mytologisk sjøuhyre From Wikipedia, the free encyclopedia
Leviatan (hebraisk: לִוְיָתָן livjatan), også skrevet Livjatan og Leviathan, er i den jødisk-kristne mytologien et kjempestort sjøuhyre som ofte framstilles som en mellomting mellom en slange og en drage. Ordet har fått betydningen «sjøuhyre» eller «dragelignende vesen».
Leviatan skildres iblant som et uhyre Gud nedkjempet for tusenvis av år siden; andre ganger er han lys levende i påvente av sin fremtidige domfellelse. Han er iblant personifisieringen av onde makter; i Johannes' åpenbaring 13,1 har ondskapen tatt en drages skikkelse, og dyret «med ti horn og syv hoder»[1] minner om den syvhodete Lotan fra ugarittektstene.[2] Men i salme 104,26 skildres Leviatan nærmest som en leken delfin: «Der stevner skipene fram, der er Leviatan, som du har skapt til å leke med.»[3]
I ugarittekstene beskrives en kamp mellom kaosuhyret Lotan og guden Ba'al: «Hvis du dreper Lotan (Leviatan) den sleipe slangen, og tapper ham helt for kraft, den buktende og sammenkveilede slangen med sju hoder, da løsner og faller himmelens bånd» står det på leirtavle 5 av Baal-syklusen.[4] Profeten Jesaja var ikke i tvil som at Jahve maktet det samme: «Den dagen skal Herren straffe med sitt harde og store og sterke sverd den flyktende slangen Leviatan, den buktende slangen Leviatan. Han skal drepe uhyret i havet.»[5] Leviatan var også kjent som Rahab, og Jesaja bruker dette navnet på uhyret da han kaller Jahve til kamp: «Våkn opp, du Herrens arm, og kle deg i kraft!...Var det ikke du som felte Rahab og gjennomboret dragen?»[6]
Navnet Leviatan forekommer syv ganger i Bibelen, og kan vise til flere store sjødyr. Den viktigste og mest utførlige omtale er i Jobs bok, der kap. 41 innledes med ordene: «Ingen er så uvøren at han vekker Leviatan. Hvem kan da stå seg mot meg?...Jeg vil ikke tie om Leviatan, om hans styrke og flotte skikkelse...Det står skrekk av tanngarden hans! Langs ryggen løper rekker av skjold, lukket tett som med segl.»[7] Leviatan i Jobs bok 41,1-25[8] beskrives et levende dyr, trolig en krokodille. I Salmenes bok 74,14 sies det at Leviatan ble styrtet i sjøen («Du slo i stykker Leviatans hoder og ga ham til føde for folket i ørkenen»).[9] Dette har vært tolket som farao som omkom i Rødehavet. I nyere engelske oversettelser av salme 74,14 er det ørkenens dyr som fortærer Leviatans hoder: It was you who crushed the heads of Leviathan and gave it as food to the creatures of the desert.[10]
Også i Jobs Bok 40,25[11] – 41,26 finnes kampmotivet der Jahve spør Job om han kan kjempe på samme måte som Jahve mot Leviatan.[12]
Apokryfe tekster spinner videre på dette. Enoks bok omtaler en skapelsesmyte der «et kvinnelig uhyre som het Leviatan, holdt til i havdypene» mens «hannen het Behemot og holdt til i ødemarken øst for hagen hvor de utvalgte og rettferdige bor».[13] Til sist berges begge ved Guds nåde (1. En 60,7).
Ifølge den jødiske midrasj ble Leviatan skapt på den femte dag, i både mannlig og kvinnelig utgave, men Gud drepte hunnen så arten ikke skulle forplante seg og ødelegge verden. Kjøttet hennes skal serveres de rettferdige når messias kommer. Den lærde jøden Judas bar Simon (300-400-tallet)[14] mente at de som ikke hadde deltatt i hedenske idrettsleker, ville få lov å delta i jakten på Leviatan og Behemot. I en annen versjon er det erkeengelen Gabriel som påtar seg å nedlegge uhyret, men for å lykkes, trenger han hjelp fra Gud. Nok en versjon inkluderer profeten Jona og fisken som slukte ham. Her hevdes at ved verdens skapelse laget Gud en fisk som skulle sluke Jona, like romslig som en stor synagoge. Fiskens øyne var vinduer, og en diamant lyste opp ikke bare fiskens indre, men også havet rundt, helt ned til havbunnen. Havets skapninger var angivelig slik skapt at når deres tid var omme, dro de til Leviatan som slukte dem. Mens Jona oppholdt seg i fiskens mage, fikk han vite at dette var i ferd med å skje. Kjempefisken med Jona inni, nærmet seg Leviatan, men Jona forklarte uhyret: «For din skyld kom jeg hit, for det er min oppgave å fange deg i live så du kan serveres for de fromme og rettferdige.» Leviatan rømte skrekkslagen, og Jona og kjempefisken var reddet. Den tok nå Jona på en omvisningsrunde til steder av interesse for en profet, blant annet dalen Gehenna, dødsriket Sheol og stedet der israelittene skulle ha krysset Rødehavet på sin flukt fra farao. Jona trivdes så godt at han ikke så noen grunn til å forlate kjempefiskens indre. Men Gud hadde andre oppgaver planlagt for ham, og sendte en hunnfisk med 365 småfisk til kjempefisken med krav om å få profeten utlevert, ellers ville hun svelge dem begge. Leviatan bekreftet at Gud hadde sendt hunnfisken, og Jona måtte dermed gå om bord i henne, der han vantrivdes så trangt som det var med alle småfiskene han delte plass med. Han ba derfor om å slippe ut, og Gud fikk hunnfisken til å spy opp Jona.[15]
Beskrivelsen i Jobs bok kan ha elementer hentet fra gammel egyptisk dyremytologi, der krokodillen er fiende av solguddommen Horus (og nedkjempes enten av Horus eller farao).
De norrøne forestillingene om Midgardsormen kan ha utviklet seg fra et Leviatan-motiv.[16]
Selve myten om Leviatan i en eller annen for, eller som et litterært grep, er anvendt i både litteratur og film, av blant andre Thomas Hobbes, John Milton, Heinrich Heine og George Oppen; Robert Shea, Robert Anton Wilson, Steven Brust, Scott Westerfeld, Paul Auster og James S.A. Corey. En rekke filmer henspiller på Leviatan.
Franske forskere har funnet et 12-13 millioner år gammelt fossil av en spermhval i en ørken i Peru i Sør-Amerika, som de har gitt navnet Leviathan melvillei. Dyret var 17 meter langt og hadde enorme huggtenner, og har mest sannsynlig jaktet på delfiner og andre hvaler. Hvalen har det største bittet av alle kjente hvaler.[17]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
