Jakob I av Skottland

Jakob I (født muligens 25. juli 1394^[1], død 21. februar 1437) var konge av Skottland fra 4. april 1406 til sin død. I perioden fra 1406 til 1424 var han bare nominell konge.^{[trenger referanse]}

Jakob I Konge av Skottland
Født		25. juli 1394 Edinburgh Castle
Død		21. feb. 1437 (42 år) Perth
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, aristokrat
Embete		Monarch of Scotland (1406–1437)
Ektefelle		Joan Beaufort
Far		Robert III av Skottland
Mor		Anabella Drummond
Søsken		Margaret Stewart David Stewart, hertug av Rothesay
Barn		Jakob II Margaret Stewart
Nasjonalitet		Kongeriket Skottland
Gravlagt		Perth Charterhouse
Annet navn		James
Regjeringstid		4. april 1406–21. februar 1437
Våpenskjold
Jakob I av Skottland på Commons

Han ble født på Edinburgh Castle, og var sønn av Robert III av Skottland og Annabella Drummond^[2]. I 1402 sultet hans eldre bror David ihjel, eller ble myrdet, i fengsel i Falkland.^[3] Før farens død i 1406 ble han sendt til Frankrike av hensyn til sin sikkerhet.

Under reisen til Frankrike ble prinsen tatt til fange av engelskmennene, og overlevert til Henrik IV. Den engelske kongen krevde en løsesum for ham. Robert III skal etter sigende ha dødd av sorg over at sønnen ble tatt.^{[trenger referanse]} Da Robert døde ble hans bror Robert Stewart, 1. hertug av Albany regent. Han skyndte seg overhodet ikke med å betale løsepengene for sin nevø. Han var dog rask med å sikre løslatelsen av sin sønn Murdoch, som hadde blitt tatt til fange under slaget ved Homildon Hill. Jakob ble sittende i fangenskap i England de neste atten årene. Henrik IV lot ham få rimelig gode forhold, blant annet på Windsor Castle og forskjellige herregårder utenfor London. Gutten fikk også en utdannelse mens han satt i fangenskap. Forskere mener at han i den perioden skrev verket The Kingis Quair,^{[trenger referanse]} en allegorisk romanse som regnes som et av de tidligste store verker i skotsk litteratur.

Da onkelen døde i 1420 ble løsesummen på 40 000 pund endelig betalt, og i 1424 kunne Jakob endelig vende hjem til Skottland, et land i kaos. Han hadde med seg en dronning: Under fangenskapet hadde han falt for Joan Beaufort, en kusinne av Henrik VI, og 2. februar 1423 giftet han seg med henne i London. Paret fikk i løpet av de neste årene åtte barn, inkludert Jakob II og Margaret Stewart, som giftet seg med dauphine Ludvig.

Den 2. eller 21. mai 1424 ble Jakob formelt kronet til konge av Skottland i Scone Abbey. Han tok straks skritt for å gjenopprette den kongelige autoritet og kontroll. Blant hans tiltak var henrettelsen av flere medlemmer av Albany-familien. Murdoch, som hadde arvet hertugtittelen samt to av hans sønner ble henrettet på Castle Hill i Stirling den 24. mai 1425.

Jakob styrte landet med fast hånd, og gjennomførte flere økonomiske og juridiske reformer. Blant annet sørget han for at skotsk valuta bare kunne veksles med annen valuta innenfor landets grenser, av hensyn til utenrikshandelen. Han forsøkte også å reformere Skottlands parlament etter modell av det engelske. Utenrikspolitisk var et av hans største grep å avskaffe Auld Alliance, den skotsk-franske alliansen med brodd mot England. Dette skjedde i 1428.^[4]

Selv om hans metoder var effektive skapte de også fiender. Mot slutten av hans regjeringstid førte dette til at det oppstod tvil om hans krav på tronen. Hans bestefar, Robert II, hadde vært gift to ganger. Det første ekteskapet, med Jakobs bestemor Elizabeth Mure, var vanskelig, og det var tvil om hvorvidt det var gyldig. Det oppstod en konflikt mellom etterkommere av første ekteskap som kanskje var uektefødt, og de fra annet ekteskap som garantert var ektefødt. 21. februar 1437 nådde striden nye høyder da en gruppe skotter ledet av Robert Graham myrdet Jakob i Prekebrødrenes kloster i Perth. Kongen forsøkte å rømme gjennom kloakken, men glemte at han tre dager før hadde fått den gjenmurt i den andre enden fordi baller fra tennisbanen utenfor stadig forsvant.^{[trenger referanse]}

I mars 1437 fulgte en rekke henrettelser av personer som hadde deltatt i komplottet.^[5] Blant de henrettede var Jakobs onkel Walter Stewart, 1. jarl av Atholl og hans barnebarn Robert Stewart, Master of Atholl^[6] , begge etterkommere av Robert IIs annet ekteskap.

Referanser

1. Weir, Britain's Royal Families, p. 232
2. Brown, James I, p. 9
3. Boardman, David Stewart, Duke of Rothesay ODNB
4. Brown, James I, pp.109–10
5. Brown, James I, pp. 197–8
6. Brown, Atholl and the death of James I, p. 43

Litteratur

• Barrow, G. W. S. (2003), The Kingdom of the Scots, Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 978-0-7486-1802-6
• Barrow, G. W. S. (2004), Stewart family (per. c.1110–c.1350), Oxford Dictionary of National Biography, 1 (online utgave), Oxford University Press, DOI:10.1093/ref:odnb/49411, http://www.oxforddnb.com/view/article/49411, besøkt 11 October 2010
• Boardman, Stephen (2007), The Early Stewart Kings: Robert II and Robert III, 1371–1406, The Stewart Dynasty in Scotland Series, Edinburgh: John Donald, an imprint of Birlinn Ltd, ISBN 978-1-904607-68-7
• Boardman, S. I. (2004), Stewart, David, duke of Rothesay (1378–1402), Oxford Dictionary of National Biography, 1 (online utgave), Oxford University Press, DOI:10.1093/ref:odnb/26468, http://www.oxforddnb.com/view/article/26468, besøkt 12 June 2010
• Boardman, S. I. (2004), Stewart, David, first earl of Strathearn and first earl of Caithness (b. in or after 1357?, d. 1386?, Oxford Dictionary of National Biography (online utgave), Oxford University Press, DOI:10.1093/ref:odnb/54325, http://www.oxforddnb.com/view/article/54325, besøkt 17 November 2013
• Broun, Dauvit; Reid, Norman H; Boardman, Steve; Lynch, Michael; Wormald, Jenny (2007), «Kingship», i: Lynch, Michael, The Oxford Companion to Scottish History (Oxford Reference Online utgave), Oxford: Oxford University Press, ISBN 9780199234820, http://www.oxfordreference.com/views/ENTRY.html?subview=Main&entry=t246.e169-s5>
• Brown, Michael (1994), James I, East Linton, Scotland: Tuckwell Press, ISBN 978-1-86232-105-2
• Brown, M. H. (2004), James I, Oxford Dictionary of National Biography (online utgave), Oxford University Press, DOI:10.1093/ref:odnb/14587, http://www.oxforddnb.com/view/article/14587, besøkt 16 May 2010
• Brown, M. H. (2004), Stewart, John, third earl of Buchan (c.1380–1424), Oxford Dictionary of National Biography (online utgave), Oxford University Press, DOI:10.1093/ref:odnb/14587, http://www.oxforddnb.com/view/article/26483, besøkt 30 June 2010
• Brown, M. H. (2004), Stewart, Murdoch, second duke of Albany (c.1362–1425), Oxford Dictionary of National Biography (online utgave), Oxford University Press, DOI:10.1093/ref:odnb/14587, http://www.oxforddnb.com/view/article/26499, besøkt 30 June 2010
• Brown, M. H. (1996), «I have thus slain a tyrant – The Dethe of the Kynge of Scotis and the right to resist in early fifteenth-century Scotland», Innes Review 47 (SPRING 1996): 24–44, DOI:10.3366/inr.1996.47.1.24, ISSN 1745-5219.
• Brown, Michael H. (1992), «That Old Serpent and Ancient of Evil Days: Walter, Earl of Atholl and the Death of James I», The Scottish Historical Review 71 (No. 191/192. Parts 1 & 2 Apr – Oct. 1992): 23–45, JSTOR 25530532
• Cowan, Samual (1904), The Ancient Caspital of Scotland, London: Simpkin, Marshall, Hamilton, Kent & Co
• David, Charles Wendell (1920), Robert Curthose, Duke of Normandy, London: Humphery Milford
• Fawcett, Richard & Oram, Richard (2004), Melrose Abbey, Stroud, Gloucestershire: Tempus Publishing Ltd, ISBN 978-0-7524-2867-3
• Grant, Alexander (2001), Independence and Nationhood, Scotland 1306–1469, Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 978-0-7486-0273-5
• Lynch, Michael (1992), Scotland: A New History, London: Pimlico, ISBN 978-0-7126-9893-1
• McGladdery, Christine (2001), «The House of Stewart, 1371–1625», i: Oram, Richard, The Kings & Queens of Scotland, Stroud, Gloustershire: Tempus Publishing Ltd, ISBN 978-0-7524-1991-6
• McGladdery, Christine (1990), James II, Edinburgh: John Donald Publishers Ltd, ISBN 978-0-85976-304-2
• MacQuarrie, Alan (2004), Medieval Scotland: Kingship and Nation, Gloucestershire, England: Sutton Publishing Limited, ISBN 978-0-7509-2977-6
• Munro, R. W.; Munro, Jean (2004), MacDonald family (per. c.1300–c.1500):Earls of Ross, Oxford Dictionary of National Biography (online utgave), Oxford University Press, DOI:10.1093/ref:odnb/54280, ISBN 9780198614111
• Nield, Jonathan (1968), A Guide to the Best Historical Novels and Tales, Ayer Publishing, ISBN 978-0-8337-2509-7, https://books.google.com/books?id=904G29jMdzIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false
• Penman, Michael (2001), «Robert III in The House of Stewart, 1371–1625», i: Oram, Richard, The Kings & Queens of Scotland, Stroud, Gloustershire: Tempus Publishing Ltd, ISBN 978-0-7524-1991-6
• Rigby, S.H. (2003), A Companion to Britain in the Later Middle Ages, Oxford, United Kingdom: Blackwell Publishers Limited, ISBN 978-0-631-21785-5
• Round, J. Horace (1901), Studies in Peerage and Family History, Westminster, London: Archibald Constable & Co Ltd
• Stevenson, Katie (2006), 'Chivalry and knighthood in Scotland, 1424–1513, Woodbridge: The Boydell Press, ISBN 978-1-84383-192-1
• Watt, D. E. R. (2000), Medieval Church Councils in Scotland, Edinburgh: T&T Clark Ltd, ISBN 978-0-567-08731-7
• Weir, Alison (2008), Britain's Royal Families, London: Vintage, ISBN 978-0-09-953973-5
• Woodger, L. S. «Woodger, FENN, Hugh atte (d.1409), of Great Yarmouth, Norf.». The History of Parliament. Institute of Historical Research. Besøkt 3. mars 2017.
• Wylie, James Hamilton; Waugh, William Templeton (1914), The Reign of Henry the Fifth, The University Press, ASIN B00086QRQM
• Educational pamphlet, Investigating Linlithgow Palace, Historic Envoironment Scotland, arkivert fra originalen on 5 juli 2021, https://web.archive.org/web/20210705192921/https://pub-prod-sdk.azurewebsites.net/api/file/4eb51625-90a0-4ff4-8542-a58601120455, besøkt 3 January 2019