Egeisk kultur (synonymt med Gresk bronsealder) er den betegnelsen man bruker på de tidligste sivilisasjonene i og omkring Hellas. Geografisk kan kulturen deles inn i helladisk kultur på det greske fastland, minoisk kultur på Kreta, mykensk kultur på det greske fastlandet og kykladisk kultur på øyene i Egeerhavet ved Anatolia.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker |
|
Egeisk kultur Mørke århundre
Hellenistisk tid Hellas under Roma Det bysantinske rike Det osmanske Hellas Selvstendighetskrigen Kongedømmet Borgerkrigen Militærjuntaen Den tredje republikk |
På denne tiden brukte man skriftsystemer, som språkforskere kaller linear A og linear B. Førstnevnte er den eldste skriften og er ikke tolket. Det andre skriftsystemet er blitt tolket og er en arkaisk form for gresk språk, såkalt minoisk gresk. Andre tekster er sannsynligvis skrevet på etokretisk, et eget språk som man ennå vet lite om.
Disse kulturene har etterlatt seg storslåtte kunstverk og interessant arkitektur. Man visste lite om disse kulturene før 1800-tallet. Oppdagelsen av Knossos var et stort arkeologisk gjennombrudd. Utgravninger i Mykene har også vært av stor betydning.
Periodeinndeling
Fastlandet
- Hovedartikkel: Helladisk kultur
- Tidlig helladisk EH 2800-2100 f.Kr.
- Mellom helladisk MH 2100-1500 f.Kr.
- Sen helladisk LH 1500-1100 f.Kr.
Kreta
- Hovedartikkel: Minoisk kultur
- Tidlig minoisk EM 3650-2160 f.Kr.
- Mellom minoisk MM 2160-1600 f.Kr.
- Sen minoisk LM 1600-1170 f.Kr.
Kyklades
- Hovedartikkel: Kykladisk sivilisasjon
- Tidlig kykladisk EC 3300-2000 f.Kr.
- Kastri (mellom kykladisk MC) = EH II-EH III 2500-2100 f.Kr.
- Sen kykladisk LC (sammenfaller med MM fra ca. 2000 f.Kr.)
Kykladisk kultur
Den kykladiske kulturen på Kykladene i Egeerhavet i den sene neolittiske og tidlige bronsealderen er best kjent for sine flate kvinneidoler som var skåret ut av øyas rene hvite marmor århundrer før den store midtre bronsealderkulturen («minoisk kultur») dukket opp på Kreta i sør. Disse figurene har blitt plyndret fra gravene for å tilfredsstille et blomstrende kykladisk antikvitetsmarked siden begynnelsen av det 20. århundre.
Minoisk kultur
Den minoiske kulturen (ca. 2700–1450 f.Kr.) på Kreta var den første europeiske høykultur og en utviklet bronsealdersivilisasjon som gjennom handel oppnådde stor politisk, kulturell og økonomisk innflytelse i hele den indre middelhavsregionen.
Den minoiske kulturens blomstringstid var perioden mellom år 2000 f.Kr og 1450 f.Kr, da det ble bygget store palasser en rekke steder på Kreta. I år 1450 ble Kreta rammet av jordskjelv som raserte palassene, og noen år seinere, ca. 1420 f.Kr., ble øya erobret av greske folkeslag med tilknytning til de mykenske herskerne.
Mykene
Mykensk kultur, mellom 1600 og 1100 f.Kr., har navn etter utgravingsstedet Mykene, der arkeologer første gang fant rester etter høykulturene. Arkeologer går ut fra at byen ble grunnlagt av greske folkegrupper. Imidlertid er det sannsynlig at navnet Mykene ikke opprinnelig er gresk. Byen ble trolig grunnlagt så tidlig som på 1500-tallet f.Kr.
Mykene var en svært stor by, og byggverkene tilsier at området har vært tilholdssted for en godt utviklet palasskultur. Byggestilen til festningsverket, som ble bygd i sentrum av byen en gang på 1300-tallet f.Kr., ble faktisk kalt kuklopisk av de greske etterkommerne, fordi de mente at bare kykloper kunne bygge slike festningsverk.
Minnet om den mykenske storhetstiden er overlevert gjennom de mørke århundrene i gresk historie, og en romantisk fremstilling av den mykenske perioden danner grunnlaget for de kjente greske, episke diktene, Iliaden og Odysseen, av Homer.
Man antar at greske folkegrupper innvandret Hellas omkring 1600 f.Kr. Grekernes inntog markerte en ny epoke i området, siden de utviklet en omfattende bronsealder-sivilisasjon der, som ikke gikk under før i 1200-1100 f.Kr. Denne kulturen kan sammelignes med høykulturene i Mesopotamia og Egypt, men man vet svært lite om kulturen fordi skriftspråket er enda ikke tydet.
Det man imidlertid vet, er at det var en høyt utviklet kultur med et eget skriftspråk, og en langt større utbredelse enn bare Mykene. Vi vet også at konger, og andre adelsmenn, ble gravlagt i store sirkulære gravkammer, tholoser, sammen med gullmasker, sølv og militærutstyr. Det er også funnet eksempler på mumifisering av de døde.
På et tidspunkt rundt 1100 f.Kr. brøt den mykenske kulturen sammen, og grekerne gikk inn i perioden som historikere kaller de mørke århundrene i gresk historie. Grunnen til at de ble kalt de mørke århundrene er at det ikke finnes noen skriftlige kilder fra perioden, og en har færre arkeologiske funn fra samme periode. Det eneste man vet sikkert er at befolkningsmengden brått gikk nedover.
Tidligere har den rådende teorien vært at den mykenske kulturen gikk under på grunn av invasjonen av et nytt gresk folkeslag, dorerne, men den teorien er nå underlagt stor tvil. En ser blant annet at egyptiske kilder, fra samme tidsperiode, nevner en lang rekke med uår, der avlingene sviktet, noe som blant annet førte til kriger og folkevandringer. Den mykenske nedgangen faller også sammen med en brå nedgang av en rekke sivilisasjoner i Midtøsten og Sør-Europa. Mange historikere mener at disse uårene kan settes i sammenheng med klimaendringer etter store vulkanutbrudd, og at de var direkte årsaker til den mykenske undergangen. Den teorien kan også forklare de store greske utvandringene til øyene i Egeerhavet og kysten av Lilleasia for å dyrke nytt land.
Handel
Handel ble praktisert i en viss grad svært tidlig, slik det blir bevist av distribueringen av milisk obsidian over hele egeerområdet og av nilotisk innflytelse på tidlig minoisk kunst. Kretiske fartøyer eksporterte til Milos, Egypt og det greske fastlandet. Miliske vaser kom til Kreta. Etter 1600 f.Kr. er der svært tett handel med Egypt, og egeeiske ting fant sin vei til alle kystene i Middelhavet. Ingen spor av valuta har dukket opp, utenom usikre øksehoder som var for små til å være av praktisk nytte. Standardvekter har blitt funnet i tillegg til representasjoner av støpeblokker. De egeeiske skrevne dokumentene er enda ikke bevist (ved å bli funnet utenfor område) til å være brevkorrespondanse med andre land. Representasjoner av skip er uvanlige, men flere har blitt observert på egeeiske edelstener, edelstenssegl og vaser. De er åpne fartøyer med master. Kjennskap til sjøen er bevist gjennom bruken av marine motiv i dekorasjoner.
Bevis for egeiske sivilisasjoner
Det mest representative stedet som til nå er utgravd er Knossos som ikke bare har gitt de mest varierte, men de mest kontinuerlige bevisene fra neolitikum til det klassisk sivilisasjon dukket opp. Andre viktige steder er Hissarlik, Mykene, Faistos, Hagia Triada, Tiryns, Fylakope, Palaikastro og Gournia.
Eksterne lenker
- Jeremy B. Rutter, «The Prehistoric Archaeology of the Aegean»: kronologi, historie og litteratur
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
