Langskip

Langskip er et samlebegrep for skip som i hovedsak er rodd (roskip) og som er lange og smale med en grunn kjøl. Denne typen skip har vært benyttet av flere ulike folkeslag.

Osebergskipet er et eksempel på en karv med lavt fribord og drakelignende krøllhaler i stavnene

Fullskala polsk langskip.

For å regnes som langskip, må lengden være minst 15 meter.^[1]

Noen typer langskip

• Norrøne langskip var store klinkbygde skip brukt av skandinaviske sjøfarere i og etter vikingtiden.
• Greske langskip, skipstypen bireme ble utvikla på grunnlag av disse.
• Romerske skip, galeien som eksempel bireme, trireme, quadrireme, quinquereme og dromone.
• Saksiske langskip, en type brukt av sakserne og mye lik vikingskipene.

Norrøne langskip

De norrøne langskipene var i vikingtiden store åpne båter med klinkbygde skrog, som regel av eik, kraftig grunn kjøl, ofte høye stavner (særlig foran), mange årepar, sideror i bakstavnen, mast midtskips og rektangulært råseil, og faste tofter over dekk. Dette var typisk skip som gikk lett i sjøen og hadde lange, smekre linjer.

• Busser, krigsskip med stor lastekapasitet og mannskapsstyrke om bord, typisk to mann per åre eller fler. Olav Tryggvasons skip «Ormen Lange» var av denne typen.
• Skeider, krigsskip med mindre fribord enn busser, men mye slankere og hurtigere. Typisk 1-2 mann per åre.
• Snekker, krigsskip brukt i strid og på reiser, trolig en mellomting av busse og skeid. «Tranen» til Olav Tryggvason var en snekke.
• Karver, helst benyttet som private farkoster i kystnære farvann, men også på elver, innlandsfjorder og åpent hav. Osebergskipet og Gokstadskipet er eksempler på slike skip.
• Draker var langskip med dyrelignende hoder i stavnene, vanligvis et dragelignende hode.

Se også

• Norrøne skip
• Vikingskip

Referanser

1. Frode Sætran og May S. Rogne: «I dag ble et nytt funn presentert», Aftenposten 25. mars 2019

Eksterne lenker

• Vikingskip
• Nordlandsmuseet