From Wikipedia, the free encyclopedia
Klan MacNeil, også kjent i Skottland som Klan Niall, er skotsk høylandsklan som i henhold til deres egen opphavshistorie er av irsk opprinnelse. I henhold til deres eldste genealogier og en del kilder nedstammer de fra Eógan mac Néill, også kjent som Niall av de ni gisler (død 465; navnet kommer fra strategien å ta gisler fra sine motstandere)[1] og Niall Noigíallach, hvis dynasti dominerte Irland mellom 400- og 900-tallet. DNA-analyser forteller imidlertid en annen historie; klanens medlemmer har norrønt opphav, og ikke irsk.[2] Klanen er særskilt assosiert med øya Barra på Ytre Hebridene i Skottland. De markerte seg først i sen middelalder med piratvirksomhet og senere deltok de i jakobittopprørene før de ble rammet av utrenskningene på 1700- og 1800-tallet hvor mange måtte utvandre utenlands, blant annet Canada, USA og Australia.
Den eldste historien til klanen er dunkel og preget av legender, men hevder å nedstamme fra den legendariske kong Niall og har sitt navn også fra en Niall som levde på 1200- eller tidlig på 1300-tallet, og som tilhørte samme dynastiske familie som de på Cowal og Knapdale som etterkommere av Lamont, MacEwan, klan Maclachlan og Sweeney. Mens MacNeil er sentrert på Barra er det en gren av klanen i Argyll (McNeill/MacNeill) som en del historikere har spekulert var heller en eldre linje, eller muligens faktisk ubeslektet. Imidlertid, i henhold til skotsk lov, er den nåværende høvding (chief) av klan MacNeil høvding over alle MacNeil(i)er.[3][4]
MacNeilene på Barra hevder nedstamming fra det irske dynastiet Uí Néill, Ánrothán Ua Néill, sønn av Áed, sønn av Flaithbertach Ua Neill, konge av Ailech, nord på Irland som var kontrollert av klanen Cenél nEógain, og som døde i 1036.[5] Ánrothán (eller en annen av samme navn) skal ha utvandret til Skottland på 1000-tallet og det er via ham MacNeilene på Barra hevder avstamning fra den legendariske Niall av de ni gisler. Ánrothán er også oppgitt som stamfaren til flere klaner i området Argyll: Lamont, Maclachlan, MacEwen av Otter, og også de irske Sweeney (MacSween). Om MacNeilene faktisk er knyttet til Anrothan, synes de å ha vært en yngre gren av familien og var åpenbart overskygget på 1200-tallet av MacSween, Lamont og etterkommerne av klanen Maclachlan (også omtalt som Gilchrist).[6]
En motstridende teori, fremmet av Nicholas Maclean Bristol, er at det grunn til å tro at de nedstammer fra Neill Maclean som opptrer i Exchequer Rolls (nedtegnelser fra det skotske skattkammeret) på en tid da festningen Tarbert Castle i Argyll ble ombygd av Robert Bruce.[7] I 1251 ble Neil MacNeil, den av femte av Barra, beskrevet som en fyrste ved et råd i Lord of the Isles.[8] Hans sønn var Neil Og MacNeil, som det er antatt kjempet for Robert Bruce i slaget ved Bannockburn i 1314.[8] En alternativ hypotese er at en avstamning fra en familie fra øya Bute som tjenestegjorde for klanen MacRuari (eller Ruaidhrí) fikk skjenket Barra av dem etter erobringen av Bute av Skottland.[9]
MacNeil er fortsatt det vanligste etternavnet på Barra, lokalisert på den sørlige enden av Ytre Hebridene og som har en befolkning på rundt 1000 personer.[2] Til tross for de legendariske opphavshistorien har genetiske forskning avslørt at de moderne MacNeilene ikke har sine røtter blant irlendere, men blant norrøne nordboere som siden 700-tallet bosatte seg på Hebridene og de ytre skotske øyene. DNA-prøver fra Barra-MacNeiler så langt unna som USA, Canada og Australia har bevist at den norrøne avstamningen. Det var ikke et eneste treff for Irland. Funnene er avdekket fra etternavnet MacNeils Y-DNA-prosjekt utført av genealogene Vincent MacNeil og Alex Buchanan.[2][10][11]
.png)
Den tjuefemte høvding, Niall MacNeil, kjempet i kong Aleksander III av Skottland da kong Håkon Håkonsson måtte oppgi stridighetene i slaget ved Largs i 1263. Da den norske kongen senere døde på Hebridene var den norske dominansen over på de ytre øyene. Hans sønn også hetende Niall kjempet sammen med Robert Bruce mot Edvard II av England i slaget ved Bannockburn i 1314, som ble et mektig engelsk nederlag. Niall ble belønnet med landområder i nord av Kintyre som ble lagt til hans baroni Barra.[12]
Etter at Ranald MacDonald døde i 1386 brøt det ut voldsomme stridigheter mellom Ranalds yngre bror Godfrey og hans nevøer om makten på de ytre øyene, en blodig vold som til sist fikk oppmerksomheten til kong Jakob I av Skottland i 1427. Kongen krevde at klanhøvdingene skulle komme til et møte i Inverness under forsikringer om fritt leide. Ved frammøte ble mange av høvdingene grepet og fengslet. Alexander MacGorrie, sønn av Godfrey, ble betraktet som en av de mest lastverdig, og etter en rask skueprosess (’liksom-rettssak’) ble han umiddelbart henrettet.[13] Ettersom Alexander hadde arvet sin fars posisjon som herre av Garmoran, erklærte kong Jakob retten til herredømmet Garmoran som tapt og underlagt kronen.
Den eldste samtidige nedtegnelsen av MacNeilene på Barra er fra 1427 da Giolla Adhamhnáin Mac Néill (vanligvis gitt engelsk stavelse som Gilleonan MacNeil) mottok et kongelig charter på Barra og Boisdale, som følge av at Uist og Garmoran var blitt underlagt kronen det samme året.[3] Gilleonans navnbror, antatt som den tolvte høvding, var en av høvdingene på de ytre øyene som lurt til å møte kong Jakob V av Skottland ved Portree under forsikringer om fritt leide, men ble isteden arrestert og fengslet.[8] MacNeil-høvdingen av Barra ble ikke løslatt før kongens død i 1542 da James Stewart, 1. jarl av Moray, ble regent og ønsket å benytte seg høvdingene på øyene til å utgjøre en motvekt til klan Campbell.[8] Hans sønn var ble de høvdingene som støttet den siste Lord of the Isles i hans allianse med kong Henrik VIII av England i 1545.[8] Den avtalen de signerte med engelskmennene som overherre etablerte den gamle fiendskapet mellom høvdingene på øyene og kongeriket Skottland.[8]
I 1579 sendte biskopen for øyene en klage på overtredelse til MacNeil-høvdingen av Barra.[8] Hans sønn, den neste høvdingen, ble fordømt som en opprører av kongens råd så mange ganger at han ble beskrevet som en «nedarvet fredløs».[8] Kongen sørget til sist for at hans lojale vasaller skulle jage og tilintetgjøre høvdingen for klan MacNeil, og det ble hans egne nevøer som tok ham til fange og plasserte ham i lenker.[8]
Med base i Kisimul Castle og ved hjelp av en seilbåt med årer kalt birlinner ble MacNeilene beryktet for piratvirksomhet etter å ha angrepet engelske skip i tiden under dronning Elizabeth I av England. På klager fra den engelske monarken ble de innkalt med tvang til Edinburgh av kong Jakob VI av Skottland for å svare på deres handlinger. Deres høvding, Roderick MacNeil («Rory den ustyrlig») argumenterte at han mente kongen burde være fornøyd da dronning Elizabeth hadde halshogd hans mor, Maria Stuart.[14] Svaret reddet livet hans, men hans besittelser ble inndratt, men senere gitt tilbake på lån. Senere da en datter av Kintail ble gift med James MacDonald av Sleat ble herredømmet over Barra gitt til MacDonald som en del av brudens medgift.[14]
Under de skotske borgerkrigene på 1600-tallet ble Neil Og, høvdingen for klan MacNeil, utnevnt til oberst av hestene av Karl II av England og kjempet i slaget ved Worcester i 1651.[8] Hans barnebarn var Roderick Dhu «den svarte» som mottok et kongelig charter på alt land i Barra for å bli etablert som et fritt baroni.[8] Roderick ledet også sin klan i slaget ved Killiecrankie i 1689 under jakobittopprøret. Han støttet også det tilsvarende jakobittopprøret i 1715 og som et resultat måtte hans to sønner, Roderick og James, rømme til Frankrike.[8] Ved deres fars død kunne de vende tilbake, men grunnet hans jakobittsympatier, ble Roderick sendt til fengselskipet HMS «Royal Sovereign». Han var deretter tatt med til London og ikke løslatt før juli 1747.[8][15]
Klanen var framgangsrik fram til den tjuefirste høvding, general Roderick Macneil, ble tvunget til å selge Barra i 1838.[8]
På 1700- og 1800-tallet ble det langt tyngre besværligheter for klan MacNeil. I løpet av denne perioden var det en masseutrenskning («Clearances») fra Barra og folk måtte utvandre til Canada, Australia, New Zealand, og USA.[16] Under tiden da oberst Roderick (ca.1755–1822) var høvding for klanen fikk Barra de første masseutrenskninger, samtidig som høvdingen beskrev seg selv som melieuratier («forbedrer»).[17] En stor utvandring fra Barra ble ledet av Gilleonan, eldre sønn av høvdingen. Denne utrenskningen besto av 370 katolikker i Barra, rundt 75 familier totalt, utvandret til Pictou i Nova Scotia.[17] Etter å ha gått fallitt i 1838, tareindustrien hadde kollapset og det ble ymtet frampå om et problem med gambling[12]
solgte den førtiførste høvding oberst Rodericks sønn og arving, generalløytnant Roderick MacNeil, Barra til oberst John Gordon av Cluny (ca.1776–1858). Da Roderick døde i 1863 uten arvinger gikk tittelen som høvding («chief») videre til et søskenbarn, en etterkommer av Gilleonan, som hadde utvandret til Canada i 1802. 800 år mad klantradisjon var kommet til sin historiske slutt.[12]
Robert Lister MacNeil ble født i 1889. Som amerikansk borger og utdannet arkitekt etterfulgte som høvding klan MacNeil i 1915. I 1937 var han istand til å kjøpe Barra og den forfalne Kisimul Castle i stor grad fra penger fra sin andre hustru.[18][19] Umiddelbart begynte han å restaurere festningen, som var det tradisjonelle setet til klanens høvding,[20] støttet delvis av midler fra tilskudd fra britiske myndigheter. Ved sin død i 1970 var festningens gjenoppbygging fullført.[20] I 2001 ble festningen leid ut til Historic Scotland for tusen år til en leie på £1 per år og en flaske Talisker whisky.[21]
I oktober 2004 overleverte høvdingen over 3 600 hektar, noe som utgjorde bortimot hele hans eiendom på Barra, til Skottlands regjering.[22][23] Den siste høvding av klan MacNeil er Roderick Wilson Macneil, den 26. av Barra, også baron av Barra.[24] Selv om han er amerikansk borger, bor han i Edinburgh i Skottland.[25]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
