Leviathan melvillei

Leviathan melvillei er en for lengst utdødd tannhval (Odontoceti) i gruppen spermhvaler og dvergspermhvaler (Physeteroidea). Den levde for cirka 12–13 millioner år siden.

Leviathan melvillei
Nomenklatur
Leviathan melvillei Lambert et al., 2010
Synonymi
Leviathan
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Infraorden		Hvaler
Overfamilie		Physeteroidea
Økologi
Habitat:		verdenshavene
Utbredelse:		Peru

Den nederlandske arkeologen Klaas Post, som er tilknyttet Natural History Museum Rotterdam, snublet over fossilet av en hval i november 2008,^[1] på sin siste dag med feltundersøkelser i Cerro Colorado i ørkenen Pisco-Ica i det sørlige Peru. Den franske forskeren Olivier Lambert kom senere til og beskrev fossilet vitenskapelig.^[2]

Fossilet fikk navnet Leviathan melvillei. Slektsnavnet Leviathan kommer av det hebraiske ordet Livyatan, som refererer til et stort mytologisk sjømonster.^[1] Selve artsnavnet er imidlertid oppkalt etter amerikanske forfatteren Herman Melville, som skrev og i 1851 utga den berømte romanen om monsterhvalen Moby Dick.^[1]

L. melvillei målte trolig omkring 13,5–17,5 meter^[1] og hadde enorme hoggtenner, som var opptil 36 cm lange og hadde en diameter på cirka 12 cm.^[3] Det er cirka 10 cm lenger enn hva spremhvalens (Physeter macrocephalus) tenner måler.^[1] Bare skallen var cirka 3 meter lang.^[3] Den har mest sannsynlig jaktet på andre hvaler, og den har det største kjeften av alle kjente hvaler.^[1][2] Forfatterne spekulerer i at arten ble utryddet som følge av endrede miljøforhold. Endringer i antall, mangfold eller den fysiske størrelse på bardehvalene, så vel som klimanedkjølingen som skjedde på denne tiden, ville ha hatt alvorlige konsekvenser for artens overlevelse.^[1]

Funnet av hvalen ble først publisert to år senere, den 30. juni 2010, i det engelske tidsskriftet Nature.^[1] Fossilet er i samlingen til det naturhistoriske museet i Lima, hovedstaden i Peru.^[1]