Remove ads
Kjøtt er muskel- og fettvev hos mennesker og dyr.[1]
- For bandet med samme navn, se Kjøtt (band).
I dagligtale refererer det oftest til muskel- og fettvev i slaktede dyr slik det selges som mat for mennesker. Rødt kjøtt er kjøtt fra dyr som svin, storfe, sau og geit, men også viltkjøtt fra bjørn, villsvin, rådyr, hjort og elg med mer. Hvitt kjøtt er kjøtt fra dyr som kylling, kalkun og høns.
Definisjoner
Ifølge Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og Norsk Kjøtt er kjøtt definert som skjelettmuskulatur og mellomgulv med tilhørende fett og bindevev. Kjøtt finnes i tusenvis av varierende typer og fasonger, men de mest vanlige kjøttsortene i Europa og Vesten er kjøtt fra storfe, svin og forskjellige typer fugler.
Både hvitt og rødt rent kjøtt inneholder lite fett og har begge et høyt innhold av en rekke livsnødvendige næringsstoffer. Kjøtt er en viktig kilde til protein, A- og B-vitaminer og til mineralstoffene sink, selen og jern. Det norske Helsedirektoratet anbefaler at et moderat inntak av magre kjøttprodukter kan derfor med fordel inngå i kostholdet.[2] Fettinnhold og fettsyresammensetningen er imidlertid ulik i de to kjøttypene. Fettet i rødt kjøtt (kjøtt fra drøvtyggere som lam og storfe) har en større andel mettede fettsyrer enn fettet i hvitt kjøtt (fjørfe- og svinekjøtt). Derfor mener man[hvem?] at fettet i hvitt kjøtt har en gunstigere fettsyresammensetning enn rødt kjøtt.[trenger referanse]
Kjøtt fra storfe, hest, småfe og svin kan i Norge ha maksimum 25 % fett og 25 % bindevev. Kjøtt fra fjørfe, kanin m.v. kan maksimalt ha 15 % fett og 10 % bindevev. Mekanisk utbenet kjøtt (MUK) inngår ikke kjøttdefinisjonen.
Merking av kjøtt
Ansvaret for kjøttvarenes kvalitet og helsemessige sikkerhet ligger i første omgang hos den som har produsert varen. Produsenten skal på bakgrunn av sin kjennskap til produktet og hvordan det er produsert, fastsette riktig holdbarhetsdato. Produsenten har også ansvar for å gi forbrukerne informasjon om (oppbevaringsbetingelser). Det er imidlertid forbrukers ansvar å håndtere varen i tråd med informasjonen fra produsenten etter at varen er kjøpt, forhold som eks kjøletemperatur er avgjørende for at varen skal ha den holdbarheten som er angitt på pakken.
Kjøtt er lett bedervelige matvarer som skal merkes med «siste forbruksdag», ikke «best før». Det skal også være merket med oppbevaringsinformasjon/oppbevaringsanvisning. Kjøttprodukt skal merkes slik at en i størst mulig grad kan se hvilke råvarer de er fremstilt av og/eller hvilke produkt de tilhører. De må ikke ha navn som gjør at de kan forveksles med andre kjøttprodukter.
For storfekjøtt gjelder det spesielle regler for opprinnelsesmerking. Dersom varen er merket med «Opprinnelse Norge» betyr det at dyret er født, oppdrettet og slaktet i Norge. Dersom importert kjøtt kvernes til kjøttdeig i en butikk i Norge er det ikke lov å kalle produktet «norsk kjøttdeig» eller merke produktet med norsk flagg.
Remove ads
Tabellen under viser forbruket av utvalgte kjøttyper antall konsumerte kilo per innbygger, i utvalgte vestlige land i 2002.[4]
| land | Storfe/Kalv | Sau/lam | Svin | Total |
|---|---|---|---|---|
| Belgia/Luxembourg | 21,2 | 1,9 | 46,3 | 69,4 |
| Danmark | 22,7 | 1,1 | 61,7 | 85,5 |
| Frankrike | 27,0 | 4,4 | 36,1 | 67,5 |
| Norge | 20,2 | 5,5 | 23,4 | 49,1 |
| Spania | 15,3 | 6,0 | 66,1 | 87,4 |
| Storbritannia | 18,2 | 5,8 | 24,6 | 48,6 |
| Sverige | 24,3 | 0,9 | 36,1 | 61,3 |
| Tyskland | 12,6 | 1,1 | 52,9 | 66,6 |
| USA | 44,2 | 0,5 | 30,0 | 74,7 |
- Maskinelt utbenet kjøtt (MUK)
- Slakting, utbeining
- Natriumnitritt, konserveringsmiddel
- Kjøttdeig
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads