foran og tett inntil den andre, og elevene foreslår at dette kan beskrives som fot (miniskritt, museskritt eller lignende).»

Se også

• Norske måleenheter
• Gamle nordiske lengdemål
• Gamle romerske lengdemål
• Alen
• Tomme
• Meterkonvensjonen

Eksterne lenker

• Konvertering mellom enheter – onlineconversion.com
• Fotfolk lager metermål - Animasjon fra forskning.no 11.5.05