Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, også kalt Gjenopptakelseskommisjonen, er et norsk, uavhengig statlig forvaltningsorgan som avgjør om en rettskraftig dom i en straffesak skal behandles på nytt i retten. Begjæring om gjenåpning kan fremsettes av domfelte eller av påtalemyndigheten.
| Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | |||
|---|---|---|---|
| Type | Forvaltningsorgan | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | januar 2004 | ||
| Org.nummer | 985847215 | ||
| Leder | Kamilla Silseth (2023)[1] | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Underlagt | Justis- og beredskapsdepartementet | ||
| Fokus | Gjenåpning | ||
| Ansatte | 12 (2014)[2] | ||
| Nettsted | www.gjenopptakelse.no | ||
Kommisjonen utreder sakens faktiske og rettslige sider. Den kan innkalle vitner til avhør, gi utleveringspålegg, avholde muntlige høringer og oppnevne sakkyndige. Den kan også fremme begjæring til retten om personundersøkelse og bruk av tvangsmidler.
Kommisjonen har en egen stab av fast ansatte etterforskere. Dersom en sak besluttes gjenopptatt, skal skyldspørsmålet og/eller straffeutmålingen prøves på nytt ved en annen domstol enn den som avsa den opprinnelige dommen.
Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet ved revisjon av straffeprosessloven med virkning fra 1. januar 2004. Før den tid hadde begjæringer om gjenopptakelse blitt behandlet av domstolene.
Årsaker til gjenopptakelseskrav
Gjenopptakelse kan kreves både til gunst og til skade for siktede.[3]
De viktigste grunner til å kreve gjenopptakelse til gunst for siktede er:
- Når en dommer eller lagrettemedlem (jurymedlem) har vært inhabil ved behandlingen av saken.
- Dersom noen som har hatt sentral befatning med saken (aktor, dommer, sakkyndig, forsvarer, vitne), har gjort seg skyldig i en straffbar handling som kan ha hatt innvirkning på dommen.
- Avgjørelsen eller saksbehandlingen er i strid med folkeretten, slik at det er grunn til å regne med at en ny behandling av straffesaken vil føre til et annet resultat.
- Når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller gi mildere straff (straffeprosessloven § 391 nr. 3).
- Når Høyesterett har fraveket en rettsoppfatning som dommen bygget på.
- Når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny (straffeprosessloven § 392 annet ledd).[3]
Saker kan gjenopptas til skade for siktede dersom
- noen som har hatt sentral befatning med saken (aktor, dommer, sakkyndig, forsvarer, vitne), har gjort seg skyldig i en straffbar handling som kan ha hatt innvirkning på dommen, og
- når det på grunn av siktedes egen tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis må antas at han er skyldig i den straffbare handling eller en vesentlig grovere straffbar handling enn den han er dømt for.[4]
Nye omstendigheter eller bevis som synes egnet til frifinnelse
Etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 skal krav om gjenåpning til gunst for domfelte tas til følge «når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge». En rimelig mulighet har vært ansett tilstrekkelig.[5]
Omstendigheter og bevis er nye når de ikke har vært fremme for den dømmende rett, og dermed ikke har kunnet påvirke dommens innhold. Vurderingstemaet vil være betydningen av de nye omstendigheter eller bevis dersom de hadde foreligget for retten da saken ble pådømt, sett i sammenheng med de øvrige bevis og omstendigheter som forelå for den dømmende rett.[5]
Nye undersøkelser av teknisk materiale vil kunne anses som nye bevis. Det samme gjelder nye vurderinger av tidligere avgitte sakkyndige uttalelser, og da særlig hvis de nye vurderingene baserer seg på ny innsikt som har alminnelig faglig tilslutning.[5]
Det at enkeltpersoner har nye teorier, «analyser» og argumentasjoner knyttet til bevisene som ble ført for retten, er ikke å anse som nye bevis eller omstendigheter som skal vurderes etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Slike forhold kan imidlertid inngå i vurderingen av om det foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig, jf. det som er en sikkerhetsventil i straffeprosessloven § 392 annet ledd.[5]
Kommisjonen har fem faste medlemmer og tre varamedlemmer, som utnevnes av Kongen i statsråd. Lederen er embedsmann som er heltidsansatt, per 2024 i et åremål på syv år.[6]
Kommisjonen har hatt fire ledere siden 2004:
- 2004–2009: Janne Kristiansen, tidligere advokat
- 2009–2017: Helen Sæter, tidligere tingrettsdommer
- 2017–2022: Siv Hallgren, tidligere advokat, politijurist og kriminalsjef
- 2023–: Anne Kamilla Silseth, tidligere advokat, tingrettsdommer og konstituert lagdommer[6]
Fra oktober 2023 består kommisjonen foruten lederen av følgende medlemmer[7]:
- Trude Marie Wold (advokat), nestleder/medlem
- Tom Gunnar Vik (overlege), medlem
- Fredrik Meringen (tingrettsdommer), medlem
- Rolf Kåre Sæther (statsautorisert revisor), medlem
- Timothy John Brennan (psykolog), varamedlem
- Bendik Falch-Koslung (advokat), varamedlem
- Beate Blom (lagdommer), varamedlem
Kommisjonen har et sekretariat på elleve ansatte, hvorav ni er utredere. To av utrederne har politifaglig bakgrunn og syv er jurister. Utrederne har erfaring fra blant annet Kripos, Rettsmedisinsk institutt, Innsynsutvalget, Sivilombudsmannen og Justisdepartementet, samt domstolene.[8]
Blant personene som har søkt om gjenopptagelse har særlig de følgende fått mye oppmerksomhet (noen har søkt gjenopptagelse flere ganger):
- Fritz Moen – gjenopptagelse – frikjennelse.
- Fredrik Fasting Torgersen I (2006) – ikke gjenopptatt
- Fredrik Fasting Torgersen II (2010) – ikke gjenopptatt
- Fredrik Fasting Torgersen III (2015) – ikke gjenopptatt
- Fredrik Fasting Torgersen IV (2017) – ikke gjenopptatt
- Arne Treholt I (2008) – ikke gjenopptatt
- Arne Treholt II (2011) – ikke gjenopptatt
- Harry Lindstrøm – ikke gjenopptatt[9]
- Viggo Kristiansen – gjenopptatt i 2021 etter femte begjæring.[10] Frifinnelse.
- Jan Helge Andersen – gjenopptatt i 2023[11]
Etter at kommisjonen avviste fornyet behandling av Torgersen-saken, har den fått kraftig kritikk av Torgersens støttespillere for at den ikke har vært interessert i å reelt fremme rettssikkerheten for norske borgere, og heller ikke være interessert i å avdekke justismord som er «pinlige» for det norske kollektive samfunnet.[12] I 2008 underskrev 279 forskere innen medisin og naturvitenskap et brev til justisminister Knut Storberget, der det bl.a. uttales:
Gjenopptakelseskommisjonens holdning reiser ubehagelige spørsmål, både om rettssikkerheten og om rettsvesenets kompetanse i bevisvurdering. Vi ber Justisministeren ta initiativ for å sikre at rettsvesenet fungerer på en slik måte at oppdatert og kritisk vitenskapelig metode sikres en plass i bevisvurderinger. Bare da kan eksperter fra medisin og naturvitenskap ta ansvar for å medvirke som sakkyndige.[13]
Etter at Statsadvokaten konkluderte med at Viggo Kristiansen skulle frifinnes først etter fem begjæringer og to påklaginger, ble kommisjonen kraftig kritisert for sitt arbeid ved tidligere behandlinger av saken.[trenger referanse]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
