Kolkos
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kolkos, kolkhos eller kolkhoz (norsk transkripsjon [1] av russisk колхо́з, forkortelse for коллективное хозяйство, kollektivnoje khosjajstvo) var kollektivbruk i det tidligere Sovjetunionen , en form for storskala landbruksdrift organisert som et samvirke som forvaltet det sosialistiske, kollektive medlemskapet.
Ordet kolkhoz er en sammentrekning av коллекти́вное хозя́йство som betyr 'kollektivhushold' og oversettes gjerne som 'kollektivbruk'. Det er en driftsform for jordbruk der et antall bønder har bruksrett til jorda og dyrker den i fellesskap.[2] Dette var en av organisasjonsformene for landbruksproduksjonen i Sovjetunionen og i flere østeuropeiske land.[2] Formelt var kollektivbruket en frivillig sammenslutning av bønder i en landsby eller en gruppe landsbyer, et kooperativ.[2] Medlemmene i en kolkos kaltes kolkosnik (колхозник, hunnkjønnsform колхозница).
De første kolkhozene ble etablert på frivillig basis etter den russiske revolusjonen i 1917. Parallelt med bolsjevikenes revolusjon i byene skjedde det en storstilt ekspropriasjon av jord på landsbygda. I 1928 var det 25 millioner gårdsbruk i Sovjetunionen, men kun 1% var frivillig kollektivisert. [3] I november 1929 presset Stalin gjennom, som offisiell politikk, full kollektivisering i hele unionen, og erklærte kort tid etter at kulakkene skulle utryddes som klasse.[4] Dette ble startskuddet for fullskala tvangskollektivisering av alle enkeltbønder i tråd med Josef Stalins femårsplan.[trenger referanse] Professor Stephen Kotkin mener hovedmotivet bak var rent ideologisk. Stalin var for eksempel fullt klar over at den amerikanske modellen ville gi det man ønsket - effektiv storskaladrift. Men man bygger ikke sosialismen kun i byene og lar store deler av landsbygda være privateid.[5]
I 1936 var kollektiviseringen av landbruket i hovedsak gjennomført. Den sikret den sovjetrussiske regjeringa politisk og økonomisk kontroll over landsbygda, sikret forsyninga av mat og frigjorde arbeidskraft til industri og anlegg. Medlemmene i en kolkhoz var formelt sett innehavere av produksjonsmidlene, som de eide sammen. Jorda tilhørte derimot staten, som hadde stor innflytelse på kolkhozene gjennom kommunistpartiets rett til å utnevne ledere for samvirkene. Kolkhozene ble pålagt produksjonsmål og måtte levere varene til priser som var fastsatt av staten.
I 1991 var det ca. 29 000 kollektivbruk i Sovjetunionen.[2] De nye republikkene som oppstod etter at Sovjetunionen ble oppløst dette året, har i ulik grad satt i verk privatisering av jorda.[2] Kollektivbruk finnes ellers i Israel (kibbutz), Kina og i enkelte land i den tredje verden.[2]
Tilsvarende den kollektive landbruksdriften i kolkhozene fantes den statlige, i Sovjetunionen kalt sovkhoz (sovkos). Kolkhozene dreiv litt over halvparten av jorda i Sovjetunionen.
Jordbrukskollektiv finnes ellers i Israel (kibbutz), Kina og i enkelte land i den tredje verden.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.