From Wikipedia, the free encyclopedia
Clément Philibert Léo Delibes, kjent som Léo Delibes, (født 21. februar 1836 i Saint-Germain-du-Val, Frankrike, død 16. januar 1891 i Paris) var en fransk komponist. Han skrev operaer, og er kjent for sin ballettmusikk.
| Léo Delibes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Clément Philibert Léo Delibes 21. feb. 1836[1][2][3][4]  La Flèche[4] | ||
| Død | 16. jan. 1891[1][2][3][5] (54 år) Paris[6][4] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, universitetslærer, organist | ||
| Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
| Far | Philibert Delibes[7] | ||
| Mor | Clémence Batiste[7] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre[8] | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1884–1891) (erstatter: Victor Massé, erstattet av: Ernest Guiraud) | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen[9] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han debuterte som komponist som 19-åring med en operette. Hans mest berømte sceneverk er balletten Coppélia. Han skrev også operaen Lakmé med den kjente blomsterduetten.
Leo Delibes ble født i St Germain-du-Val i Frankrike. Etter at faren døde i 1838 ble han undervist av sin mor og onkel, og lærte både å synge og å spille orgel. Han ble elev ved konservatoriet i Paris allerede som tolvåring, med Adolphe Adam som lærer, og vant konservatoriets førstepris to år senere. I 1853, da han var 17 år gammel, ble han organist i St. Pierre de Chaillot i Paris, og fikk samme år sin første profesjonelle stilling som akkompagnatør ved Théatre Lyrique. Arbeidet hans ved teateret bestod blant annet i å avlaste hoveddirigenten ved å være repetitør. Han hadde stillingen ved Theatre Lyrique i ti år. Selv om han fortsatte som organist frem til 1871, var han tydeligvis mer tiltrukket av teaterlivet.
Delibes første verk for scenen, Deux sous de charbon, hadde premiere i 1856, og denne var den første av hans mange operetter. I de neste 14 årene skrev han én operette i året. Det var den andre av disse, Deux vieilles grades, som først fikk oppmerksomheten fra teatergjengerne. Den ble en enorm suksess, hyllet for sin vittige presentasjon og dens velklingende melodier. I 1882 skrev Delibes en rekke pastisje melodier og danser til Victor Hugos Le Roi s'Amuse, samme skuespill som tidligere hadde inspirert Giuseppe Verdi til å skrive operaen Rigoletto.
Delibes ble kormester ved Operaen i Paris i 1864, en stilling som åpnet opp for mange nye muligheter og erfaringer. Hans siste operette, La source (1869), skrev han sammen med den ukjente komponisten Louis Minkus. Delibes bidrag overgikk tydelig hans kollegas, og befestet Delibes' ry som en av Paris' fremste teaterkomponister.
I 1870 lagde Delibes det mange mener er hans beste verk, balletten Coppelia. Den ble en umiddelbar sukséss, og har forblitt en av de mest populære klassiske ballettene gjennom alle tider.
Året etter sluttet Delibes i stillingen i operaen for å konsentrere seg om komposisjon.
I 1881 ble Delibes professor i komposisjon ved konservatoriet i Paris.
To år senere, inspirert av den østerlandske moten, skrev han sin mest kjente opera, Lakmé, som handler om en indisk prestinnes fortapte kjærlighet til en engelsk soldat. Den eksotiske og melodiske musikken – deriblant den populære Blomsterduetten sunget av Lakmé og hennes venn da de forbereder seg på å ta et bad – er fremstilt med en vellaget libretto, som sørget for en utmerket uroppførelse ved operaen. Operaen har stilistisk likhet med Carmen, av Delibes' landsmann Georges Bizet.
Delibes siste verk var Kassya, som ble orkestrert av komponistvennen Jules Massenet etter Delibes' død.
Delibes døde i 1891 i Paris. Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
