Remove ads
En kystradiostasjon (tidligere kalt radiotelegrafstasjon) er en radiostasjon på land der kystradiooperatørene ved hjelp av radiobølger oppretter kontakt mellom land og havgående fartøy som fritidsbåter, handelsfartøy og oljeplattformer og fartøy som ikke kan opprette direkte kontakt med hverandre. Kystradiostasjoner ekspederer trafikk som radiotelefonisamtaler, radiotelegrammer, meldinger til sjøfarende, værmeldinger, sikkerhetsmeldinger Medico-trafikk og nødsamband.
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Remove ads
Den første kystradiostasjon i Danmark, som ble opprettet i 1908, hadde kallesignalet OXA og lå på Frederiksholm på Flådestation Holmen.
Senere kom OXB Blåvand Radio i 1914, OXZ Lyngby Radio i 1917, OXP Skagen Radio i 1945 og OYE Rønne Radio.
Etter forliset til luksusdamperen RMS «Titanic» i 1912 ble SOS telegrafiens nødsignal, mens mayday ble radiotelefoniens.
En felles nød- og kallekanal, som skal avlyttes døgnet rundt, ble vedtatt internasjonalt for alle skip, og så ble det globalt etablert kystradiostasjoner som kan rundsende meldinger om skip i nød.
Maritime nødkanaler:
- 2182 kHz, MF-båndet (Telefoni). Lytteplikt opphørte 1. februar 1999.
- 156.800 MHz, VHF K16 (Telefoni) for nærområder.
I dag fjernstyres alle maritime nødradiostasjoner i Danmark av Lyngby Radio på MF 2182 kHz og VHF 156.800 MHz K16.
Lyngby Radio ivaretar i det øvrige all annen maritim kommunikasjon, enten via radio eller satellitt.
Remove ads
Norsk kystradios historie
Norges første kystradio var Tjøme radio som marinen satte opp i 1906, og som Telegrafvesenet overtok i 1910 som sin første rene maritime kystradio.
De første rene kystradiostasjonene i Norge var Sørvågen radiotelegrafstasjon og dens forbindelse med stasjonen på Røst. I 1903 hadde prøvesendinger på radiotelegrafi blitt satt i gang mellom stasjonene, bare fire år etter at Guglielmo Marconi oppfant trådløs telegrafi. Sambandet mellom Røst og Sørvågen ble offisielt åpnet 1. mai 1906, og ble åpnet for internasjonal korrespondanse med skip i sjøen i 1908.
Det var bare mulig å ekspedere radiotelegram med skip i sjøen i 1908 på mellom- og langbølgetelegrafi, og rekkevidden var meget lang.
I 1911 ble et radiotelegrafisamband mellom Green Harbour radio på Svalbard og Finnmark satt i drift – først som ren sambandsstasjon og etter hvert også som kystradiostasjon etter at det ble innført radioplikt på skip i Atlanterhavet i 1911.
Bergen radio ble satt i drift 1. september 1912. Ved nyåpningen av Bergen radio i 1927 kunne man også ekspedere radiotelegram med skip i fjerne farvann. Radiotelegrafisambandet mellom Norge og USA kom i drift i 1919 med sender- og mottakerstasjon på Jæren. Jeløy radio kom i drift i 1931 som senderstasjon for radiotelegrafiforbindelsen fra Radiosentralen i Oslo, som overtok Amerika-forbindelsen.
I 1931 ble det mulig å ekspedere radiotelefonsamtaler i mellombølgebåndet over noen av kystradiostasjonene. Tjenesten ble gradvis bygget ut, slik at det i 1939 var mulig å føre radiotelefonsamtaler langs hele norskekysten. Farsund radio ble satt i drift 23. august 1938. Ørlandet radio ble bygd under krigen og ble overtatt av Telegrafverket i 1947.
På slutten av 1950-årene startet omleggingen av Radiosentralens faste samband fra radio til linjer. I 1949 fikk Svalbard telefonforbindelse med verden forøvrig over HF til Harstad radio og i 1954 tok Bergen radio til med ekspedisjon av radiotelefonsamtaler på kortbølge i 1949. I 1960 ble kortbølgeekspedisjonen overført fra Bergen radio til den da nyopprettede Rogaland radio.
Ekspedering av radiosamtaler over maritim VHF tok til i 1956. Prøvedrift med radioteleks tok til i 1965 og ble innført som ordinær tjeneste i 1971. Rekkevidden er 70 nautiske mil, og maritim radio har idag 130 slike stasjoner langs kysten, på Jan Mayen, Bjørnøya og Svalbard.
Trafikken har de senere år gått gradvis ned som en følge av konkurranse mot mobiltelefoni og satellittelefoni. Fordelen med bruk av kystradio er at de havgående stasjonene får personlig kontakt med kystradiooperatørerer, noe som er særdeles viktig i nødsituasjoner.
DOC-systemet i Norge
Høsten 2003 ble det moderne digitale systemet DOC (Distributed Operational Control) innført i Norge. DOC er et tale- og datanettverk som er basert på ideer og spesifikasjoner fra Telenor selv. Ved innføringen av DOC ble det også mulig for skip som er utstyrt med VHF DSC-radio (Digital Selective Calling) å ringe direkte til en abonnent i land, og dermed ble det ikke lenger nødvendig å kalle opp en kystradiostasjon for å bestille en telefonsamtale.
Med innføringen av DOC ble kystradiostasjonene i stand til å utnytte hverandre på en helt ny måte. Før dette hadde alle kystradiostasjonene operert hver for seg. Ved innføringen ble de samlet i et nettverk slik en av kystradiostasjonene kan hjelpe hvilken som helst av de andre stasjonene. Med noen unntak kan en stasjon ta helt over alle funksjoner, radiokanaler og telefonlinjer til den andre stasjonen.
Hvis det oppstår en større redningsaksjon, er det lett å kople sammen stasjoner for å styrke bemanningen, og på denne måten kan man ganske enkelt innhente bistand fra en kollega på nabostasjonen.
DSC-anrop som kommer inn fra DOC-systemet går direkte inn i kartet i programmet SARA som blant annet brukes som loggføring og kartverk.
I 2018 ble DOC-systemet oppgradert med ny løsning. Samtidig ble linjene til basestasjonene oppgradert fra analog linje til IP-linjer som har redundans.
Maritime kommunikasjonsløsninger
Telenor Kystradio har utviklet VHF Data, som tilbyr blant annet web, e-post og sporing over datasamband i de maritime VHF frekvensene. De norske kystradiostasjonene (samt noen oljeplattformer) brukes som relestasjoner til denne kommunikasjonsløsningen. Via VHF Data kan fiskefartøy få levert fiskerisporing og fangstlogg, som er påbudt på fiskefartøy over 15 meter. VHF Data ble lagt ned i 2019. Mann over bord er også en tjeneste som ble levert via VHF Data. Ved å aktivere nødknapp eller at en føler som man bærer på kroppen, føler at den er i vann, vil den nærmeste kystradiostasjonen få direkte alarm i sitt system kalt SARA (loggføring, kartverk og planverk). Løsningen ble lagt ned i 2016. Telenor SmartBox er også en løsning utviklet av Telenor Maritim Radio. Denne er koblet til forskjellige databærere (som VHF Data, satellittløsninger, GSM/3G/LTE) og velger den/de veiene som er rimeligst og/eller som har best datakapasitet. Flere kunder har valgt denne løsningen, slik som Hurtigruten, Fjordline og flere fiskebåter. NRKs program Hurtigruten minutt for minutt, og Sommeråpent i 2013, brukte denne løsnignen for å overføre bilde og lyd til Marienlyst. All redigering ble gjort ombord og det som ble sendt ut på TV gikk dermed over denne løsningen. Løsningen ble overtatt og driftes nå av Telenor Maritime.
Kurssenter
Telenor Kystradio drev tidligere eget kurssenter som holdt kurs i VHF/SRC, ROC og GOC - både på norsk og engelsk, og de hadde et veldig godt rykte. Kurssenteret drev også internopplæring av kystradiooperatørene som driver Kystradiostasjonene. All opplæringsvirksomhet opphørte i 1. oktober 2018.[1]
Tjenester
Kystradiostasjonene tilbyr blant annet følgende tjenester:
- Lytting på internasjonale nødfrekvenser (VHF 16, VHF DSC, samt MF DSC 2187,5 kHz)
- Lytting på kystradioens VHF-arbeidskanaler
- Medico-tjeneste
- Utlesing av værmeldinger langs kysten og havområdene
- Utlesing av kulingvarsler, stormvarsler, overisingsvarsler, navigasjonsvarsler, lokale navigasjonsvarsler og isvarsler
- Sende NAVTEX-meldinger
- Koble VHF-kanal til offentlig telefonnett
- Formidle los-bestillinger
- Mottak av SafeSeaNet-meldinger, Reportingpoint notifications og Arrival Notifications
- Mottak av AMVER-meldinger
- Betjene Redningsselskapets servicetelefon 02016
- Formidle kontakt fra land til skip, fra skip til land, og fra skip til skip (over et større geografisk område)
Norske kystradiostasjoner
I Norge driftes kystradiostasjonene av Telenor Kystradio[2]. Kystradio består av to døgnbemannede stasjoner – Kystradio Nord og Kystradio Sør – og rundt 120 fjernstyrte VHF-stasjoner. Kystradio er en del av redningstjenesten i Norge, og er bindeleddet mellom fartøyer i nød og Hovedredningssentralen. De to kystradiostasjonene er samlokalisert med Hovedredningssentralene på Sola og i Bodø og deler sine dekningsområder ved 65 grader nord.[3]
I forbindelse med moderniseringen og omorganiseringen som ble satt i verk 1. januar 2018 ble Tjøme radio, Florø radio og Vardø radio lagt ned.[4] Nedleggelsen av de tre kystradiostasjonene var omstridt, og møtte mye motstand blant sjøfarende som fryktet negative konsekvenser for beredskapen.[5]
Telenor Kystradio har ett nært samarbeid med Redningsselskapet (RS). Siden 2013 har kystradiostasjonene betjent RS sin servicetelefon for medlemmer og øvrige sjøfarende. I de travleste tidene på året er personell fra RS samlokalisert med operatører ved kystradiostasjonene og Hovedredningssentralene.[6]
En operatør ved en kystradiostasjon kalles kystradiooperatør (tidligere kalt radioekspeditør). Kystradiooperatøren skal være særlig godt trenet for håndtering av nødtrafikk til sjøs, og må kunne bistå Hovedredningssentralen med å leder nødsituasjoner til sjøs. Før var kystradiooperatøren utdannet radiotelegrafist, men siden siste skole ble nedlagt i 1980, er det ikke vanlig å ha denne utdannelsen.
Remove ads
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads