From Wikipedia, the free encyclopedia
Lysandros (gresk: Λύσανδρος, latin og engelsk: Lysander, død 395 f.Kr.) var spartansk kommandant over flåten som slo Athen ved Aigospotamoi i 405 f.Kr.. Året etter tvang han athenerne til å kapitulere, og endte dermed Peloponneskrigen. Det siste tiåret av sitt liv organiserte han Spartas dominans over Hellas.
| Lysandros Λύσανδρος | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Ukjent Sparta, Hellas | ||
| Død | 395 f.Kr. Boiotia, Hellas Falt i strid | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell  | ||
| Embete |
| ||
| Far | Aristokleitos | ||
| Mor | Ukjent | ||
| Nasjonalitet | Sparta | ||
| Utmerkelser | Apoteose[1] Honorific statue[2] | ||
| Troskap | Sparta | ||
| Militær grad | Admiral | ||
| Deltok i | Slaget ved Notion (406 f.Kr.) Aigospotamoi (405 f.Kr.) Erobringen av Athen (404 f.Kr.) | ||
Lite er kjent om Lysandros' tidligste år. Hans far var Aristokleitos som var et medlem av de spartanske herakleidene; det vil si at som de fleste doriske menn av gode familie hevdet de å nedstamme fra ingen ringere enn Herakles. Til tross for dette var Lysandros en av μόθακες, mothakes («stebrødrene»), det vil si etterkommere av spartanske fedre og helottiske mødre, eller barn som var fattige. Hans familie var fattig og da han var ung trengte han en som sponset ham for å kunne delta i den spartanske treningen for å bli soldat. I likhet med den athenske strategos Alkibiades var han en mann med enestående egenskaper, men i motsetning til førstenevnte valgte han bort all luksus og gleder om det ikke hjalp ham i den ene store ambisjon: seier for Sparta.[3]
Lysandros ble utpekt til spartansk navark (admiral) for Egeerhavet i 407 f.Kr. Han tilbrakte et helt år med å unngå konflikt. Han inngikk allianse med Hellas tradisjonelle fiende: Persia.[3] Det var i denne perioden at han fikk vennskapet og støtte fra Kyros den yngre, en sønn av Dareios II av Persia og Parysatis.[4]
Lysandros tok på seg den store oppgaven å opprette en sterk spartansk flåte basert i Efesos i Anatolia som kunne utfordre Athen og deres allierte.[5][6]
Nevnte Alkibiades ble utnevnt til øverstkommanderende med eneveldig makt over de athenske styrkene og forlot Samos for å slutte seg til sin flåte. Han forsøke å lokke Lysandros ut i kamp, men spartaneren lot seg ikke rikke ut av Efesos. Imidlertid, da Alkibiades var dratt for nordover etter forsyninger, var den athenske skvadronen lagt under kommando av Antiokos, hans rormann, som fikk en enkel ordre: «Ikke angrip Lysandros skip!»[7] Da seilte Lysandros ut og fikk den athenske flåten i kamp, og de ble omringet av persiske skip, i slaget ved Notion i 406 f.Kr. Dette nederlaget ga Alkibiades' fiender de unnskyldninger de trengte for ta fra ham kommandoen over flåten. Han dro aldri tilbake til Athen, men seilte nord til landeiendommer han eide i Trakiske Khersonese.[8]
Imidlertid mistet også Lysandros kommandoen over den spartanske flåten etter denne seieren. I henhold til spartansk lov ble han erstattet av Kallikratidas. Hans mulighet til fortsette krigen til sjøs ble sabotert da Lysandros returnerte alle donerte midler til Kyros da han forlot posisjonen som øverstkommanderende.[9]
I 406 f.Kr. samlet Kallikratidas sammen flåten og seilte til byen Mithymna på Lesbos som han beseiret. Denne bevegelsen truet korntilgangen til Athen. Admiral Konon ble sendt av sted for å bryte blokaden. Da Kallikratidas angrep ham, trakk Konon seg til Mytilene på Lesbos hvor han ble stengt inne av den spartanske flåten.
For å skaffe hjelp til Konon samlet Athen sammen en ny flåte bestående i stor grad av nybygde skip bemannet av et uerfarent mannskapet. Mens denne flåten var underlegen spartanerne, benyttet athenerne nye og uvante taktikker som gjorde det mulig for dem å vinne en dramatisk og uventet seier i slaget ved Arginusai i nærheten av Lesbos. Spartas blokaden av Konon ble brutt, den spartanske flåten ble solid beseiret og Kallikratidas selv ble drept i slaget.
Etter at Sparta ble hardt beseiret ved Arginusai og med den spartanske navark drept, krevde Spartas allierte å få Lysandros tilbake som øverstkommanderende. Imidlertid tillot spartansk lov ikke at en tidligere navark kunne bli gjeninnsatt, og Arakos ble utnevnt til ny navark, men med Lysandros som hans nestkommanderende. I virkeligheten var Lysandros den reelle kommandant av den spartanske flåten.[5][6] Persiske Kyros var særlig begeistret og begynte på nytt å forsyne den spartanske flåten med midler, og tillot til og med å la Lysandros drive hans satrapi i sitt fravær.[10]
Tilbake som kommandant ledet Lysandros den spartanske flåten mot Hellespont. Den athenske flåten fulgte ham dit. I 404 f.Kr. samlet athenerne sine gjenværende skip ved Aegospotami, i nærheten av Trakiske Khersonese. Konon ledet den athenske flåten og i det påfølgende slaget ved Aigospotamoi fikk Sparta seieren. Den athenske flåten ble ødelagt.[11] Konon rømte til Kypros, men krigen var i virkeligheten vunnet da Athen ikke lenger hadde tilgang på korn fra Lesbos. Lysandros' styrker dro til Bosporos og erobret både Bysants og Khalkedon. Alle athenere der ble forvist. Også Lesbos ble erobret.[5][6]
Som følge av seieren ved Aigospotamoi var Sparta i posisjon til å tvinge Athen til kapitulere. Den spartanske kong Pausanias beleiret Athen mens Lysandros' flåte blokkerte havnebyen Pireus. Det stengte helt korntilførselen til Athen og således begynte å sulte ut athenerne. Da Theramenes innså hvor alvorlig situasjonen var innledet han forhandlinger med Lysandros. Disse samtalene tok tre måneder, men til sist gikk Lysandros med på betingelsene ved Pireus. En enighet ble oppnådd ved Athens kapitulasjon og avslutningen av Peloponneskrigen i 404 f.Kr.
Spartanerne krevde at athenerne ødela murene ved Pireus foruten også den lange muren som knyttet Athen med havnebyen. Deretter skulle Athen oppgi sine kolonier, og Athen skulle overgi alle, unntatt tolv skip, til Sparta. Imidlertid greide Theramenes å sikre at byen Athen ble ødelagt. Greske byer over Egeerhavet i Jonia ble igjen underlagt akamenide-dynastiets Perserriket.
Lysandros plasserte deretter ut en klientregjering i Athen med etableringen av et oligarki bestående av de tredve tyranner under Kritias som inkluderte Theramenes som et ledende medlem. Denne klientregjeringen henrettet en rekke athenske borgere og fratok alle unntatt noen få deres tidligere rettigheter som borgere av Athen. Mange av Athens tidligere allierte ble nå styrt av et råd på ti (dekarki), ofte forsterket med militære garnisoner under ledelse av spartansk harmost (kommandant). Dette var begynnelsen på perioden med spartansk militært hegemoni.
Etter stormingen og erobringen av Samos, reiste Lysandros tilbake til Sparta. Alkibiades, den tidligere militære lederen til Athen, dukket opp etter den spartanske seieren ved Aigospotamoi og søkte tilflukt i Frygia i nordvestlige Anatolia hos den persiske satrapen Farnabazos. Han søkte persisk støtte for Athen, men Sparta krevde at Alkibiades måtte bli fjernet. Lysandros fikk hjelp av Farnabazos til få Alkibiades myrdet.[5][6]
Lysandros var i stand til å skaffe seg en stor formue fra sine seirer over athenerne og deres allierte, men i henhold til spartansk tradisjon ønsket han å overføre sin formue til eforene i Sparta, de som hadde oppgaven over å føre tilsyn med de spartanske kongene. Lysandros beordret den spartanske general Gylippos til utføre denne oppgaven, men Gylippos kunne ikke motstå fristelsen å berike seg selv og stjal en betydelig del av formuen. Da det ble oppdaget hva som hadde skjedd dro Gylippos i landflyktighet og han ble dømt til døden i sitt fravær.
Den athenske general Thrasybulos, som hadde vært forvist fra Athen av den spartanske klientregjeringen, ledet den demokratiske motstanden mot den nye oligarkiske regjeringen. I 403 f.Kr. kommanderte han en liten styrke av andre forviste athenere som invaderte Attika og i de påfølgende slagene beseiret han en spartansk garnison og deretter styrkene til den oligarkiske regjeringen i slaget ved Munikia. Her deltok også Lysandros og lederen for de tretti tyrannene, Kritias, ble drept i slaget.
Slaget ved Pireus i 403 f.Kr. ble deretter utkjempet mellom de landsforviste athenerne og styrkene til de tretti tyrannene. Pireus ble okkupert og en spartansk styrke ble sent ut for å bekjempe dem. I dette slaget greide spartanerne med nød og neppe å gå av med seieren, og begge sider fikk store tap. Til tross for opposisjon fra Lysandros, arrangerte kong Pausanias av Sparta en avtale mellom de to partiene som tillot en gjenforening av Athen og Pireus, og gjeninnføring av demokratiet i Athen. De gjenværende oligarkiske tyrannene fikk lov til å flykte til Eleusis. Thrasybulos gjeninnførte de demokratiske institusjonene i Athen og ga amnesti til alle, unntatt de oligarkiske ekstremistene.
I løpet av 401 f.Kr. hadde Lysandros fortsatt innflytelse i Sparta, til tross for hans tilbakeslag i Athen. Da kong Agis døde, var Lysandros medvirkende til at hans tidligere aites (pederastiske partner) og bror til Agis, Agesilaos II ble konge i 399 f.Kr. Han greide også å overtale spartanerne til å gi støtte til Kyros den yngre da han valgte å gå til opprør mot sin eldre bror Artaxerxes II av Persia.
Kyros begynte med rundt 20 000 menn, hvorav halvparten var greske leiesoldater, inkludert spartanerne. Da han nådde elven Eufrat ved byen Thapsakos, annonserte han at marsjerte mot Artaxerxes II. Kyros fortsatte uten motstand inn i Babylonia, men Artaxerxes II var blitt advart av Tissafernes, samlet i all hast sammen en hær.
De to styrkene møttes i slaget ved Kunaksa, nord for Babylon, og i løpet av slaget ble Kyros drept. De greske leiesoldatene var da strandet uten en leder. De kjempet seg nordover gjennom Anatolia og kjempende mot fiendtlige persere, armeniere, mediere til de etter store anstrengelser nådde fram til kysten av Svartehavet. Deres valgte leder var atheneren Xenofon da Tissaphernes, den persiske satrapen av Karia og Lydia, fikk Klearkos av Sparta og andre greske ledere fanget og henrettet av Artaxerxes II. Xenofon skrev en berømt redegjørelse av hvordan grekerne klarte å unnslippe; Anabasis.
Xenofons menn kom seg tilbake til Hellas hvor de fleste gikk inn i den spartanske hæren. Grekernes opplevelser i øst fikk Sparta til endre sin politikk mot Persia, og begynte en rekke med kriger mot perserne i Anatolia.
I håp om å gjeninnsette juntaen av oligarker i Athen, sørget Lysandros for at Agesilaus II, den spartanske konge, til å ta kommandoen over den greske hæren mot Persia i 396 f.Kr. Spartanerne hadde blitt tilkalt av jonerne til å gi dem hjelp mot perserne. Lysandros ble ikke med på hærtoktet, men Agesilaus II var blitt mistenksom og sjalu over Lysandros' innflytelse og makt. Han gjorde Lysandros til kommandant over troppene ved Hellespont, langt fra Sparta og det greske fastlandet.
Han var tilbake i Sparta i 395 f.Kr. og var medvirkende til å starte en krig mot Theben og andre greske byer, en krig som ble kjent som Korintkrigen. Spartanerne forberedte seg på å sende ut hær mot denne nye alliansen av Athen, Theben, Korint og Argos (og med støtte fra perserne), og beordret Agesilaus II om å komme tilbake til Hellas. Agesilaus II dro mot Sparta med sine tropper, krysset stredet ved Hellespont og marsjerte vestover gjennom Trakia.
Den spartanske planen var at deres to hærer, den ene ledet av Lysandros og den andre av Pausanias, skulle møtes og sammen angripe byen Haliartos i Boiotia. Lysandros ankom før Pausanias og overtalte byen Orkhomenos om å gjøre opprør fra den boiotiske forbundet. Deretter marsjerte han mot Haliartos, og i det påfølgende slaget ved Haliartos ble Lysandros drept da han førte sine soldater for nær byens forsvarsmurer.
Som følge av hans død ble en påstått plan av Lysandros «oppdaget» av Agesilaus II. Den hevdet at Lysandros vil øke egen makt ved å gjøre det spartanske kongedømmet kollektivt og at den spartanske kongen ikke automatisk skulle bli gjort til leder av hæren.[5][12] Det er diskutert blant historikere om dette var et forsøk på diskreditere Lysandros etter hans død, men i henhold til historikeren Nigel Kennell, var dette en plan som passer på den Lysandros som ettertiden kjenner.[13] Lysandros forble en tvetydig figur. Mens den romerske biograf Cornelius Nepos anklaget ham for «ondskapsfullhet og utroskap»,[12] var Lysandros i henhold til sin samtidige Xenofon, den som sparte befolkningene i erobrede greske byer som Lampsakos ved Hellespont,[6] kanskje for å skaffe seg et nyttig omdømme som mild.
I henhold til den greske historikeren Duris av Samos var Lysandros den første greker som greske byer reiste altere og ofret til som om han var gud, og folket på Samos skal ha stemt over om deres festival for Hera skulle bli kalt for Lysandreia.[14]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
