søk etter og redning av personer som er i nød eller overhengende fare From Wikipedia, the free encyclopedia
Redningstjeneste (engelsksearch and rescue, forkortet SAR), også kalt søk og redning, er søk etter og bistand til folk som er i nød eller overhengende fare.[1] Søk og redning kan gjennomføres både på land og over hav, og med ulike metoder og fremkomstmidler, slik som helikopter, båt, landbaserte motoriserte fremkomstmidler eller til fots.
Canadisk redningstjeneste
En av verdens tidligste veldokumenterte redningsinnsatser fulgte 1656 havariet av det nederlandske handelsskipet Vergulde Draeck utenfor Australia. Overlevende sendt etter hjelp, og som respons ble tre forskjellige redningsoppdrag forsøkt, uten hell.[2]
Tjenestebil for fjellredning i Storbritannia
Fjellredning relatert til søk og redningsaksjoner spesielt i kupert og fjellterreng.
Landredning er å lete etter personer som er savnet eller er i nød på land eller i innlandsvassdrag. Tradisjonelt forbundet med villmarkssoner, landredningstjenester blir stadig mer nødvendig i urbane og forstadsområder for å finne personer med Alzheimer, autisme, demens eller andre forhold som fører til vandrende atferd.[3] Landredningsoppdrag som oppstår i urbane områder må ikke forveksles med «Urban SAR», som i mange jurisdiksjoner refererer til leting og uthenting av folk fra kollapsede bygninger eller andre hindringer.[4]
Urban livredning (USAR) er leting og redning av personer fra bygninger eller konstruksjoner som har falt sammen. På grunn av det spesielle arbeidet er de fleste lagene er tverrfaglige og omfatter personell fra politi, brannvesen og legevakt. I motsetning til tradisjonelle landredningsarbeidere, har de fleste urbane livreddere også grunnleggende opplæring i strukturell kollaps og farene forbundet med aktivte elektriske ledninger, ødelagte naturgasslinjer og andre farer. Mens jordskjelv har tradisjonelt vært årsak til urbane livredningsaksjoner, har terrorangrep og ekstremvær som tornadoer og orkaner har også resultert i bruk av disse ressursene.[5]
Stridsredning er søk og redningaksjoner som utføres under krig og som utføres innenfor eller nær krigssoner.[6]
Luft og sjøredning refererer til kombinert bruk av fly og overflatefartøyer for å lete etter og redde overlevende av fly som har gått ned på havet, samt sjøfolk og passasjerer på fartøy til sjøs i nød.[7]
Redningstjenesten i Norge er bygget på følgende grunnleggende prinsipper:[10]
Samvirkeprinsippet: Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner, private virksomheter og personer. Alle offentlige organer som har kapasitet, informasjon eller kompetanse egnet for redningsformål, plikter å bidra i redningstjenesten med til enhver tid tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og fullmakter. Samvirkeprinsippet innebærer at alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke både i det forberedende arbeidet og under redningsaksjoner.
Ansvarsprinsippet: Det organet som har ansvar for funksjoner eller oppgaver til daglig, har også ansvaret for disse under en redningsaksjon, uavhengig av omfang og årsak til denne.
Prinsippet om integrert tjeneste: Redningstjenesten er en integrert tjeneste, noe som innebærer at den omfatter alle typer redningsaksjoner knyttet til land-, sjø- og luftredningstjeneste.
Koordineringsprinsippet: Redningstjenesten koordineres i forberedelser og innsats gjennom hovedredningssentralene og underlagte lokale redningssentraler.
Varsling
Redningstjenesten kan varsles på flere måter når personer har behov for akutt bistand.[11]
Politiet kan varsles ved å bruke nødnummer 112.
Medisinsk nødmeldetjeneste kan varsles ved å bruke nødnummer 113.
Nødmeldesentral brann kan varsles ved å bruke nødnummer 110.
Kystradio kan varsles ved hendelser til sjøs (telefonnummer 120).
Hovedredningssentralene kan varsles direkte (telefonnummer 75 55 90 00 i Nord Norge / 51 51 70 00 i Sør Norge).
Kun nødnummer 112 kan ringes fra låst mobiltelefon og uten SIM-kort. Andre nødnummer behandles som vanlige telefonnummer av mobilentelefonen.[12]
Evans Clayton: Rescue at Sea: An International History of Lifesaving, Coastal Rescue Craft and Organisations. Conway Maritime Press 2003, ISBN 978-0-85-177934-8.
Major, R. H. (editor) (1859) Early Voyages to Terra Australis, Now Called Australia, The Hakluyt Society, London (2001 facimile edition on Google Books)
