From Wikipedia, the free encyclopedia
Livmorkannibalisme eller intrauterin kannibalisme er en ekstrem form for konkurranse mellom søsken som forekommer hos enkelte kjøttetende arter. Slik kannibalisme kan ta mange former, men i alle tilfeller fører det til at mange fostere dannes ved unnfangelsen, men bare noen få blir født. De større og sterkere fostrene spiser sine svakere og mindre utviklede søsken som en kilde til næring for å gjennomføre fosterutviklingen. Livmorkannibalisme forekommer bare hos levendefødende og ovovivipare arter.
Det finnes flere former for livmorkannibalisme. I adelopfagi eller embryofagi spiser fostere hverandre, mens i oofagi spiser de nyutviklede egg.[1][2] Livmorkannibalisme er relativt sjeldent i dyreriket, men forekommer hos en del marine snegler (familiene Calyptraeidae, Muricidae, Vermetidae og kongsnegler) og enkelte flerbørstemarker, som Boccardia proboscidia.[3] Det er også kjente fra ganske tidlige fosterstadier hos flatormer. Hos disse ligger mange egg tett sammen i eggkapsler, og større og mer velutviklede egg tar plommemasse fra mindre utviklede egg.[4]
Hos virveldyr er livmorkannibalisme kjent fra håbranner slik som tigerhai, og hos ildsalamander og alpesalamander.[5][6]. Enkelte ovovivipare tannkarper har et system der fostrene spiser nydannede egg (oofagi) i mors liv.[2] Det finnes også fossile eksempler. Fossiler av svært unge eksemplarer (nyfødte eller muligens aborterte fostre) av havmusa Delphyodontos dacriformes fra karbon, har både skarpe tenner og avføring i tarmen, som antyder at de har spist som fostere.[7] Kjempehaien Megalodon har muligens også drevet livmorkannibalisme, hvilket tillot de overlevende fosterene å bli hele to meter lange før fødselen.[8]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
