Haiart From Wikipedia, the free encyclopedia
Tigerhaien, Galeocerdo cuvier, er den fjerde største rovhaienen (etter hvithai, håkjerring og Somniosus pacificus) og er det eneste medlemmet av slekten Galeocerdo. Voksne haier kan være mellom 3,25 og 4,25 meter lange[2][3] og veie mellom 385 og 909 kg[4] Den er funnet i mange tropiske og tempererte regioner av verdenshavene og da spesielt rundt øyene i det sentrale stillehav. Denne haien er en jeger og jakter vanligvis om natten. Navnet kommer fra de mørke stripene på kroppen.
| Tigerhai | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Galeocerdo cuvier Péron & Lesueur, 1822 | |||
| Synonymi | |||
| Galeocerdo | |||
| Populærnavn | |||
| tigerhai | |||
| Hører til | |||
| Trikidae gråhaier, haier og skater | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[1] | |||
ver 3.1  NT — Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Tigerhaien er en jeger og er kjent for å ha mye forskjellig på matseddelen. Den har en vanlig diett bestående av fisk, sel, fugler, mindre haier, blekkspruter, skilpadder og delfiner. Den er noen ganger blitt funnet med menneskeskapte gjenstander, som for eksempel nummerskilt til biler eller biter av gamle bildekk i sitt fordøyelsessystem. Den er ofte referert til som «havets søppelkasse» og er kjent for mange angrep på svømmere, dykkere og surfere i farvannene ved Hawaii. Nye studier av tigerhaiens vandringer har slått fast at enkelte haier som har angrepet mennesker gjentatte ganger, kan vende tilbake til samme strand samme tid hvert år. Arten er en toppkonsument i sitt økosystem.
En tigerhai identifiseres enkelt på grunn av sine mørke striper. Den har også en ryggfinne nær halen. Disse haiene er ofte store og besøker ofte rev, havner og kanaler og ligger derfor høyt på statistikken over haiangrep mot mennesker. Tigerhaien ligger på andreplass på denne statistikken i antall rapporterte angrep på mennesker, bare slått av hvithaien.[5] Sammen med hvithaien, oksehodehaien og hvitfinnehaien er det tigerhaien som er farligst for mennesker.[6] Dette kan skyldes dens aggressive natur og at den ikke er vant til nærkontakt med mennesker.
Haien ble først beskrevet av Peron og Lessueur i 1822 og ble gitt navnet Squalus cuvier.[7] I 1837 ga Müller og Henle den et nytt navn, Galeocerdo tigrinus.[2] Arten Galeocerdo, har navnet fra det greske ordet galeos som betyr hai og det latinske ordet cerdus som betyr harde hår av pigger.[2] Den blir også ofte kalt menneske-spiser haien.[2]
Tigerhaien er medlem av ordenen Carcharhiniformes;[7] medlemmene av denne ordenen blir ofte gjenkjent av detaljer ved øye, to ryggfinner, en halefinne og fem gjeller. Haien er det største medlemmet av Carcharhinidae-familien som også er kjent som gråhaier. Familien inkluderer andre kjente haier som blåhai, sitronhai og oksehodehai.
Tigerhaien er ofte funnet nært kysten i tropiske og subtropiske vann, og den kan overleve i tempererte farvann. Tigerhaien er den andre største rovdyrhaien bare slått av hvithaien[2] Haiens er hovedsakelig nomadisk, men varmen i vannet er viktig, og den holder seg nær ekvator gjennom de kaldeste månedene. Haiens holder seg som oftest på dypt vann ved rev, men forfølger ofte byttedyr inn i grunnere farvann. I det vestlige stillehav er tigerhaien blitt funnet så langt nord som Japan og så langt sør som New Zealand.[8]
Haien er blitt observert ned til en dybde på 900 meter (3 000 ft)[2], men den er også kjent for å svømme inn til grunnere farvann - vann som vanligvis ville vært for grunt for en art på dens størrelse. Den er også funnet i elveos og havner.
Huden kan vanligvis være alt fra blå til lys grønn med en hvit eller lys gul undermage. Tigerhaier veier fra 385 til 635 kg og er 3 m til over 5 m lang. Hunntigerhaien er vanligvis betydelig større enn hannen, og en hunntigerhai fanget utenfor Australia ble målt til å være rundt 5.5 m lang og veie 1524 kg. Det har gått rykter om tigerhaier som har blitt målt til over 7 meter, men dette har ikke blitt bekreftet. Det har blitt anslått at tigerhaier kan svømme med en maksimal hastighet på rundt 32 km/t, med korte støt av høyere hastigheter som varer bare noen sekunder.
Hodet til tigerhaien er noe kile-formet, noe som gjør det enkelt for haien å slå raskt fra side til side. Som med andre haier, har den elektriske sensorer som kalles ampullae of lorenzini på engelsk, som gjør den i stand til å fange opp små elektriske signaler som oppstår når byttedyr beveger seg, som gir dem mulighet til å jakte i mørket. I tillegg har den i likhet med mange andre haier, et reflekterende lag bak hornhinnen kalt tapetum lucidum som gir lyscellene en ny sjanse til å fange fotoner av synlig lys og styrke styrke synet på steder med lite lys. En tigerhai har generelt lange finner og en lang øvre hale; den lange finnen fungere som vinger og nesten løfter haien når den manøvrer gjennom vann, mens den lange halen gir hastighet. Når en tigerhai svømmer normalt beveger den kroppen lite. Den har høy rygg, og ryggfinnen fungerer på en måte som gjør det slik at det er lett å dreie raskt om sin egen akse.
Den har tenner som er høyt spesialiserte og velegnet til å skjære gjennom kjøtt, bein og andre harde stoffer som for eksempel skall på havskilpadder. Hos tigerhaien er tennene i overkjeven og underkjeven forskjellig i formen, noe som er uvanlig blant haier. Som de fleste haier, har tigerhaien tenner er stadig erstattes med nye rader i kjeven.
Tigerhaien som hovedsakelig jakter på natten, har rykte på seg for å spise alt den kommer over uansett hvilken ernæringsverdi byttet har eller ikke har.[2] Noen av de viktigste byttedyrene til tigerhaien er fisk, blekksprut, fugler, sel, andre haier og sjøskilpadder.[2] Haien er en meget effektiv jeger blant annet takket være godt syn og god luktesans.
Haien er kjent for å være aggressiv. Muligheten til å plukke opp lav-frekvens trykk bølger gjør at haien kan finne byttedyr med skader, selv i mørke vann der den ofte er funnet.[9] Haien er kjent for å sirkle inn sine bytter og også studere byttet.[9]
Filmene Haisommer og Tintorera spiller på frykten for hai i handlingen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
