flatt område der land og sjø møtes From Wikipedia, the free encyclopedia
En strand er en stripe land som grenser til hav eller ferskvann. Strender er en egen type geografisk område med sitt eget biologiske system. I dette grenseområdet møtes akvatiske og landlevende organismer. Strender er utfordrende leveområder, og organismene må tåle oversvømmelse, uttørking, salt, bølgekrefter, vind og sterk sol. En skiller mellom bergstrender der fjellet ligger i dagen, og løsmassestrender med mudder, sand eller grus.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
.jpg)
Løsmassestrender blir til ved at materiale fra land og hav blir slitt ned og samlet sammen langs vannkanten. Strandmaterialet blir laget ved erosjon på land og ved at havet tærer på fjell i og ved vannet. Siden flytter bølger og vind rundt på materialet slik at stranden stadig forandrer seg.
Økologisk er stranden preget av møtet mellom de to svært ulike livsmediene hav og landjord, og det gir grunnlag for karakteristiske samfunn av salttålende planter, eller planter som tåler å vokse i sjøen og samtidig tåler uttørking ved lavvann. Strand og havnære områder preges i tillegg av ekstra næringstilførsel fra havet, for eksempel fra sjøfuglers ekskrementer eller fra ilandskylt, råtnende tang. Det favoriserer nitrofile planter.
Tidevannsbeltet kan deles i tre soner. Under laveste lavvann, dvs. i områder som aldri blir tørrlagt, finner vi sublittoralsonen. Her vokser taren. Mellom laveste lavvann og høyeste flo, dvs. i fjæra, ligger eulittoralsonen. Den domineres av blæretang, grisetang og sagtang. Øverst i tidevannsbeltet finner vi tangarter som tåler å vokse i bølgeslagssonen; sauetang og spiraltang.
Like over havflata på berg og steiner finner en et tydelig, svart belte (marebek) av skorpelav av slekten Verrucaria og busklav (Lichina). Disse tåler å bli overskylt av bølgene. I mer sikker høyde over vannflata kan en finne den oransjegule Caloplaca marina og den grå Lecanora helicopis.
Blant karplantene er ålegress og havgress de som går lengst ut, men helst i lune viker som ikke er eksponert for bølgeslag. På steder som blir tørrlagt ved lavvann dominerer salturt, saltbendel og saltmelde. Høyere opp finnes også mindre salttålende arter som strandstjerne, strandkjempe og fjørekoll.
Enkelte steder langs kysten finner vi partier med flyvesand. Slik ustabil grunn favoriserer arter med kraftig rotsystem og rotutløpere, som sandrør, strandarve, strandrug og strandstarr. Når slike pionerplanter etter hvert har opparbeiddet et visst humusinnhold, vil andre arter få muligheter til å etablere seg, og en kan få røsslyng og krekling som klimaksvegetasjon.
På flate områder som regelmessig oversvømmes av tidevannet dannes strandenger. Her dominerer gress- og halvgressarter som saltsiv, rustsivaks og rødsvingel. I områder med tilførsel av ferskvann kan en finne havsivaks, takrør og havstarr. Strandengene er viktige beiteområder for husdyr, derfor framstår områdene som mer kortvokste og tettere enn de egentlig er. I tillegg er de viktige beite-, hekke- og hvileområder for fugler. Mange strandenger er blitt ødelagt av utbygging, og er i ferd med å bli en sjelden naturtype.
På steder der havet kaster opp død tang og tare, dannes tangvoller. Denne sonen med sin næringsrike blanding av jord og råtnende planterester gir opphav til karakteristiske samfunn av salttålende, nitrofile planter. Her finner vi i tillegg til flerårige arter som kveke ettårige planter som strandmelde, tangmelde og balderbrå.
Det er vanlig å dra til strender om sommeren for å bade, sole seg eller gå tur på en badestrand. I Norge finnes flotte strender både i sør og nord (eksempelvis på Ramberg i Lofoten, Norge), men nordpå er sjøen såpass kjølig at bading er mindre vanlig. Mens norske strender som regel er etter måten urørt, kan populære strender i andre land være svært utbygde; f.eks. Copacabana i Rio de Janeiro.
Det er vanlig å sette opp boder hvor det selges mat og drikke, strandstoler leies ut eller strandhytter hvor man kan skifte. Noen steder settes det opp tivoli på stranden, mens andre strender blir sperret av for allmuen slik at bare de som eier stranden eller gjester ved et særskilt strandhotell har adgang.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
