art i snipefamilien From Wikipedia, the free encyclopedia
Eskimospove (Numenius borealis) er en monotypisk art i snipefamilien. Arten er nært beslektet med dvergspove og sorteres i samme slekt – Numenius, som i alt består av åtte arter.[1] Eskimospova kan alt være utdødd, men listes fortsatt opp på IUCNs rødliste som kritisk truet.[2] Den har med sikkerhet ikke vært observert siden 1963, og i vinterkvarterene har ikke fugelen blitt registrert siden 1939.[2] De siste ubekreftede observasjonene er fra 1980-tallet.[1]
| Eskimospove | |||
|---|---|---|---|
.JPG) Eskimospove (utstoppet)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Numenius borealis Forster, 1772 | |||
| Synonymi | |||
| Scolopax borealis | |||
| Populærnavn | |||
| eskimospove | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefamilien | ||
| Slekt | Numenius | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | sjekk! | ||
| Utbredelse: | Amerika | ||
Eskimospova blir cirka 29–38 cm lang og veier typisk 270–454 g; vingespennet utgjør cirka 70 cm.[1] Hunnen blir i snitt noe større enn hannen. Fugelen har spraglet lys kanelfarget fjærdrakt; med mørk overside og lys underside. Issen og nakken er mørk, mens hodet eller er lyst med ei mørk øyestripe. Nebbet er relativt kort, til spove å være, og nedoverbøyd.[1]
De tradisjonelle hekkeplassene finnes i arktisk Nord-Canada, muligvis også i Nord-Alaska. Arten har tradisjonelt overvintret i Uruguay og Argentina, kanskje også langt sør i Brasil og Chile.[1]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019).[3]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
