Kjell Staal Eggen (født 30. oktober 1919, død 22. mars 1999) var en motstandsmann på Østlandet under 2. verdenskrig, og forfatter av artikler og bøker om 2. verdenskrig.
| Kjell Staal Eggen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. okt. 1919 | ||
| Død | 22. mars 1999[1] (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper | ||
| Far | Staal Eggen | ||
| Mor | Anna Eggen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Rettskaffen blant nasjonene (2012) (statsborgerskap: Norge)[1] King's Medal for Courage in the Cause of Freedom | ||
Kjell Staal Eggen var sønn av legen Olaf Staal Eggen (1879-1970)[2] og Anna Eggen f. Holst (1888-1965)[3].
Smugling av jødiske flyktninger
Høsten 1942 lyktes Kjell Staal Eggen sammen med Kjell Batzer i å hjelpe en jødisk skiensfamilie i å flykte til Sverige under vanskelige forhold. David Becker og hans bror Louis Becker var allerede arrestert og fengslet av myndighetene fordi de var jøder, og begge ble drept i Auschwitz. Milorgs ledelse var ikke villige til å være behjelpelige med å redde David Beckers kone og tre barn i alder 11 til 18 år; fru Becker og barna hadde lyktes med å komme seg i skjul da politiet kom for å arrestere dem hjemme. Da Kjell Batzer og siden Kjell Staal Eggen gikk til Milorg-ledelsen for å be om hjelp med å evakuere flyktningene, fikk de ordren: "Sett dem på gaten, la tyskerne overta! Saken har ingen militær interesse".[4][5] Redningsaksjonen varte i ca. to måneder. I denne perioden var Becker-familien i skjul på ulike steder i Skien; den eldste sønnen Sigurd Becker ble blant annet holdt i skjul av Kjell Staal Eggens foreldre.[6][7] Saken ble løst på improvisert og meget dramatisk vis ved at flyktningene ble smuglet ut av landet i lasten til en svensk frakteskute. I kraft av å være lege disponerte Kjells far en bil som han også hadde tilgang til brennstoff til; denne bilen ble brukt til å transportere Becker-familien deler av veien fra Skien til skuten som lå ved kai på Menstad.[8]
Mens familien flyktet fra landet for å berge livet, ble familiens formue ifølge Eggen stjålet av Milorg.[9][10][11] Først i 1981 fikk familien Becker en symbolsk erstatning fra Den norske stat.[12]
Kjell Staal Eggen og hans foreldre ble i 2012 hedret posthumt av Yad Vashem ved å bli utnevnt til Righteous Among The Nations.[13] I 2008 utga Kjell Staal Eggens sønn et bokmanuskript som til en stor del dreier seg om denne redningsaksjonen; boken fikk tittelen Skammen og ble lansert på Holocaust-senteret i Oslo.[14]
Sabotasjeaksjoner
Til tross for at han hadde et meget ambivalent forhold til ledelsen av motstandsbevegelsen på de fleste plan,[15][16] var Eggen fra ca. 1943 leder av slipp- og sabotasjegruppen i Milorg D17, Telemark.[17][18] Det faktum at Arne Qvenild hadde overtatt som Milorg-leder i distriktet, og at stillingen han ble bedt om å ta var underlagt den nye våpensjefen Robert Evensen, gjorde sitt til at Eggen var villig til å ha noen som helst befatning med Milorg. Med utgangspunkt i sin hjemby Skien planla og gjennomførte han en rekke aksjoner mot de tyske okkupasjonsmyndighetene.
Kjell Staal Eggen ledet blant annet den også vellykkede aksjonen mot AT-arkivene i Telemark i mai 1944.
14. mars 1945 ledet han, sammen med Johnny Stensnes, telemarksdelen av den landsomfattende sabotasjeaksjonen Operasjon Betongblanding, som gikk ut på å kutte landets jernbanenett, for å sinke tyske troppetransporter til Tyskland. I Telemark ble en bro på Sørlandsbanen sprengt. Bratsbergbanen ble kuttet ved at Svartufs bro nord for Skien ble sprengt. Ved Svartufs deltok Kjell Staal Eggen som leder. Aksjonen ble langt mer dramatisk enn planlagt, da man kom under tysk angrep. Broen ble likevel sprengt. Sabotørene slapp alle fra det med livet i behold, mens tyskerne led betydelige tap. Eggen ble selv hardt skadet under selve sprengningen.
Illegal avis
Fra høsten 1941 til mai 1945 var Kjell Staal Eggen redaktør for den illegale avis Nyhetene. Sammen med sin far og noen venner lyttet de til nyheter fra BBC, skrev dem ned, renskrev dem på skrivemaskin og mangfoldiggjorde dem med en stensilmaskin Eggen sammen med Hans Strøm stjal fra tyskerne. Avisen kom ut med bortimot 300 utgaver. På det meste var opplaget på ca. 2000 eksemplarer, som ble distribuert utover landet, blant annet med jernbane.
Samarbeidspartnere (utvalg)
Av andre kjente motstandsfolk Eggen samarbeidet med, kan nevnes Martin Olsen, Gregers Gram og Johan Edvard Tallaksen.
I 1970 ble han utsatt for en alvorlig trafikkulykke, noe som førte til at han ble gitt krigspensjon. Han lot seg overtale til å melde seg inn i Krigsinvalideforbundet, og satt som formann i Telemark Krigsinvalideforening i mer enn ti år. I 1982 meldte han seg ut på grunn av det han så som bevisst sensur. Han hadde skrevet artikler om sine erfaringer rundt jødeforfølgelsen i 1942, og ble nektet spalteplass i Krigsinvaliden, forbundets medlemsorgan. Eggens påstander om sensur ble imidlertid avvist av Krigsinvalideforbundets formann Oscar Magnusson, som viste til at Eggen hadde tatt opp sitt anliggende på Krigsinvalideforbundets årsmøte i 1982, men uten å få noen støtte der og at hans omtale av deportasjonen av norske jøder ikke hadde fått spalteplass grunnet redaksjonelle vurderinger.[19]
Han brukte mye av sin tid og sine krefter til å hjelpe andre krigsinvalider til å oppnå sine rettigheter. Dette arbeidet fortsatte også etter at han kom på kant med og meldte seg ut av Krigsinvalideforbundet. For å makte de økonomiske belastninger dette arbeidet medførte, begynte han å selge artikler til norsk presse. Artiklene berettet om egne erfaringer omkring okkupasjonen. Han gikk ikke av veien for også å berette om hva han så som mindre flatterende sider av historien sett med norske øyne, noe som falt mange tungt for brystet.[hvem?] Spesielt var han sterkt kritisk til mye av norsk delaktighet og unnfallenhet omkring jødeforfølgelsen i 1942.[20][21]
Skammen
Kjell Staal Eggen etterlot seg et manuskript som ble forsøkt utgitt uten hell på 90-tallet. Boken handler om jødeforfølgelsene i Norge generelt og i Telemark spesielt, og de store problemene overlevende norske jøder opplevde etter krigen med å få tilbake sine rettmessige eiendeler. Manuskriptet ble senere funnet av Eggens sønn Trym Staal Eggen, og utgitt i bokform i 2008 under tittelen Skammen. Boken ble lansert på Holocaust-senteret i Oslo den 8. oktober 2008, på et arrangement der Jahn Otto Johansen, som hadde skrevet bokens forord, og Mats Tangestuen holdt hovedinnleggene.[14] Johansen kritisere seks år senere Tangestuen for hans innlegg under lanseringen.[22] Tangestuen tilbakeviste kort tid etter Johansens påstander. [23] En vesentlig del av boken dreier seg om aksjonen der Batzer og Staal Eggen lyktes i å få smuglet den jødiske familien Becker over til Sverige, og to av de fire som ble hjulpet i denne aksjonen, var til stede under boklanseringen.[14]
Kampen
I 2009 ble ytterligere et av Kjell Staal Eggens etterlatte manuskripter, om selve motstandskampen i Telemark og andre steder, utgitt under tittelen Kampen.
Ørkenrotte - fra Menstad til El Alamein
I september 2012 kom også boken Ørkenrotte - Fra Menstad til El Alamein. Dette er en biografi om Henry William Olsen fra Borgestad (1905-1976), som sannsynligvis var eneste nordmann som kjempet i fronten i det andre slaget om El Alamein i 1942. Kjell Staal Eggen skrev boken i samarbeid med Henry Olsen kort tid før Olsen døde.
Han ble etter krigen tildelt den britiske utmerkelse King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.
29. januar 2013 ble han, sammen med begge sine foreldre, tildelt den israelske æresbevisningen Righteous Among the Nations.[24][25]
- Skammen, Norgesforlaget AS 2008. ISBN 9788292765234
- Kampen, Norgesforlaget AS 2009. ISBN 9788292765265
- Ørkenrotte - Fra Menstad til El Alamein, Norgesforlaget AS. ISBN 9788292765548
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
