Wikimedia-listeartikkel From Wikipedia, the free encyclopedia
Liste over Tysklands presidenter omfatter statsoverhodene i Forbundsrepublikken Tyskland. Etter innføringen av Grundgesetz i 1949 har Forbundspresidenten vært Tysklands statsoverhode. Forbundspresidenten velges av Forbundsforsamlingen for fem år av gangen, med mulighet for ett gjenvalg.
I perioden 1949 til 1990 var Forbundsrepublikken Tysklands territorium begrenset til Vest-Tyskland. Vest-Berlin ble kulturelt og politisk knyttet til Forbundsrepublikken Tyskland, men de allierte okkupasjonsmaktene aksepterte ikke full innlemming i Vest-Tyskland. Vest-Berlins utsendinger til Forbundsdagen hadde ikke stemmerett. Saarland ble en del av forbundsrepublikken i 1957 etter 10 år som autonom republikk.[1][2] Richard von Weizsäcker var president da Øst-Tyskland ble forent med forbundsrepublikken og Berlin ble fullverdig del av forbundsrepublikken etter avslutning av den allierte okkupasjonen.
Embetet som Reichspräsident ble opprettet med Weimarforfatningen i 1919. Det ble avskaffet av Adolf Hitler, som innlemmet det i sitt Reichskanzlerembete. I DDR var Wilhelm Pieck statspresident fra 1949 til sin død i 1960, men fikk ingen etterfølger i embetet, da Statsrådet kollektivt overtok rollen.
Oversikt over forbundspresidenter:[3]
| Navn | Tiltrådte | Fratrådte | Parti | |
|---|---|---|---|---|
| Theodor Heuss |  | 13. september 1949 | 12. september 1959 | FDP |
| Heinrich Lübke |  | 13. september 1959 | 30. juni 1969 | CDU |
| Gustav Heinemann |  |
1. juli 1969 | 30. juni 1974 | SPD |
| Walter Scheel |  | 1. juli 1974 | 30. juni 1979 | FDP |
| Karl Carstens | .jpg) |
1. juli, 1979 | 30. juni 1984 | CDU |
| Richard von Weizsäcker |  |
1. juli 1984 | 30. juni 1994 | CDU |
| Roman Herzog |  |
1. juli 1994 | 30. juni 1999 | CDU |
| Johannes Rau |  |
1. juli 1999 | 30. juni 2004 | SPD |
| Horst Köhler |  |
1. juli 2004 | 31. mai 2010 | CDU |
| Christian Wulff |  |
2. juli 2010 | 17. februar 2012 | CDU |
| Joachim Gauck |  | 18. mars 2012 | 19. mars 2017 | partiløs |
| Frank-Walter Steinmeier | .jpg) |
19. mars 2017 | sittende, ble gjenvalgt i 2022[4] | SPD |
I artikkel 136 i Grundgesetz fra 1949 står det at fram til den første Forbundspresidenten ble valgt, skulle dennes funksjoner utøves av Forbundsrådets president. Denne hadde ingen rett til å oppløse Forbundsdagen.[5]
Ifølge artikkel 57 i Grundgesetz er det Forbundsrådets president som overtar Forbundspresidentens funksjoner når denne er forhindret fra å utøve dem eller hvis stillingen blir ledig før tiden.[6]
| Navn | Tiltrådte | Fratrådte | Parti | Merknad | |
|---|---|---|---|---|---|
| Karl Arnold |  | 7. oktober 1949 | 12. oktober 1949 |
CDU |
Arnold ble valgt som Forbundsrådets president 7. oktober. Forbundspresidentens funksjoner tilfalt ham fram til Heinrich Lübke ble valgt av Forbundsforsamlingen 12. oktober 1949.[7] |
| Jens Böhrnsen | .jpg) | 31. mai 2010 | 30. juni 2010 |
SPD |
Böhrnsen overtok etter at Horst Köhler trakk seg som president etter uttalelser om den tyske deltakelsen i krigen i Afghanistan.[8] |
| Horst Seehofer |  | 17. februar 2012 | 18. mars 2012 | Christian Wulff meldte at han trakk seg som president etter at statsadvokaten i Hannover søkte Forbundsdagen om at hans politiske immunitet som president skulle oppheves, noe påtalemyndigheten ikke tidligere har gjort mot en tysk president. Landgericht Hannover frikjente senere Wulff for alle anklager i forbindelse med et omdiskutert lån ved dom avsagt 27. februar 2014.[9] |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
