Kanalen (Trondheim)

Kanalen
Land	Norge
	; Kanalen; 63°26′07″N 10°23′53″Ø

Kanalen er en kanal i Trondheim. Den går inn fra Trondheimsfjorden øst for Skansen og går i nordøstlig og østlig retning mot Nidelva. Kanalen går sør for Brattøra og nord for Midtbyen og består av Vestre kanalhavn vest for Ravnkloa, Østre kanalhavn fra Ravnkloa til Jernbanebrua og Gryta mellom Jernbanebrua og Nidelva.

Quick Facts Land ...

Close

Sør for Kanalen går Fjordgata fra Nidelva bort til Ravnkloa, med ei bryggerekke. Ravnkloa er et tradisjonsrikt sted for salg av fisk og annen sjømat, og det går båt ut til Munkholmen derfra. Vest for Ravnkloa er Sandgata den gata som går nærmest Kanalen.

På Brattøra ligger, fra øst mot vest, veiene og kaiene Gryta og Fosenkaia langs Østre kanalhavn. Så kommer Ravnkloløpet, som er en liten kanal som går ut i fjorden rett over for Ravnkloa. Vest for den ligger Vestre kanalhavn.

Det går fire bruer over Kanalen: to veibruer, ei jernbanebru og ei gang- og sykkelbru. Brattørbrua, som er den østligste, er ei rullebru med bevegelige bruklaffer, og har en seilingshøyde på 5,3 meter. Jernbanebrua er ei klaffebru som går over Kanalen i forlengelsen av Søndre gate og bort til Trondheim sentralstasjon. Skansenbrua er ei klaffebru på Dovrebanen, nord for den, ved småbåthavna i Skansen, går Svingbrua som er ei gang- og sykkelbru som svinges til side for å åpne for båttrafikk.^[1] Brua åpnes for båttrafikk ca. 1500 ganger i året.^[2] Skansentunnelen fører Nordre avlastningsvei og riksvei 706 under Kanalen.

Nidelva var fra gammelt av havn for Trondheim, noe de gamle bryggerekkene fortsatt viser. Tillerraset i 1816 førte mye løsmasser ned Nidelva og gjorde den grunnere og dermed mindre egnet for skipsfart. Etter oppmudring utover 1800-tallet fikk Brattøra, som opprinnelig var ei lita sandøy vest for utløpet av Nidelva, dagens utforming.

I 1825 ble det bygd ei kai der Skansen stasjon nå ligger. Kaia, som ble kalt Langbrua, ble etter en utvidelse i 1838 den viktigste kaia for passasjertrafikk i Trondheim. Enten la passasjerskipene og -båtene til kai der, eller passasjerene ble rodd til og fra skip ute på fjorden.

Tollkasserer Aage Claudius Schult tok i 1840 til orde for å bygge en molo mot fjorden for å bedre havneforholdene for mindre båter. Grossererne som hadde brygger langs Nidelva kjempet imot dette, men planen ble etter hvert vedtatt av bystyret. I 1853 gikk også statlige myndigheter med på planen. Kanalen ble utgravd, men var ennå for grunn.

Stadsingeniør Carl Adolf Dahl lanserte nye havneplaner, og i 1876 vedtok bystyret en ny havneplan slik at Meråkerbanen og Størenbanen kunne legges til det oppmudrede område på over 200 mål nord for byen (Brattøra). Trondheim havn ble utbygd i perioden 1878–1902 med Dahl som utbygningsleder fram til 1887. I 1921 ble også Dovrebanen lagt til Brattøra.^[3]