Kaprolat

«Kaprolat» var sammen med den nærliggende stillingen «Hasselmann»^[3], tyske betegnelser på stillinger, på hver sin kolle, i det østlige Karelen på russisk side av grensen under andre verdenskrig. Stillingene lå vest for den lille karelske byen Louhi. I en sovjetisk offensiv i juni 1944 ble rundt 120 norske frontkjempere drept og 23 døde i sovjetisk fangenskap. Dette tapet, totalt rundt 143, er det største tapet som har rammet en norsk landstridsavdeling noensinne^[2].

Slaget om Kaprolat og Hasselmann
Konflikt: Den finske fortsettelseskrigen, andre verdenskrig
Dato 25-26 juni 1944 Sted Karelia i Sovjetunionen 66°08′N 31°56′Ø Resultat Sovjetisk seier
Stridende parter
Tyskland	Sovjetunionen
Kommandanter og ledere
Matthias Kleinheisterkamp	Nikita Petrovic Ivanov
Styrker
ca. 200 mann	5 000 mann [1]
Tap
143 hvorav 120 drept[2] og 23 døde i fangenskap[1]	minst 364 drept [2]

Kaprolat og Hasselmannhøyden lå ved de store innsjøene vest for teksten White Sea

Kampene ved Kaprolat 1944

På Kaprolat og Hasselmann var det rundt 200 nordmenn, og av disse ble 117 norske frontkjempere meldt savnet eller drept i kamp da de tjenestegjorde i Waffen-SS-enheten SS-skijegerbataljon Norge og ble nedkjempet av Den røde armé på disse to stedene i dagene 25. og 26. juni 1944. Det sovjetiske angrepet ble innledet 25. juni etter at SS-styrkene hadde kunnet observere at de sovjetiske styrkene bygget en vei gjennom det myrete området ved hjelp av kavler – tømmer lagt ut i det myrete landskapet opp mot stillingene.

Da Waffen SS-styrkene skjønte at de var i ferd med å bli nedkjempet, forsøkte en gruppe å slippe unna gjennom utbrudd mot sør i retning av de andre tyske stillingene på Hasselmannhøyden, men svært få lyktes i dette. Andre prøvde å gjemme seg i skogen for senere å gå mot nord/vest. Denne gruppen lyktes etter tolv dagers vandring gjennom skogen å nå støttepunktet Sasjajek.

Rundt 40 norske frontkjempere skal ha blitt tatt som krigsfanger av de sovjetiske styrkene.

Etter kampene

Femten norske krigsfanger fra Kaprolat-kampene returnerte til Norge i perioden mellom høsten 1945 og oktober 1953. Fra russiske kilder blir det opplyst at de hadde tilfangetatt 48 soldater etter kampene.

Området forble avstengt etter kampene og i hele etterkrigstiden som en del av grenseområdene mot Finland. De falne soldatene ble ikke begravet og har til dels ligget fremme i dagen siden. Etter Sovjetunionens fall er det blitt tatt initiativ for å bringe levningene etter de norske frontkjemperne hjem til Norge. Professor Stein Ugelvik Larsen ved Universitetet i Bergen leder den såkalte Kaprolatkomiteen som arbeider med å identifisere levningene etter de norske SS-soldatene. Arbeidet finansieres blant annet av det norske utenriksdepartement med én million kroner.^{[trenger referanse]}

Se også

• Glemt soldat

• Wolfgang Windingstad

Referanser

1. Veum (2009)
2. Arneberg (1993)
3. Faksimile av dagsordre, tyske styrker 25. juli 1944 Arkivert 14. september 2013 hos Wayback Machine.

Litteratur

• Arneberg, Sven T; Tragedie i Karelen, Grøndal og Deryers Forlag AS, 1993; ISBN 82-504-2035-7
• Veum, Eirik; De som falt, Vega Forlag AS, 2009; ISBN 978-82-8211-288-8
• Senje, Sigurd; Glem soldat, Pax Forlag AS, 2008; ISBN 978-82-530-3385-3

Eksterne lenker

• Norske digitale kilder 1940-1945
• Bilder av området fra 2003 og 2005
• «Per Kleppe: Vil få hjem sin døde bror», Adressa 11. desember 2006 Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine.
• «Etter 66 år fikk Per Kleppe begravet broren sin», Dagbladet 1. februar 2010
• Flere hundre frontkjempere savnet, NRK 8. mars 2008
• «Møtte døden i myrhull», Aftenposten 2. august 2008 - med kart over området
• «Har trolig funnet norsk SS-soldat», Aftenposten 4. november 2008
• «Ligger fortsatt på slagmarken», NRK Brennpunkt 24. februar 2009
• «Ti norske SS-soldater falt her», Aftenposten 17. september 2009
• «Dødsmarken i Karelen»
• «65 år siden det fatale slaget i finsk Karelen»

Portal: Andre verdenskrig

Autoritetsdata