romersk keiser From Wikipedia, the free encyclopedia
Titus Flavius Vespasianus (født 30. desember 39 i Roma, død 13. september 81 i Aquae Cutiliae i Latium) var eldste sønn til Vespasian og var romersk keiser fra 79 til 81.
Titus Titvs | |||
---|---|---|---|
Født | 30. desember 39 Roma | ||
Død | 13. september 81 Aquae Cutiliae Naturlig død | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Arrecina Tertulla (62–63) (avslutningsårsak: omstridt) Marcia Furnella (63–65) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
Partner(e) | Berenike[1] | ||
Far | Vespasian[2][3] | ||
Mor | Domitilla den eldre[4][2] | ||
Søsken | Domitian[5] Domitilla den yngre | ||
Barn | Julia Flavius (mor: Marcia Furnella)[6][7] Flavia (mor: Marcia Furnella) | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Gravlagt | Augustus' mausoleum | ||
Navn før tiltredelse | Titus Flavius Vespasianus | ||
Navn som keiser: | Imperator Titus Caesar Vespasianus Augustus | ||
Regjerte | 24. juni 79 - 13. september 81 | ||
Dynasti | Flaviske | ||
Forgjenger | Vespasian | ||
Etterfølger | Domitian | ||
Se også liste over romerske keisere |
I 66 gjorde jødene opprør mot Romerriket. Keiser Nero ga Vespasian ansvaret for å knuse opprøret. Titus fulgte med til Judea som nestkommanderende. I 69 ble Vespasian utropt til keiser og overlot til Titus å fullføre beleiringen av Jerusalem, den eneste byen som fortsatt gjorde motstand.
Etter at Vespasian var blitt keiser fortsatte Titus således å kjempe mot de jødiske opprørere i Iudaea. Krigen kulminerte med at de romerske styrker erobret Jerusalem år 70, brøt ned tempelet, og rev ned resten av byen også.
På Forum Romanum i Roma ble senere reist Titusbuen på hvis innside man kan se fresker som forestiller romerske soldater bærende krigsbytte fra den jødiske krig.
Styrkene i Palestina bad Titus at han skulle ta dem med seg til Roma (eventuelt planla Titus et kuppforsøk mot sin far) men Titus vendte alene tilbake. I hovedstaden ble han og faren hyllet, og Titus ble kommandant for pretorianergarden. Han fikk poster som folketribun, censor og flere utnevnelser til konsul. Titus ble nå militært Romas sterke mann og som sådan upopulær, noe som det faktum at han i en periode hadde en kjærlighetsaffære med en syrisk kvinne bidro til.[trenger referanse] Titus forble lojal mot sin far, som han forventet seg å arve keisertittelen av.
Den 23. juni i 79, døde Vespasian. Titus tok da over makten raskt og fredelig. Han hadde dårlige relasjoner til sin bror, men var meget populær som keiser, en popularitet som ble vunnet med store offentlige utgifter som bistand til Campania etter Vesuvs utbrudd (som ødela blant annet Pompeii), gjenoppbyggingen av Roma etter den omfattende brannen i 80 og ferdigstillelsen av Colosseum (egentlig det flavianske amfiteater) som hans far hadde begynt å bygge.[trenger referanse] Innvielsen av Colosseum ble en stor fest som varte i over 100 dager.
Titus døde ung, bare 41 år gammel, og noen spekulerte på om broren Domitian hadde en finger med i spillet.[trenger referanse] Etter at hennes mann døde i 84 levde Titus eneste barn, datteren Flavia Julia, som sin onkel Domitians elskerinne.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.