NS Arbeidstjeneste

NS Arbeidstjeneste
NS Arbeidstjeneste; NS AT
	NS Arbeidstjenestes merke
Grunnlagt	1940
Nedlagt	1945
Moderparti	Nasjonal Samling
	NS Arbeidstjeneste på Commons

Nasjonal Samlings Arbeidstjeneste, også kalt Norges Arbeidstjeneste og forkortet A.T. eller AT, var en samfunnstjeneste under andre verdenskrig i Norge der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik arbeidstjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i 1920- og 1930-åra,^[1] og AT ble organisert av Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS) devis inspirert av den paramilitære riksarbeidstjenesten i Nazi-Tyskland (Reichsarbeitsdienst, RAD).

Quick Facts Grunnlagt, Nedlagt ...

Close

Administrasjonsrådet satte i gang en frivillig arbeidstjeneste (Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste) sommeren 1940 for å hjelpe til i skog- og jordbruk og anleggsvirksomhet. Etter den nazistiske «Nyordningen» av samfunnet fra 25. september samme år ble tjenesten overtatt av NS og omdøpt til «Norges Arbeidstjeneste». Den ble lagt under Departementet for arbeidstjeneste og idrett. Tjenesten ble fra 1941 gjort obligatorisk for unge menn i vernepliktig alder. Fra 1943 ble også arbeidstjeneste for kvinner obligatorisk.^[2]

Remove ads

Departementet var delt i tre avdelinger, hvorav den ene var Arbeidstjenestens sentralorganisasjon. Dette var ingen vanlig departementsavdeling, men en organisasjon etter militært mønster som besto av seks avdelinger, og hvor sjefen var general Carl Frølich Hanssen. Han ble i 1949 dømt til syv års fengsel for sin virksomhet under andre verdenskrig. Departementet brukte Arbeidstjenesten som et redskap for å gjennomføre NS-regimets politikk. Fra april 1941 var sjefen et medlem av NS, og ved årsskiftet 1944–1945 var 90 % av stabsoffiserene partifolk. Mange førkrigsoffiserer som tjenestegjorde i AT fikk fortsette i Forsvaret etter krigen.

De som var inne til Arbeidstjeneste var utstyrt med en egen arbeidstjenestebok, som ble brukt som en vanlig vernepliktsbok. Arbeidstjenesten var inndelt i sveiter, hver med omkring 150 mann. Mannskapene bodde i brakker. Alle ble utstyrt med spader, som i tillegg til å bli brukt til det egentlige formålet, fylte samme funksjon som våpen hadde i militære avdelinger. De paraderte og gikk vakt med spaden, og ble det bråk, var de kommandert til å slå med den. Ellers var AT ubevæpnet.

På dagtid arbeidet de ute med veibygging og på nybrottsbruk for å hjelpe nybyggere med å opparbeide gårdene sine. Det kan også nevnes at en sveit tjenestegjorde med tømmerhugst i Inari/Enare i Finland, og at AT-enheter ble brukt i hjelpeapparatet under evakueringen av Finnmark.

Kvinnelig Arbeidstjeneste (K.A.T. eller KAT) hjalp til i jordbruket.^[2] Ellers var det kursvirksomhet i leirene, for eksempel i husstell.^[2] Både for menn og kvinner ble det lagt stor vekt på kulturtilbud i tjenesten.^[2] Fra 1943 ble også arbeidstjeneste for kvinner obligatorisk.^[2]

I alt ble nærmere 50 000 menn tatt ut i arbeidstjeneste fra 1941 til 1945 ved 84 AT-leire rundt omkring i Norge.^{[trenger referanse]} KAT rekrutterte rundt 3000 kvinner til onnearbeid og annen innsats.^{[trenger referanse]}

Departementet ble lagt ned 8. mai 1945, og «Avviklingsstyret for Arbeidstjenesten» ble nedsatt og underlagt Forsvarsdepartementet. Avviklingsstyret solgte inventaret i leirene, og bygningene ble mange steder demontert og sendt til Nord-Norge til innkvartering av husløse før gjenreisningen etter krigens ødeleggelser kom i gang.

Æreskompani fra NS' arbeidstjeneste under «Statsakten» på Akershus festning, seremonien da den tyske rikskommissæren Terboven innsatte Quisling som norsk ministerpresident 2. februar 1942.
Foto: Riksarkivet
«Sveit fra Arbeidstjenesten presenterer spade» da Quisling ankommer Fornebu flyplass etter statsbesøket i Berlin i februar 1942.
Foto: Riksarkivet
Quisling hilser på Carl Frølich Hanssen på Universitetsplassen i Oslo i 1941. Ellers sees befal fra norsk og tysk arbeidstjeneste.Til høyre Axel Stang og Gulbrand Lunde, minister for folkeopplysning.
Foto: Riksarkivet
Quisling med følge hilser på brigadefører Mikal Gaalaas i en AT-leir i Nordland sommeren 1943.
Foto: Riksarkivet