Kea

«Kea» har flere betydninger.

Kea (gresk: Κέα) er en gresk øy i øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Den het Keos i antikken, men har også vært omtalt som Gia eller Tzia (gresk: Τζια), på latin Ceos. Den er en del av den regionale enheten Kea-Kythnos og øyas hovedstad, Ioulis, ligger høyt oppe i innlandet som beskyttelse mot tidligere tiders pirater. Andre betydelig landsbyer på Kia er havnebyen Korissia og fiskelandsbyen Vourkari. Etter å ha lidd under avbefolkning i mange tiår har øya blitt oppdaget av mange i Athen som et egnet lokalisering i helgene og båtturer. Befolkningen var på rundt 17 000 i 1907, men er i dag på 2 455 (2011).^[1]

Kea
Κέα
Havnen på Kea
Geografi
Plassering		Egeerhavet, Kea Channel
Øygruppe / del av		Kykladene
Areal		128,9 km²
Høyeste punkt		– (560 moh.)
Administrasjon
Land		Hellas
Periferi		Sørlige egeiske øyer
Største bosetning		Ioulis
Demografi
Befolkning		2 455 (2011)
Befolkningstetthet		19,05 innb./km²
Posisjon
Kea 37°22′N 24°12′Ø
Kea på Commons

Geografi

Flyfoto, Kea til venstre, Makronisos til høyre

Kea er den øya i Kykladene som ligger nærmest Attika, rundt en 1 time med ferge fra Lavrio, og er rundt 20 km fra Kapp Sounio foruten 60 km sørøst for Athen. Det klima er tørr og dens terreng er fjellrikt og berglendt. Kea er 19 km lang fra nord til sør og 9 km bred fra vest til øst. Den areal er 129 km² og det høyeste punktet er 560 meter over havnivået.

Kommunen Kea omfatter også øya Makronisos i nordvest.

Historie

Antikk mynt fra Kea

Det er lokalisert en bronsealderbosetning på et sted som i dag kalles Ayia Irini. Kulturen nådde høyden på slutten av minoisk og tidlig mykensk tid (1600-1400 f.Kr.).

I løpet av klassisk tid var Kea (Keos) bostedet til poeten Simonides og hans nevø Bakkylides, også lyrisk poet. I tillegg bodde også sofisten Prodikos og av legen Erasistratos. Øyboerne var kjente for å ofre til Hundestjernen (Sirius) og til guden Zevs for å gi dem kjølige havbris mens de ventet på framtoningen av stjernen om sommeren; om stjernen steg klart fram ville de gi god skjebne, men om den var skoddet eller sløret, da varslet det om sykdom og pest. Mynter fra øya på 200-tallet f.Kr. har avbildning av hunder eller stjerner med stråler, noe som indikerer viktigheten av Sirius.^[2]

I løpet av den bysantinske tiden ble det bygd mange kirker og øyas framgang økte. Kea forble bysantinsk fram til 1204 da den ble erobret av republikken Venezia i kjølvannet av ødeleggelsene fra det fjerde korstog. Den ble gjenerobret av bysantinerne under hærføreren Ikarios (Licario) i 1278. I 1296 ble den gjenerobret av venetianerne som bygde en festning på den antikke akropolis i Ioulis.

I 1527 ble Kea erobret fra venetianerne av osmanske tyrkere, og forble osmansk fram til Kea rev seg løs fra den osmanske undertrykkelsen etter den greske uavhengighetskrigen som begynte i 1821.

HMHS «Britannic», det største skipet som sank under den første verdenskrig, søsterskipet til RMS «Titanic», sank utenfor Kea i 1916.^[3]

Samfunn

• Khavouna
• Ellinika Kea
• Kato Meria
• Ioulis
• Kea by
• Korissia
• Koundouros
• Otzias
• Pisses
• Vourkari