slekt av måker From Wikipedia, the free encyclopedia
Larus er en tallrik slekt i måkefamilien (Laridae) og inngår i delgruppen måker (Larinae). Slekten teller i henhold til Birds of the World 21 arter;[1] Taxonomy in Flux minst 23 arter;[2] og HBW Alive 43 arter.[3] Det hersker altså ikke konsensus om hvilke arter som inngår i slekten. Fire av artene hekker regulært i Norge, men mange flere overvintrer eller besøker oss.
| Larus | |||
|---|---|---|---|
 Gråmåke (L. argentatus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Larus L., 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| (gråmåker), (sildedemåker) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Måkefamilien | ||
| Underfamilie | Måker | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 21 til 44 | ||
| Habitat: | marint og limnisk | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Det vitenskapelige slektsnavnet Larus følger av det greske ordet laros (λαρος), som betyr glupsk. Typearten er svartbak (L. marinus), som ble beskrevet av den svenske naturforskeren og legen Carl von Linné (ofte forkortet som Linnaeus eller bare L.) i 1758.[4]
Frem til cirka 2005–2007 ble de fleste måkene plassert Larus, men slekten viste seg da å være polyfyletisk.[5][6] Det førte til at det ble foreslått å flytte mange av artene til andre slekter,[6] blant annet Ichthyaetus, Chroicocephalus, Leucophaeus og Hydrocoloeus. En ny studie, med et betydelig større antall analyserte prøver, konkluderte imidlertid med, at det kun var nødvendig å flytte to arter, L. saundersi og L. minutus, for at Larus skulle være monofyletisk.[7]
Flere arter er omdiskuterte, både med hensyn til sin status som selvstendig art, den systematiske plasseringen, og hvilke taxa som inngår. Noen velger å plassere enkelte arter i alternative slekter. Andre vurderer enkelte taxa som selvstendige arter. Hybridisering er dessuten utbredt i mange overlappende soner, både mellom arter og mellom taxa i samme art. Mer forskning er derfor nødvendig før det kan konkluderes nærmere i denne slekten.[3]
Artene i denne slekten er opportunistiske predatoriske altetende sjøfugler med glupsk appetitt og svært gode flygeegenskaper, og fuglene er fra mellomstore til store i størrelse.
Fjærdrakten er i hovedsak hvit med varierende grå eller sorte overside. Hekkedrakten skiller seg klart fra vinterdrakten, men ingen av artene får mørk hette i hekketiden. Mange av artene er såkalte fireårsmåker, mens noen få er treårsmåker. Tre- og fireårsmåkene går igjennom flere stadier av myting i utviklingen av den fullt voksne fjærdrakten. Dette tar normalt tre eller fire år, men for noen få arter, for eksempel svartbak, kan det ta opptil seks år å utvikle fullt voksen fjærdrakt. Allikevel kalles den en fireårsmåke.
Alle artene i denne slekten er nært knyttet til det marine miljøet, men noen knyttes også nært til limniske habitat. Artene hekker både på øyer og i innlandet, men alltid nært åpent vann og som regel langs litt større elver og innsjøer, ofte nært knyttet til bymessig bebyggelse. Dette gjelder spesielt fiskemåke og gråmåke, men til en viss grad også sildemåke. Mange arter knyttes også nært opp til urbane strøk langs kysten, spesielt utenfor hekketiden.
På høye breddegrader er fuglene trekkfugler, men trekker trenger ikke å være spesielt langt. Artene som regnes som trekkfugler er stor sett kortdistansetrekkere. Mange arter overvintrer i havområdene utenfor hekkeområdene. På relativt høye breddegrader trekker gjerne artene mot litt lavere breddegrader, inkludert ned langs kysten av Norge. Det gjør at man kan observere arter der på vinterstid som ellers hekker lenger nord i sommerhalvåret. Kyststrøkene rundt Sør-Norge (spesielt på Sørlandet og Sør-Vestlandet) utgjør i så måte overvintringsområder for flere arter. Andre trekker noe lenger sørover.
Inndelingene under viser tre alternativer for slekten Larus. Alternativ slekt for enkelte arter vises i parentes bak navnet.[3] Norske navn på grupper og arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[8][9] Norske navn i parentes (grupper og arter) er uoffisielle midlertidige beskrivelser.
| Birds of the World[1] (Cornell Lab of Ornithology) |
Taxonomy in Flux[2] (i privat eie) |
HBW Alive[3] (BirdLife International og Lynx Edicions) |
|---|---|---|
|
Treliste
|
Treliste
|
Treliste
|
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
