Karl Radek
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Karl Berngardovitsj Radek (russisk: Карл Бернга́рдович Ра́дек; opprinnelig Karol Sobelsohn; født 31. oktober 1885 i Lemberg i Galizien i Østerrike-Ungarn, død formodentlig 19. mai 1939 i Nertsjinsk i Sovjetunionen) var en polsk-russisk kommunistisk politiker.
| Karl Radek | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Karol Sobelsohn 31. okt. 1885[1][2][3][4]  Lviv[5] | ||
| Død | 19. mai 1939[2][6][7][8] (53 år) Verkhneuralsk | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, universitetslærer, journalist, revolusjonær, politisk fange | ||
| Utdannet ved | Det jagellonske universitet | ||
| Ektefelle | Larisa Reisner | ||
| Partner(e) | Larisa Reisner | ||
| Parti | Kommunistische Partei Deutschlands Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1908–1913) (avslutningsårsak: eksklusjon) Sovjetunionens kommunistiske parti Sosialdemokratiet i kongeriket Polen og Litauen (1904–1912) (avslutningsårsak: eksklusjon) | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn[9] Polen Sovjetunionen | ||
| Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet | ||
Radek var sønn av en jødisk posttjenestemann og studerte i 1902-03 jus i Krakow.
Radek sluttet seg til det russiske arbeiderpartiet i 1898 og det polsk-litauiske arbeiderpartiet, Rosa Luxemburgs parti som han ble medlem av i 1904. Deler av Polen var på dette tidspunktet underlagt det russiske imperiet.
I 1907 emigrerte han til Tyskland og ble der medlem i Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og medvirket i et par sosialdemokratiske aviser. På grunn av venstreradikal propaganda ble han ekskludert fra DPD i 1912.[trenger referanse]
Et par år før første verdenskrig ble Radek redaktør for Bremen Bürgerzeitung, et talerør for venstrefløyen i det tyske sosialdemokratiske parti. Etter at verdenskrigen brøt ut, flyktet Radek til Sveits både for å agitere mot krigsdeltakelse, og for å slippe å bli innkalt til tysk militærtjeneste.[10] I Sveits ble han i 1913 kjent med Lenin og andre bolsjeviker, og støttet deres motstand mot Clara Zetkin.[11]
I 1917 reiste han i lag med Lenin og 26 andre bolsjeviker gjennom Tyskland i det berømte forseglede tyske toget,[12] men gikk av i Stockholm for å ta seg av bolsjevikenes internasjonale forbindelser. Først etter oktoberrevolusjonen dro han til Petrograd og fikk ansvar for bolsjevikisk utenlandspropaganda. Radek deltok også i Trotskijs delegasjon til Brest-Litovsk-forhandlingene. Han var en av motstanderne av denne fredsavtalen.[13]
Etter det tyske keiserdømmets sammenbrudd ble Radek i 1918 stasjonert i Berlin sammen med Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht, Clara Zetkin, Leo Jogiches og Franz Mehring for å hjelpe til med opprettelsen av det tyske kommunistparti.[14] I stedet ble han arrestert og klarte så vidt å unnslippe etter drapene på Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht. Under revolusjonsforsøket i Tyskland i 1923 var han tilbake i Berlin. Selv om han mante til forsiktighet fordi han ikke trodde tiden var moden for en tysk revolusjon, fikk han skylden for fiaskoen. Han ble ikke gjenvalgt til sentralkomiteen, og dessuten utestengt fra Kominterns europeiske avdelinger. Dette hadde også å gjøre med at han tidlig sluttet seg til kretsen rundt Trotskij (Den Forente Opposisjonen) som var i konflikt med Stalin og hans tilhengere. I 1925 ble Radek utnevnt til rektor for Sun Yat-sen-universitetet i Moskva.[15]
Som Kominterns utsending i Norge uttrykte Radek i desember 1922 ønske om å se Erling Falk kastet i graven med «knuste knokler». Han hadde rett i at Falk, i likhet med Martin Tranmæl, var et samlingspunkt for den norske opposisjonen mot Moskva.[16]
Etter ett år som rektor ble Radek ekskludert fra partiet i 1927 og forvist til Uralfjellene.[17] Etter to år uttrykte han sin anger og fikk partimedlemskapet tilbake i 1930. Radek som i 1923 hadde skrevet essayet «Trotskij, seierens organisator», deltok nå i Stalins hets mot Trotskij og bolsjevikisk tradisjon. Samme år ble han ansatt som utenriksredaktør i avisen Izvestija. Han var også involvert i utarbeidelsen av Sovjetunionens nye grunnlov, men før den var ferdig, ble han arrestert og anklaget for forræderi.
I januar 1937 under den andre Moskvaprosessen erklærte han seg skyldig i den falske anklagen som ble reist mot ham. I motsetning til sine medtiltalte som ble henrettet, slapp Radek med en dom på ti års fengsel, trolig fordi han selv hadde vært med til å utarbeide anklager mot andre. I 1941 sirkulerte rykter om at han var satt fri for å skrive anti-tysk propaganda,[18] men han ble aldri sett igjen, og det ble hevdet at han var drept av en kriminell medfange i en konsentrasjonsleir ved Jakutsk under andre verdenskrig.[19] Senere fremkom at han ble myrdet av NKVD på ordre av Berija.[20]
Radek ble rehabilitert av sovjetisk høyesterett i 1988.[21]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
