Langnebbspove

art i snipefamilien From Wikipedia, the free encyclopedia

Langnebbspove
Remove ads

Langnebbspove (Numenius americanus) er en stor art i snipefamilien. Arten hekker i det sentrale og vestlige USA og i det sørlige og sørvestlige Canada. Arten er monotypisk og blant vaderne med lengst nebb.

Kjappe fakta Rike, Rekke ...
Remove ads

Biologi

Thumb
Langnebbspove i flukt.

Langnebbspova er en relativt stor vader som blir cirka 50–65 cm lang og typisk veier omkring 445–951 g; hunnen cirka (630–951 g) og hannen cirka (445–792 g. Vingespennet utgjør cirka 87 cm.[1] Nebbet måler 113–219 mm; halen 104–136 mm; tarsus 72–92 mm, avhengig av kjønn og individ.[2]

Fjærdrakten er gjennomgående rødgul med toner av kanel eller rosa, og oversiden er stripet og båndet med mørkebrun. Undervingen har en kontrasterende kanelfarge, og oversiden av vingefjærene (remiger) har en oransjebrun kontrast. Hanner og hunner har lignende utseende, men hunnen er gjennomsnittlig større og har lengre nebb enn hannen (hannens nebb måler cirka 139 mm, hunnens cirka 170 mm). Fjærdrakten er lik gjennom hele året.[2]

Ungfugler kan skilles fra voksne ved vingedekkfjærene, som har mørkebrune sentre, men mangler mørkebrun bånding og lyse hakk. Tertialene hos unge fugler er også mer tydelig mønstret enn hos voksne, med mørkere og bredere midtstriper og en bakgrunnsfarge som er kanelrødgul i stedet for grålig rødgul. Undersiden kan også være mindre sterkt stripet enn hos voksne, og nebbet er merkbart kortere, spesielt hos nylig utflydde fugler.[2]

Reirbygging forekommer hovedsakelig i områder med kort gress eller på blandet prærie, med flat til svakt kupert terreng. Habitater med trær, høy tetthet av busker (f.eks. salviebusker [Artemisia spp.]) og høyt, tett gress unngås som regel. Det er uklart hvorfor åpne, glisne gressområder foretrekkes; det kan skyldes at slike miljøer gjør det lettere å oppdage rovdyr, eller at fuglens lange nebb gjør søk etter mat vanskelig eller lite effektivt i høyt, tett gress. Høyere og tettere vegetasjon brukes under oppfostring av unger, når skygge og kamuflasje mot rovdyr sannsynligvis er viktigere. Det kan også reflektere en nedgang i tilgjengeligheten av kortere gresshabitater etter hvert som sesongen utvikler seg.[2]

Selv om det er lite studert, benytter arten et bredt spekter av habitater under trekkene. Disse inkluderer tørre prærieområder med kort gress, våtmarker knyttet til alkaliske innsjøer, midlertidige innsjøer kjent som «playa lakes», våte kystbeiter, tidevannsslamflater, saltmyrer, alfalfamarker, byggåkre, brakklagte jordbruksområder og innhøstede risåkre.[2]

Langs Stillehavskysten benytter arten tidevannsestuarier, våte beiteområder og sandstrender, selv om bruken av strandhabitat er relativt uvanlig sammenlignet med willetsnipe (Tringa semipalmata) og kanelspove (Limosa fedoa). Arten hviler ofte i høytliggende saltmyrer under høyvann.[2]

Remove ads

Taksonomi

Langnebbspove blir av og til oppført med to underarter (N. a. americanus og N. a. parvus),[2] men ifølge AviList v2025 er den monotypisk.[3]

Inndeling

Inndelingen følger AviList.[3] Norske populærnavn følger Norsk navnekomité for fugl.

Treliste
Remove ads

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads